Innholdsfortegnelse
16 relasjoner: Atomsymbol, Carl Auer von Welsbach, Elektronegativitet, Elektronskall, Ildstål, Kovalent radius, Liste over grunnstoffer, Liste over grunnstoffer med uorganiske forbindelser, Monazitt, Neodym, Oppdagelser av grunnstoff, Periodesystemet, PR, Sjeldne jordarter, Tennstål, 59 (tall).
Atomsymbol
Et atomsymbol eller kjemisk symbol er en forkortelse for navnet til et grunnstoff.
Carl Auer von Welsbach
Carl Auer von Welsbach, også kjent som Carl Freiherr Auer von Welsbach, (født 1. september 1858 i Wien i Østerrike, død 4. august 1929 i Mölbling) var en østerriksk kjemiker og oppfinner.
Se Praseodym og Carl Auer von Welsbach
Elektronegativitet
Elektronegativitet er atomer og grunnstoffers egenskap til å trekke til seg felles elektroner – dvs.
Se Praseodym og Elektronegativitet
Elektronskall
det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.
Ildstål
Eksempler på ildstål fra romertid frem til middelalderen. Ildstål eller fengstål er en legering av jern og karbon (stål) eller andre stoffer som gjør at spon som blir skrapt av overflaten vil antennes av friksjonsvarmen og danne gnister.
Kovalent radius
Et atoms kovalente radius er definert som halvparten av lengden til en kovalent binding mellom atomet og et atom av samme type.
Se Praseodym og Kovalent radius
Liste over grunnstoffer
Dette er en liste over kjemiske grunnstoffer sortert etter atomnummer og fargekodet etter kjemisk serie i periodesystemet.
Se Praseodym og Liste over grunnstoffer
Liste over grunnstoffer med uorganiske forbindelser
Liste over grunnstoffer med uorganiske forbindelser.
Se Praseodym og Liste over grunnstoffer med uorganiske forbindelser
Monazitt
Monazitt-(Ce) krystall fra Landsverk 1 gruve på Evje, som ble preparert ut av biotitt og feltspat. Krystalltegning av monazitt. De blå tall er flater som ligger bak på krystallet. Mineralet monazitt er et rødbrunt fosfat (fargen kan variere fra gul til brun) som inneholder sjeldne jordmetaller, og er en viktig kilde til produksjon av thorium, lantan og cerium.
Neodym
Neodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Nd og atomnummer 60.
Oppdagelser av grunnstoff
Oppdagelsen av grunnstoffene vi kjenner til i dag er her presentert i kronologisk rekkefølge.
Se Praseodym og Oppdagelser av grunnstoff
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Se Praseodym og Periodesystemet
PR
PR, Pr eller pr har flere betydninger.
Sjeldne jordarter
Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle. Eksempler på ren metallisk yttrium. Eksempler på oksider av sjeldne jordarter. Prisen av neodymiumoksid under den sjeldne jordartskrisen Sjeldne jordarter, også kjent som Rare Earth Elements (REE) på engelsk, er en gruppe grunnstoffer bestående av de 15 lantanoider, yttrium og scandium.
Se Praseodym og Sjeldne jordarter
Tennstål
thumb Tennstål, også auermetall eller ferrocerium, er en type ildstål der metallet ikke er stål, men en legering bestående av jern og opptil 65 % tilsetningsmetaller, særlig cerium, og som brukes til å gjøre opp ild.
59 (tall)
59 (femtini, også skrevet niogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 58 og kommer før 60.
Også kjent som Praseodymium.