Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Akvedukt, As (mynt), Augustus, Commodus, Didius Julianus, Domitian, Indias historie, Kleopatra, Marcus Aurelius, Marius’ militærreformer, Markion, Nikomedeia, Plinius den eldre, Pretorianergarden, Romersk handel med India, Saturntempelet, Seneca den yngre, Tiberius, Vestalinnene.
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Ny!!: Sestertius og Akvedukt · Se mer »
As (mynt)
As eller assarius (latin, flertall: assēs eller assari, gresk: ἀσσάριον (assarion)) var en bronse- og senere også kobber-mynt som var i bruk i Romerriket.
Ny!!: Sestertius og As (mynt) · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Sestertius og Augustus · Se mer »
Commodus
Commodus (latin: Marcus Aurelius Commodus Antoninus Augustus; født 31. august 161, død 31. desember 192) var romersk keiser fra 180 til 192.
Ny!!: Sestertius og Commodus · Se mer »
Didius Julianus
Didius Julianus (latin: Marcus Didius Severus Iulianus Augustus; født 30. januar 133, død 1. juni 193) var romersk keiser i tre måneder i året 193.
Ny!!: Sestertius og Didius Julianus · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Sestertius og Domitian · Se mer »
Indias historie
Indias historie startet med Indussivilisasjonen som spredte seg og blomstret i den nordvestlige delen av det indiske subkontinent fra ca.
Ny!!: Sestertius og Indias historie · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Sestertius og Kleopatra · Se mer »
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Ny!!: Sestertius og Marcus Aurelius · Se mer »
Marius’ militærreformer
Resultatet av Marius' reformer var en godt trent, stilmessig og forent yrkeshær. Ørnen (''aquila''), som var kjennetegnet til den romerske legionen, og som nazistene under andre verdenskrig adopterte, ble standardisert under Marius. Marius' militærreformer i 107 f.Kr. var en rekke militære reformer av den romerske hæren som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius under den romerske republikk.
Ny!!: Sestertius og Marius’ militærreformer · Se mer »
Markion
Markion av Sinop (gresk: Μαρκίων Σινώπης; født ca 85, død ca. 160) var en betydningsfull figur i tidlig kristendom, og kjent som grunnleggeren av en kristen bevegelse som hadde en del likhetstrekk med gnostisismen.
Ny!!: Sestertius og Markion · Se mer »
Nikomedeia
Kart med lokaliseringen av Nikomedeia. Nikomedeia (gresk: Νικομήδεια, Nikomedeia; tyrkisk: İzmit) var en antikk gresk by i Anatolia i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Sestertius og Nikomedeia · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Sestertius og Plinius den eldre · Se mer »
Pretorianergarden
Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.
Ny!!: Sestertius og Pretorianergarden · Se mer »
Romersk handel med India
Den romerske handelen med India ifølge ''Periplus Maris Erythraei,'' 1. århundre. Romersk handel med India foregikk i begynnelsen med karavaner via Anatolia og Persia, men riktignok i svært liten skala i forhold til senere tider, og senere gjennom sørlige handelsruter via Rødehavet og Indiahavet fra Augustus' tid.
Ny!!: Sestertius og Romersk handel med India · Se mer »
Saturntempelet
Saturntempelet på Forum Romanum. Saturntempelet befinner seg på Forum Romanum i Roma.
Ny!!: Sestertius og Saturntempelet · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Sestertius og Seneca den yngre · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Sestertius og Tiberius · Se mer »
Vestalinnene
Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890. Vestalinnene (latin: Vestālēs, entall Vestālis) var prestinner for Vesta, gudinne for arnen, i antikkens Roma.
Ny!!: Sestertius og Vestalinnene · Se mer »
