Raskere tilgang enn browser!
17 relasjoner: Augustus, Fraates IV av Partia, Harran (Mesopotamia), Julius Cæsar, Kontakt mellom Kina og Romerriket, Krigføring i oldtiden, Macrinus, Marcus Licinius Crassus, Orodes II av Partia, Osroes I av Partia, Pakores I av Partia, Peri tes Syries theou, Perserriket, Pompeius, Rostam, Scutum (skjold), Tiberius.
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Augustus · Se mer »
Fraates IV av Partia
Fraates IV (persisk: فرهاد چهارم; gresk: Φραατησ) var konge av Partia fra 37 f.Kr.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Fraates IV av Partia · Se mer »
Harran (Mesopotamia)
Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Harran (Mesopotamia) · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Julius Cæsar · Se mer »
Kontakt mellom Kina og Romerriket
Kontakt mellom Kina og Romerriket startet først indirekte i det andre århundret f.Kr., men kontakten vokste med Zhang Qians sendeferder på vegne av det kinesiske Han-dynastiet i Sentral-Asia og Partia, med kinesiske militære ekspedisjoner i Sentral-Asia, og til slutt med den kinesiske generalen Ban Chaos forsøk på å sende en utsending til Roma rundt år 100 e.Kr.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Kontakt mellom Kina og Romerriket · Se mer »
Krigføring i oldtiden
Med krigføring i oldtiden menes krigføring i perioden fra historiens begynnelse frem til slutten på antikken.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Krigføring i oldtiden · Se mer »
Macrinus
Macrinus (latin: Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus; født ca. 165, død juni 218) var romersk keiser fra 217 til 218.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Macrinus · Se mer »
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Marcus Licinius Crassus · Se mer »
Orodes II av Partia
Orodes II (persisk: ارد دوم; også omtalt som Hyrodes Anaridius) var konge av Partia fra 57 f.Kr.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Orodes II av Partia · Se mer »
Osroes I av Partia
Osroes I (partisk: Khusraw; gresk: Ορωδησ, Kosroes) var konge av deler av Partia fra 109 til 129, med et kortvarig avbrudd mellom 116 og 117.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Osroes I av Partia · Se mer »
Pakores I av Partia
Pakores (persisk: پاکور دوم; gresk: Πακοροσ; født ca. 63 f.Kr., død 38 f.Kr.) var prins av Partia og muligens medkonge sammen med sin far Orodes II for i det minste en del av hans fars styre.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Pakores I av Partia · Se mer »
Peri tes Syries theou
Peri tes Syries theou (gresk: Περὶ τῆς Συρίης θεοῦ «Angående den syriske gudinne»), men er kanskje mer kjent ved den konvensjonelle latinske tittelen De Dea Syria.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Peri tes Syries theou · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Perserriket · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Pompeius · Se mer »
Rostam
Rostam sørger overSohrab. Persisk miniatyr. '''Naqsh-e Rostam I''' Rostam (persisk رستم) er en iransk helt og hovedperson i det persiske nasjonaleposet Shahnameh (Kongeboken).
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Rostam · Se mer »
Scutum (skjold)
Scutum (flertall: scuta) er det latinske ordet for skjold, men i nyere tider er begrepet vanligvis assosiert med det rektangulære, halvsylindriske kroppsskjoldet båret av romerske legionærer.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Scutum (skjold) · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Slaget ved Carrhae og Tiberius · Se mer »
