Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Akheloos, Asklepios, Dan (Jakobs sønn), De tolv olympiske guder, Demeter, Erinyer, Filip II av Makedonia, Greske havguder, Helena, Herennios fra Byblos, Kassandra, Kerberos, Kleopatra, Ktoniske guder, Lamia (mytologi), Midgardsormen, Okeanos, Olympias, Ouroboros, Satan, Slange (andre betydninger), Slanger, Tredje Baruk, Triptolemos, Urindoeuropeisk religion, Vesuv.
Akheloos
Akheloos (gresk: Ἀχελῷος, Achelōos) var i henhold til gresk mytologi en beskyttende guddom av «sølvsusende» elven Akheloos, som han ga navn til.
Ny!!: Slange (symbol) og Akheloos · Se mer »
Asklepios
Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune, 2004 Asklepios (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i gresk mytologi guddommen for medisin og helbredelse.
Ny!!: Slange (symbol) og Asklepios · Se mer »
Dan (Jakobs sønn)
Slange som symbol på Dans stamme, fra et dørskilt i Jerusalem Dan (hebraisk:, «Dom» eller «Han dømmer») var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den første sønnen til patriarken Jakob med Bilha.
Ny!!: Slange (symbol) og Dan (Jakobs sønn) · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Slange (symbol) og De tolv olympiske guder · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Slange (symbol) og Demeter · Se mer »
Erinyer
Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Harper, Douglas: i: Online Etymology Dictionary.
Ny!!: Slange (symbol) og Erinyer · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Slange (symbol) og Filip II av Makedonia · Se mer »
Greske havguder
Greske havguder var mangfoldige i henhold til gresk mytologi, og filosofen Platon bemerket at grekere var som frosker som satt rund en dam — deres mange byer lå langs kysten av Middelhavet fra det greske fastlandet til Anatolia, Libya, Sicilia og sørlige Italia.
Ny!!: Slange (symbol) og Greske havguder · Se mer »
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Ny!!: Slange (symbol) og Helena · Se mer »
Herennios fra Byblos
Herennios (eller Filon) kom fra Byblos, viss havn er sagt å være en av de eldste i verden, mer enn 5000 år gammel. Herennios fra Byblos (latin Herennius; også kalt Filon fra Byblos) (født ca. 64, død 141 e.Kr.) var en fønikisk oldtidsforfatter av grammatikalske, leksikalske og historiske verker på gresk.
Ny!!: Slange (symbol) og Herennios fra Byblos · Se mer »
Kassandra
Kassandra (gresk: Κασσάνδρα) var i gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe.
Ny!!: Slange (symbol) og Kassandra · Se mer »
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Ny!!: Slange (symbol) og Kerberos · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Slange (symbol) og Kleopatra · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Slange (symbol) og Ktoniske guder · Se mer »
Lamia (mytologi)
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.
Ny!!: Slange (symbol) og Lamia (mytologi) · Se mer »
Midgardsormen
Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) i den norrøne mytologien er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard).
Ny!!: Slange (symbol) og Midgardsormen · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Slange (symbol) og Okeanos · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Slange (symbol) og Olympias · Se mer »
Ouroboros
slange eller drage som fortærer sin egen hale, er et gammelt symbol fra det gamle Hellas og oldtidas Egypt. Det står for helhet, gjenfødsel, udødelighet, evighet, tilværelsens rundgang og det som vender tilbake til seg selv. Ourobouros (gresk Οὐροβόρος «selvfortærer», bokstavelig «halefortærer» eller «halesluker», av gresk ourá, 'hale' og bóros, «fortære») eller uroboros (latin) er et opprinnelig egyptisk-gresk billedsymbol formet som en slange, en bevinget drage eller et krypdyr som biter seg selv i sporden og eter sin egen hale.
Ny!!: Slange (symbol) og Ouroboros · Se mer »
Satan
Gustave Dorés fremstilling av Satan fra John Miltons ''Det tapte paradis''. Satan (på standard hebraisk Satan, gresk latin Sátanas, arameisk, som betyr «motstander») er en engel, demon eller en undergud i mange religioner.
Ny!!: Slange (symbol) og Satan · Se mer »
Slange (andre betydninger)
Slange har flere betydninger, og kan vise til.
Ny!!: Slange (symbol) og Slange (andre betydninger) · Se mer »
Slanger
* ormeslanger.
Ny!!: Slange (symbol) og Slanger · Se mer »
Tredje Baruk
Tredje Baruk eller Den greske Baruks apokalypse er et visjonært, jødisk pseudepigrafisk tekst som er antatt skrevet etter 130 e.Kr., kanskje så sent som tidlig på 200-tallet e.Kr.
Ny!!: Slange (symbol) og Tredje Baruk · Se mer »
Triptolemos
Triptolemos (gresk: Τριπτόλεμος, triptos + lemma, «hamre/slå på skjell», Theoi Project eller «den som pløyer tre ganger»»Hjortsø, Leo (1998): Greske guder og helter, Oslo: PAX, s. 50) også kjent som Buzyges, er i henhold til gresk mytologi en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen Demeter og de eleusinske mysterier.
Ny!!: Slange (symbol) og Triptolemos · Se mer »
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.
Ny!!: Slange (symbol) og Urindoeuropeisk religion · Se mer »
Vesuv
I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten.
Ny!!: Slange (symbol) og Vesuv · Se mer »
