Raskere tilgang enn browser!
9 relasjoner: Alastair Denniston, Dillwyn Knox, Første verdenskrig, Frank Adcock, James Alfred Ewing, Nigel de Grey, William Clarke (kryptograf), William Montgomery, William Reginald Hall.
Alastair Denniston
Alexander «Alastair» Guthrie Denniston (født 1. desember 1881 i Greenock i Renfrewshire, død 1. januar 1961 i Lymington i Hampshire) var en britisk kodeknekker i Room 40, første leder av Government Code and Cypher School (GC&CS) samt en landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Ny!!: Room 40 og Alastair Denniston · Se mer »
Dillwyn Knox
Alfred Dillwyn «Dilly» Knox (født 23. juli 1884, død 27. februar 1943) var en av de første britiske kodeknekkere ved det sentrale britiske signaletterretningstjenestestedet Bletchley Park.
Ny!!: Room 40 og Dillwyn Knox · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Room 40 og Første verdenskrig · Se mer »
Frank Adcock
Frank Ezra Adcock (1886–1968) var en britisk klassisk historiker som var professor i oldtidshistorie ved Universitetet i Cambridge mellom 1925 og 1951.
Ny!!: Room 40 og Frank Adcock · Se mer »
James Alfred Ewing
James Alfred Ewing (født 27. mars 1855 i Dundee, død 7. januar 1935) var en britisk fysiker og ingeniør, best kjent for sitt arbeid på de magnetiske egenskapene til metaller og, i særdeleshet, for oppdagelsen av, og oppfinnelse av ordet, hysterese.
Ny!!: Room 40 og James Alfred Ewing · Se mer »
Nigel de Grey
Nigel de Grey (født 27. mars 1886, død 25. mai 1951 i London) var en britisk kryptoanalytiker.
Ny!!: Room 40 og Nigel de Grey · Se mer »
William Clarke (kryptograf)
William Francis «Nobby» Clarke (født 1883, død 1961) var en britisk etterretningoffiser og kryptograf som deltok i første og andre verdenskrigene.
Ny!!: Room 40 og William Clarke (kryptograf) · Se mer »
William Montgomery
William Montgomery (født 1871, død 1930) var en presbyteriansk pastor og britisk kryptoanalytiker (kodeknekker) som arbeidet i Room 40 under første verdenskrig.
Ny!!: Room 40 og William Montgomery · Se mer »
William Reginald Hall
Portrett av William Reginald Hall fra 1917 malt av Francis Dodd. William Reginald Hall (født 28. juni 1870 i Britford i Wiltshire i England, død 22. oktober 1943 i London) var en britisk marineoffiser, politiker og admiral.
