Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Septimania

Index Septimania

Septimania i 537 Septimania (fransk: Septimanie; oksitansk: Septimània; katalansk: Septimània) var den vestlige regionen av den romerske provinsen Gallia Narbonensis i dagens Frankrike som hadde kommet inn under herredømmet til vestgoterne i 462 da Septimania ble avstått til deres konge Teoderik II.

Åpne i Google Maps

Innholdsfortegnelse

  1. 34 relasjoner: Al-Hurr, Østgotere, Balti-dynastiet, Brunhilda av Austrasia, Carcassonne, Catalonias historie, Chintila, Det vestgotiske rike, Frankere, Frankerriket, Gallia, Gallia Narbonensis, Goiswinta, Guntram, Judith av Bayern, Karl den store, Karl Martell, Klotar I, Klotar II, Kongeriket Frankrike, Ludvig den fromme, Marca Hispanica, Merovingere, Narbonne, Reccared I, Sisenand, Slaget ved Poitiers, Slaget ved Vouillé, Teodebert I, Teoderik II av vestgoterne, Vandaler, Vestgotere, Vestromerriket, Villeneuve-lès-Maguelone.

Al-Hurr

Al-Hurr ibn Abd ar-Rahman ath-Thaqafi (arabisk: الحر بن عبد الرحمن الثقافي) var en hersker fra Umayyad-dynastiet som styrte den muslimske provinsen Al-Andalus fra 716 til 718.

Se Septimania og Al-Hurr

Østgotere

250px Østgoterne, også kalt Ostrogoterne, var en av de to hovedstammene av goterne, den andre var vestgoterne («visigoterne»).

Se Septimania og Østgotere

Balti-dynastiet

Alarik II, maleri av Carlos Esquivel y Rivas, 1856. Balti-dynastiet (baltungene, balthingere, eller balt(h)ene) var en herskerslekt hos vestgoterne, et germansk folkeslag som var i strid med Romerriket i dets nedgangstid i vest.

Se Septimania og Balti-dynastiet

Brunhilda av Austrasia

Brunhilda (født ca. 543 i det vestgotiske rike, henrettet 613 i Renève) var dronning av det frankiske riket Austrasia ved sitt ekteskap med merovingerkongen Sigibert I. I sin lange og kompliserte karriere styrte hun det østligste av de frankiske kongerikene Austrasia og Burgund i tre perioder som regent for sin sønn Childebert II fra 575 til 583; sin sønnesønn Teodebert II fra 595 og til 599; og deretter sin sønnesønns sønn Sigibert II fram til 613.

Se Septimania og Brunhilda av Austrasia

Carcassonne

Carcassonne (oksitansk: Carcassona) er en befestet by i den sydfranske regionen Occitanie og er administrasjonssentrum (préfecture) i departementet Aude.

Se Septimania og Carcassonne

Catalonias historie

romersk akvedukt i Tarragona De katalanske Pyreneene ''La Seu Vella''-katedralen i Lleida Catalonias historie strekker seg tilbake til steinalderen da området ble befolket i perioden paleolitikum.

Se Septimania og Catalonias historie

Chintila

Chintila, her en statue fra Jardines del Retiro de Madrid, på et populært sted kalt ''El paseo de las estatuas''. Chintila (død 20. desember 639) var vestgoternes konge i Spania fra 636 til 639.

Se Septimania og Chintila

Det vestgotiske rike

Gullmynt med avbildning av den vestgotiske kong Leovigild (?); 568-586. Den største utstrekningen til det vestgotiske rike, ca. 500; vist i oransje, områder tapt etter slaget ved Vouille vist i lys oransje. Det vestgotiske kongerike (latin: Regnum Gothorum) var et kongedømme som i utstrekning utgjorde hva som i dag er sørvestlige Frankrike og den iberiske halvøy (Spania og Portugal) som eksisterte fra 400- til 700-tallet.

Se Septimania og Det vestgotiske rike

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Se Septimania og Frankere

Frankerriket

Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.

Se Septimania og Frankerriket

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Se Septimania og Gallia

Gallia Narbonensis

Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», fra dens fremste bosetning) Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew, red.

Se Septimania og Gallia Narbonensis

Goiswinta

Goiswintha eller Goisuintha (født ca. 530, død 589) var dronning av det vestgotiske kongeriket i Hispania og Septimania.

Se Septimania og Goiswinta

Guntram

Guntram (født ca. 545, død 28. mars 592) var frankisk konge av Burgund og Orléans fra 561 til sin død i 592.

Se Septimania og Guntram

Judith av Bayern

Judith av Bayern (født 795, død 19. april 843) var en tysk-romersk keiserinne og dronning av Franken.

Se Septimania og Judith av Bayern

Karl den store

Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.

Se Septimania og Karl den store

Karl Martell

Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.

Se Septimania og Karl Martell

Klotar I

Klotar I (født ca. 497, død 29. november 561), på fransk også omtalt som «den gamle» (le Vieux), var konge av frankerne, og en av de fire sønnene til Klodvig I fra merovingerdynastiet.

Se Septimania og Klotar I

Klotar II

Klotar II (født 584, død 18. oktober 629), også kalt «den store» (le Grand) eller «den unge» (le Jeune), var konge av Neustria og fra 613 frankernes enekonge.

Se Septimania og Klotar II

Kongeriket Frankrike

Kongeriket Frankrike (fransk: Royaume de France), var et monarki i Vest-Europa fra middelalderen av fram til 1700-tallet.

Se Septimania og Kongeriket Frankrike

Ludvig den fromme

Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt.

Se Septimania og Ludvig den fromme

Marca Hispanica

Kart over grevskapene i Marca Hispanica. Marca Hispanica, eller «Spanske mark» var en buffersone under provinsen Septimania som ble oppretta av Karl den store i 795 som en forsvarsbarriere mellom Umayyad-maurerne i Al-Andalus og Frankerriket.

Se Septimania og Marca Hispanica

Merovingere

Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.

Se Septimania og Merovingere

Narbonne

Narbonne er en kommune i departementet Aude i regionen Occitanie sør i Frankrike.

Se Septimania og Narbonne

Reccared I

Reccared I (født ca 559, død 21. desember 601) var vestgoternes konge, og hersket fra 586 til sin død i 601.

Se Septimania og Reccared I

Sisenand

Sisenand (spansk: Sisenando, død 12. mars 636 i Toledo) var vestgoternes konge i Spania fra 631 til 636.

Se Septimania og Sisenand

Slaget ved Poitiers

Slaget ved Poitiers (også kalt slaget ved Tours, må ikke forveksles med slaget ved Poitiers i 1356) ble utkjempet den 10. oktober 732 mellom styrkene til frankernes Karl Martell og en muslimsk invasjonsarmé ledet av Abdul Rahman Al Ghafiqi mellom byene Tours og Poitiers i Frankrike.

Se Septimania og Slaget ved Poitiers

Slaget ved Vouillé

Slaget ved Voillé eller Campus Vogladensis ble utkjempet i de nordlige grenseområdene til det vestgotiske territoriet, på et lite sted nær Poitiers, Gallia, våren 507 mellom frankerne ledet av Klodvig og vestgoterne til Alarik II, erobreren av Hispania.

Se Septimania og Slaget ved Vouillé

Teodebert I

Teudebert I (fransk: Thibert eller Théodebert) (født ca. 500, død 547/548) var frankisk konge av i Metz og Reims, eller også kalt for Austrasia fra 533 og til sin død i 548.

Se Septimania og Teodebert I

Teoderik II av vestgoterne

Teodorik II (spansk Teodorico, død januar 466 i Tolosa) myrdet sin eldre bror Torismund for å bli vestgoternes konge i 453.

Se Septimania og Teoderik II av vestgoterne

Vandaler

Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.

Se Septimania og Vandaler

Vestgotere

Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.

Se Septimania og Vestgotere

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Se Septimania og Vestromerriket

Villeneuve-lès-Maguelone

left Villeneuve-lès-Maguelone er en kommune i departementet Hérault i regionen Occitanie sør i Frankrike.

Se Septimania og Villeneuve-lès-Maguelone