Innholdsfortegnelse
11 relasjoner: Daimon, Dionysos, Esquilinhøyden, Hagenisse, Hermafroditos, Interpretatio graeca, Lotustre, Min (gud), Priapisme, Silenos, Urindoeuropeisk religion.
Daimon
Kentaur og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i relieff på en romersk sarkofag fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i kristen sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd». hell og lykke i gresk mytologi. Tykhon ble betegnet som ''daimon agathos'', det vil si en «god ånd».
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Esquilinhøyden
Esquilinhøyden (italiensk: Monte Esquilino) er en av Romas syv høyder.
Hagenisse
Hagenisse (tysk: gartenzwerg, «hagedverg»; engelsk: garden gnome) er en malt figur, ofte i keramikk, som brukes som pynt i en hage.
Hermafroditos
Hermafroditos (gresk: Ἑρμαφρόδιτος), var i henhold til gresk mytologi det tvekjønnede avkommet til Hermes og Afrodite.
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Se Priapos og Interpretatio graeca
Lotustre
Planten ''Diospyros lotus'' er blitt fremmet som planten som antikken omtalte som ''lōtós''. Lotustreet (gresk: λωτός, lōtós) er i henhold til gresk mytologi en plante som bærer en frukt skal ha gitt en behagelig døsighet.
Min (gud)
Min (gammelegyptisk: mnw, også transkribert som Menew, Menu, Amsu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud for seksualitet og reproduksjon.
Priapisme
Priapisme er en tilstand med vedvarende ereksjon av penis uten verken fysisk, psykologisk eller erotisk stimulering, ofte ledsaget av tiltagende smerte.
Silenos
Den drukne Silenos, romersk skulptur fra 100-tallet e.Kr. (Louvre) Silenos (gresk Σειληνός) var en gammel gresk jordbruksguddom, en gud for dansen i vinpressen, som etter hvert ble en gud for fyll og drukkenskap.
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s.
Se Priapos og Urindoeuropeisk religion
Også kjent som Priapus.