Kommunikasjon

361 relasjoner: Aerosol, Alba Mons, Albert Marth, Alessandro Morbidelli, Alfa Coronae Borealis, Alien Hunter, Allende-meteoritten, Amirani (vulkan), Andrew Prentice, Andromedagalaksen, Anstruther, Antidrivhuseffekt, Antikythera-mekanismen, Areografi, Armagh (grevskap), Asteroide, Asteroidebeltekomet, Asteroidebeltet, Astrobiologi, Astrokjemi, Astronomi, Astronomiens historie, Atmosfære, Audouin Dollfus, Aurora-programmet, B-type-asteroide, Bane, Baneresonans, Beboelig sone, Beethoven (krater), Ben Bova, Beta Pictoris, Bikubehopen, Biologiens filosofi, Biosfære, Bond-albedo, Brett J. Gladman, Bundet rotasjon, Callisto (måne), Ceres (dvergplanet), Chad Trujillo, Charles T. Kowal, Chasma, Cowboy Bebop, Damokloide, David C. Jewitt, David J. Tholen, Deep sky-objekt, DEN 1048-3956, Den generelle relativitetsteorien, ..., Den lokale boblen, Den lokale interstellare skyen, Den spredte skiven, Den store røde flekken, Dermotts lov, Det sene tunge bombardementet, Dobbelplanet, Drivhuseffekt, DS «Jupiter», DS «Jupiter» (1856), DS «Mercur», DS «Neptun», Dvergplanet, E-SDO, E. Myles Standish, Edmond Halley, Eirik Newth, Eksokomet, Ekstrasolar måne, Ekstraterrestrisk atmosfære, Elis Strömgren, Episyklus, Europa (måne), Felt (fysikk), Fiksstjerne, Flarestjerne, Fomalhaut, Fomalhaut b, Frostlinje, Fulford, Fysikk, Gaia (romsonde), Galakse, Galakserotasjon, Galaktisk astronomi, Galaktiske tidevannskrefter, Galileiske måner, Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Gerard Kuiper, GJ 1002, GJ 1061, GJ 1245, Gliese 581, Gliese 667, Gliese 667 C, H II-region, HAL 9000, Halleys komet, Heliosentrisk bane, Heliosentrisme, Heliosfærisk strømningssjikt, Helium-3, Herbig-Haro-objekt, Hermann von Helmholtz, Hill-sfære, Himmellegeme, Himmelmekanikk, Hohmann-bane, Holmes komet, Hyakutakes komet, Hyperion (måne), Idiografisk vitenskap, Insekttåken, InSight, International Ultraviolet Explorer, Interplanetarisk magnetfelt, Interplanetarisk materie, Interplanetary transport system, Interstellar Boundary Explorer, Io (måne), James Hopwood Jeans, Jonathan Lunine, Jorden, Jordmasse, JPL Horizons On-Line Ephemeris System, Julio Ángel Fernández, Jupiter, Jupiter Icy Moons Orbiter, Jupiters atmosfære, Jupiters magnetosfære, Jupiters måner, Jupiters ringer, Kaosteori, Karbon, Karl Guthe Jansky, Kepler-20e, Kepler-20f, Kepler-452b, Kepler-9b, Keplers lover, Kolonisering av Venus, Komet, Kondritt, Kondrul, Kosmisk avstandsstige, Kosmogoni, Kosmokjemi, Kuiperbeltet, Kulde, LBV 1806-20, Lengden til oppstigende knute, Liste over de nærmeste stjernene, Liste over naturlige satellitter, Liste over nærmeste galakser, Liste over objekter i solsystemet, Liste over objekter i solsystemet etter størrelse, Liste over regioner på Io, Liste over sfæriske objekter i solsystemet, Liste over vulkanske formasjoner på Io, Liv på Titan, Lowell-observatoriet, Magnetosfære, Mariner 9, Mars (planet), Mars Reconnaissance Orbiter, Mars-500, Mars’ atmosfære, Månen, Månens bakside, Månens indre struktur, Måneregnbuen, Merkur, Messenger (sonde), Messier 53, Meteoroide, Michael E. Brown, Milanković-syklusene, Milky Way, Mimosa (stjerne), Minor Planet Center, NASA Deep Space Network, Natur, Navn på store tall, Nebularhypotesen, Nedre og øvre planeter, Nedslag på Jupiter, NEEMO, Neptun (planet), New Frontiers-programmet, Nice-modellen, Nikolaj Tsjernykh, Nordpolbassenget (Mars), Nukleosyntese, Oak Ridge Observatory, Oberon (måne), Olympus Mons, Omløpstid, Oorts sky, Oppdagelse av måner, Oppdagelsen av Neptun, Opplysningstiden, Orion-armen, Otford, Otto Schmidt, Otto Wilhelm von Struve, Parkerspiral, Patrick Stewart, Pioneer 10, Pioneer 11, Pioneer-anomalien, Pioneer-programmet, Planet, Planet ni, Planet X, Planeters evne til å opprettholde liv, Planetesimal, Planetologi, Planetstien, Planetsystem, Platetektonikk, Pluto, Plutos måner, Polene til astronomiske legemer, Poynting-Robertson-effekten, Pritjazjenije, Proteus (måne), Protoplanet, Proxima Centauri b, PSR B1257+12 A, PSR B1257+12 B, R Doradus, Radioisotopgenerator, Ranger-programmet, Renessansen, Retrograd og prograd bevegelse, Rhea Corner, Riccardo Giacconi, Romalderen, Romferge, Romsonde, Romteleskop, S/2003 J 12, Samos, Saturn, Saturns magnetosfære, Saturns måner, Saturns ringer, Scott Tremaine, Shackleton (krater), Shoemaker–Levy 9, SIMBAD, Sirius, Sky, Smålegemer i solsystemet, Solen, Solens dannelse og utvikling, Solens kjerne, Solseil, Solstorm, Solsystemets oppdagelse og utforskning, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Solvind, Space Travel (videospill), Spitzer-teleskopet, Støv (verdensrommet), Stjerne, Stjerneforskningens historie, Stjernesystem, Store hund (dverggalakse), Sumer, Super-jord, Super-Jupiter, Supernova, Swift–Tuttle, Sydpol-Aitkenbassenget, Syntetisk apertur-radar, System, Tamumassivet, Tau Ceti, Teknologihistorie, Terrestrisk planet, Tharsis Montes, The Wizard of Linn, Tholin, Tidevannsoppvarming, Titan (måne), Titania, Titans atmosfære, Titius–Bodes lov, Tohil Mons, Tor Hagfors, Transneptunsk objekt, Triton (måne), Tuomo Suntola, Tychonisk system, Umbriel (måne), Universet, Universets storskalastruktur, Uranus, Uranus’ måner, Uranus’ ringer, Utforskning av Neptun, Utforskning av Uranus, Utforskningen av Jupiter, Vær (meteorologi), Vega (stjerne), Venus, Venus’ atmosfære, Venuspassasje, Verdens historie, Verdensbilde, Verdensrommet, Vinkelavstand, Vitenskapsåret 1614, Vitenskapsåret 1659, Vitenskapsåret 1698, Vitenskapsåret 1750, Vitenskapsåret 1982, Vitenskapsåret 1983, Vitenskapsåret 1984, Vitenskapsåret 1998, Vitenskapsåret 2001, Vitenskapsåret 2002, Vitenskapsåret 2003, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Vulkan, Vulkanisme på Io, Vulkanisme på Venus, Vulkanusasteroide, Warframe, Wolf 359, Xenon, Ypsilon Andromedae, Ytre planeter, Zecharia Sitchin, Zodiakallys, (148209) 2000 CR105, (523622) 2007 TG422, 10. mars, 10199 Chariklo, 111P/Helin–Roman–Crockett, 138P/Shoemaker–Levy, 15 Orionis, 19521 Chaos, 1982, 2 Pallas, 2002 AA29, 2006, 2012 VP113, 2060 Chiron, 21P/Giacobini–Zinner, 243 Ida, 25. århundre, 4 Vesta, 433 Eros, 50000 Quaoar, 5335 Damocles, 90377 Sedna. Utvid indeks (311 mer) » « Krympe indeks

Aerosol

Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.

Ny!!: Solsystemet og Aerosol · Se mer »

Alba Mons

HiRISE-bilde av et utsnitt av kalderaen til Alba Mons Alba Mons Alba Mons (tidligere Alba Patera) er en unik vulkansk struktur nord for Tharsis-regionen på planeten Mars.

Ny!!: Solsystemet og Alba Mons · Se mer »

Albert Marth

Albert Marth (født 5. mai 1828, død 6. august 1897) var en tysk astronom som arbeidet i England og Irland.

Ny!!: Solsystemet og Albert Marth · Se mer »

Alessandro Morbidelli

Alessandro Morbidelli (født 2. mai 1966) er en italiensk astronom og planetolog som arbeider ved Observatoire de la Côte d'Azur i Nice.

Ny!!: Solsystemet og Alessandro Morbidelli · Se mer »

Alfa Coronae Borealis

Alfa Coronae Borealis (α CrB, α Coronae Borealis) er en dobbeltstjerne i stjernebildet Den nordlige krone.

Ny!!: Solsystemet og Alfa Coronae Borealis · Se mer »

Alien Hunter

Alien Hunter er en amerikansk science fiction-film fra 2003, regissert av Ron Krauss.

Ny!!: Solsystemet og Alien Hunter · Se mer »

Allende-meteoritten

Fragment av Allende-meteoritten Allende-meteoritten er den største karbonholdige kondritten som er funnet på jorden.

Ny!!: Solsystemet og Allende-meteoritten · Se mer »

Amirani (vulkan)

Amirani er en aktiv vulkan på jupitermånen Io.

Ny!!: Solsystemet og Amirani (vulkan) · Se mer »

Andrew Prentice

Andrew Prentice er en australsk matematiker, kjent for å ha kommet med en rekke uortodokse, men likevel nøyaktige forutsigelser om solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Andrew Prentice · Se mer »

Andromedagalaksen

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.

Ny!!: Solsystemet og Andromedagalaksen · Se mer »

Anstruther

Anstruther (skotsk-gælisk: Ànsruthair; skotsk: Ainster eller Enster) er en liten kystby og feriested i Fife, Skottland.

Ny!!: Solsystemet og Anstruther · Se mer »

Antidrivhuseffekt

Antidrivhuseffekt er et nytt ord brukt for å beskrive to forskjellige effekter som beskriver avkjølingen en atmosfære har på temperaturen på en planet.

Ny!!: Solsystemet og Antidrivhuseffekt · Se mer »

Antikythera-mekanismen

Antikythera-mekanismen er en kompleks mekanisme, muligens et navigasjonsinstrument eller et astrolabium av omkring 32 tannhjul og plater med inskripsjoner. Gjenstanden ble funnet ved Antikythera i 1900, men er i dag utstilt i Aten. Antikythera-mekanismen er en artefakt fra oldtidens Hellas som antageligvis ble brukt for å forutsi sol- og måneformørkelser, og andre hendelser i verdensrommet.

Ny!!: Solsystemet og Antikythera-mekanismen · Se mer »

Areografi

Vulkanske platåer (rødt) og nedslagsbasseng (blått) dominerer dette topografiske kartet over Mars Areografi (fra den greske guden Ares (romernes Mars) og grafein, beskrive) eller Mars' geografi, er den geografiske beskrivelsen av planeten Mars.

Ny!!: Solsystemet og Areografi · Se mer »

Armagh (grevskap)

Armagh (irsk: Ard Mhacha), Placenames Database of Ireland er et av de seks grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia, og en av de 32 tradisjonelle grevskap på Irland.

Ny!!: Solsystemet og Armagh (grevskap) · Se mer »

Asteroide

NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Asteroide · Se mer »

Asteroidebeltekomet

Asteroidebeltekometer er en relativt nyoppdaget kategori av kometer som har funnes i det indre av solsystemet siden dette ble skapt for 4,6 milliarder år siden.

Ny!!: Solsystemet og Asteroidebeltekomet · Se mer »

Asteroidebeltet

Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Asteroidebeltet · Se mer »

Astrobiologi

publisher.

Ny!!: Solsystemet og Astrobiologi · Se mer »

Astrokjemi

Astrokjemi er studiet av avkastningen og reaksjoner av kjemiske elementer og molekyler i universet, og deres vekselvirkning med stråling.

Ny!!: Solsystemet og Astrokjemi · Se mer »

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Ny!!: Solsystemet og Astronomi · Se mer »

Astronomiens historie

Astronomisk tabell fra det engelske oppslagsverket ''Cyclopaedia'', utgitt i 1728. Astronomi er verdens eldste naturvitenskap, med en historie som strekker seg til antikken og opphav i religiøse tradisjoner fra forhistorisk tid.

Ny!!: Solsystemet og Astronomiens historie · Se mer »

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Ny!!: Solsystemet og Atmosfære · Se mer »

Audouin Dollfus

Audouin Charles Dollfus (født 9. september 1789, død 29. januar 1859) var en fransk astronom, aeronaut og spesialist innenfor studier av solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Audouin Dollfus · Se mer »

Aurora-programmet

En modell av Aurora-programmets foreslåtte robotkjøretøy for utforskning av Mars som en del av ExoMars-prosjektet Aurora-programmet er et romprogram fra ESA som ble opprettet i 2001.

Ny!!: Solsystemet og Aurora-programmet · Se mer »

B-type-asteroide

B-type-asteroider er relativt uvanlige karbonholdige asteroider som passer inn i den bredere C-gruppen.

Ny!!: Solsystemet og B-type-asteroide · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Bane · Se mer »

Baneresonans

Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.

Ny!!: Solsystemet og Baneresonans · Se mer »

Beboelig sone

Beboelig sone (engelsk: habitable zone, HZ) er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv.

Ny!!: Solsystemet og Beboelig sone · Se mer »

Beethoven (krater)

Bethoven er et nedslagskrater på Merkur.

Ny!!: Solsystemet og Beethoven (krater) · Se mer »

Ben Bova

Benjamin William «Ben» Bova (født 8. november 1932 i Philadelphia i Pennsylvania i USA, død 29. november 2020 i Naples i Florida) var en amerikansk science fiction-forfatter og redaktør.

Ny!!: Solsystemet og Ben Bova · Se mer »

Beta Pictoris

Beta Pictoris (β Pic, β Pictoris) er den nest lyseste stjernen i stjernebildet Maleren.

Ny!!: Solsystemet og Beta Pictoris · Se mer »

Bikubehopen

Bikubehopen (katalogisert som Messier 44, også kjent som M44, NGC 2632 og Cr 189) er en åpen stjernehop i stjernebildet Krepsen.

Ny!!: Solsystemet og Bikubehopen · Se mer »

Biologiens filosofi

Biologiens filosofi omfatter den grenen av filosofien, spesielt av vitenskapsteorien, som beskjeftiger seg med biologi som fag, men også de grenene av filosofien som påvirkes av funn som er gjort i biologien.

Ny!!: Solsystemet og Biologiens filosofi · Se mer »

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Ny!!: Solsystemet og Biosfære · Se mer »

Bond-albedo

Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet.

Ny!!: Solsystemet og Bond-albedo · Se mer »

Brett J. Gladman

Brett J. Gladman (født 19. april 1966 i Wetaskiwin i Alberta i Canada) er en canadisk astronom og professor ved University of British Columbias avdeling for fysikk og astronomi i Vancouver, Britisk Columbia.

Ny!!: Solsystemet og Brett J. Gladman · Se mer »

Bundet rotasjon

Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.

Ny!!: Solsystemet og Bundet rotasjon · Se mer »

Callisto (måne)

Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Solsystemet og Callisto (måne) · Se mer »

Ceres (dvergplanet)

Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.

Ny!!: Solsystemet og Ceres (dvergplanet) · Se mer »

Chad Trujillo

Chadwick A. «Chad» Trujillo (født 22. november 1973) er en astronom og med-oppdager av dvergplaneten Eris.

Ny!!: Solsystemet og Chad Trujillo · Se mer »

Charles T. Kowal

Charles Thomas Kowal (født 8. november 1940 i Buffalo, New York, død 28. november 2011 i Cinebar, Washington) var en amerikansk astronom kjent for sine observasjoner og oppdagelser i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Charles T. Kowal · Se mer »

Chasma

Chasma er et begrep brukt i astrogeologien for å vise til en «dyp, langstrakt forsenkning med bratte sider».

Ny!!: Solsystemet og Chasma · Se mer »

Cowboy Bebop

Cowboy Bebop (カウボーイビバップ, Kaubōi Bibappu) er en japansk anime og manga fra 1998.

Ny!!: Solsystemet og Cowboy Bebop · Se mer »

Damokloide

Damokloider er en kategori av asteroider som karakteriseres av en omløpsbane som ligner den hos Halleys komet eller langperiodiske kometer med høy eksentrisitet, men som mangler den komaen og halen.

Ny!!: Solsystemet og Damokloide · Se mer »

David C. Jewitt

David C. Jewitt (født 1958 i England) er en britisk professor i astronomi ved UCLA og tidligere innehaver av professortjeneste ved instituttet for astronomi ved University of Hawaii.

Ny!!: Solsystemet og David C. Jewitt · Se mer »

David J. Tholen

David James Tholen er en amerikansk astronom ved Astronomisk Institutt ved University of Hawaii (IfA).

Ny!!: Solsystemet og David J. Tholen · Se mer »

Deep sky-objekt

Orion, vanligvis kalt ''deep sky-objekter'' Deep sky-objekter, dypromsobjekter, kort også Deep Sky, eller dyprom er et amatørastronomisk samlingsbegrep for objekter som på 1700 og 1800-tallet ble kalt for stjernetåker.

Ny!!: Solsystemet og Deep sky-objekt · Se mer »

DEN 1048-3956

DEN 1048-3956 er en brun dverg beliggende rundt 13 lysår unna jorden i stjernebildet Luftpumpen.

Ny!!: Solsystemet og DEN 1048-3956 · Se mer »

Den generelle relativitetsteorien

Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.

Ny!!: Solsystemet og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »

Den lokale boblen

En tegners tolkning av den lokale boblen (med solen og Beta Canis Majoris) og Loop I-boblen (med Antares). Den lokale boblen er et tomt område i det interstellare medium i Melkeveiens Orion-arm.

Ny!!: Solsystemet og Den lokale boblen · Se mer »

Den lokale interstellare skyen

Diagram over de lokale materieskyene som solsystemet beveger seg gjennom, med piler som indikerer skybevegelse. Den lokale interstellare skyen (forkortet LIC) er den interstellare skyen omtrent 30 lysår (9,2 pc) i diameter som jordens solsystem for tiden beveger seg gjennom.

Ny!!: Solsystemet og Den lokale interstellare skyen · Se mer »

Den spredte skiven

baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.

Ny!!: Solsystemet og Den spredte skiven · Se mer »

Den store røde flekken

Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.

Ny!!: Solsystemet og Den store røde flekken · Se mer »

Dermotts lov

Dermotts lov er en empirisk formel for omløpstiden til større naturlige satellitter som kretser rundt gasskjempene i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Dermotts lov · Se mer »

Det sene tunge bombardementet

En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.

Ny!!: Solsystemet og Det sene tunge bombardementet · Se mer »

Dobbelplanet

Vårt jorden-månen-system noen ganger uformelt referert til som en dobbeltplanet. Innen astronomien er en dobbeltplanet eller binærplanet uformelle begrep brukt for å beskrive et binærsystem med to astronomiske objekter som hver for seg tilfredsstiller definisjonen av en planet og er tilstrekkelig nær hverandre til å ha betydelig gravitasjonell påvirkning på hverandre sammenlignet med effekten fra stjernen(e) de går i bane rundt.

Ny!!: Solsystemet og Dobbelplanet · Se mer »

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.

Ny!!: Solsystemet og Drivhuseffekt · Se mer »

DS «Jupiter»

DS «Jupiter» (kallesignal MSTR / LEBA) var et passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1916.

Ny!!: Solsystemet og DS «Jupiter» · Se mer »

DS «Jupiter» (1856)

DS «Jupiter» (kallesignal JPDL) var et passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1856.

Ny!!: Solsystemet og DS «Jupiter» (1856) · Se mer »

DS «Mercur»

DS «Mercur» (kallesignal HDGB / LFXA) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert i 1883 som DS «Kong Dag» til Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab (DSND) i Oslo.

Ny!!: Solsystemet og DS «Mercur» · Se mer »

DS «Neptun»

DS «Neptun» (kallesignal JVGR) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1890.

Ny!!: Solsystemet og DS «Neptun» · Se mer »

Dvergplanet

Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.

Ny!!: Solsystemet og Dvergplanet · Se mer »

E-SDO

Sedna. E-SDO (en forkortelse for Extended Scattered Disc Object) er en del av den samlede gruppen av transneptunske-objekt.

Ny!!: Solsystemet og E-SDO · Se mer »

E. Myles Standish

Erland Myles Standish, Jr. (født 5. mars 1939) er en amerikansk matematisk astronom og tidligere professor ved Yale University.

Ny!!: Solsystemet og E. Myles Standish · Se mer »

Edmond Halley

Edmond Halley Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702. Edmond Halley (født i London, død i Greenwich) var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker.

Ny!!: Solsystemet og Edmond Halley · Se mer »

Eirik Newth

Eirik Magnus Newth (født 17. august 1964) er en norsk forfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet som har skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker, særlig for barn.

Ny!!: Solsystemet og Eirik Newth · Se mer »

Eksokomet

En eksokomet, også kjent som en eksosolar komet eller ekstrasolar komet, er en komet som eksisterer utenfor vårt solsystem, inkludert interstellare kometer og kometer som går i bane rundt andre stjerner enn solen.

Ny!!: Solsystemet og Eksokomet · Se mer »

Ekstrasolar måne

En ekstrasolar måne, eller eksomåne, er en naturlig satellitt som roterer rundt en eksoplanet eller et ekstrasolart himmellegeme.

Ny!!: Solsystemet og Ekstrasolar måne · Se mer »

Ekstraterrestrisk atmosfære

Forenklet fremstilling av solsystemet (ikke i skala) Ekstraterrestrisk atmosfære er et aktivt felt innenfor forskning, både som en side av astronomien og som et ledd i å oppnå økt innsikt i jordens atmosfære.

Ny!!: Solsystemet og Ekstraterrestrisk atmosfære · Se mer »

Elis Strömgren

Svante Elis Strömgren (født 31. mai 1870 i Helsingborg, død 5. april 1947) var en svensk-dansk astronom og professor.

Ny!!: Solsystemet og Elis Strömgren · Se mer »

Episyklus

ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå) En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel.

Ny!!: Solsystemet og Episyklus · Se mer »

Europa (måne)

Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Solsystemet og Europa (måne) · Se mer »

Felt (fysikk)

hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.

Ny!!: Solsystemet og Felt (fysikk) · Se mer »

Fiksstjerne

En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.

Ny!!: Solsystemet og Fiksstjerne · Se mer »

Flarestjerne

Proxima Centauri, en flarestjerne Flarestjerne er stjerner, i hovedsak røde dvergstjerner, som på tilfeldig måte flarer opp gjennom størrer endringer i lysstyrken.

Ny!!: Solsystemet og Flarestjerne · Se mer »

Fomalhaut

Fomalhautsystemet med eksoplaneten Fomalhaut b sammenlignet med Solsystemet. Materie rundt Fomalhaut, nede i høyre hjørne Fomalhaut bs plassering i 2004 og 2006. Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken.

Ny!!: Solsystemet og Fomalhaut · Se mer »

Fomalhaut b

Fomalhaut b sin plassering i 2004 og 2006. Fomalhautsystemet med eksoplaneten Fomalhaut b sammenlignet med Solsystemet. Fomalhaut b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Fomalhaut.

Ny!!: Solsystemet og Fomalhaut b · Se mer »

Frostlinje

Innen astronomi eller planetologi refererer frostlinje, også kjent som snølinje eller islinje til en bestemt avstand i soltåken fra den sentrale protosolen hvor det er tilstrekkelig kaldt til at hydrogenforbindelser som vann, ammoniakk og metan kondenserer til faste iskorn.

Ny!!: Solsystemet og Frostlinje · Se mer »

Fulford

Fulford er en historisk landsby og verdslig sogn i utkanten av byen York, som ligger i regionen Yorkshire og Humber i det seremonielle grevskapet North Yorkshire, England.

Ny!!: Solsystemet og Fulford · Se mer »

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Ny!!: Solsystemet og Fysikk · Se mer »

Gaia (romsonde)

Gaia er et ESA-romteleskop.

Ny!!: Solsystemet og Gaia (romsonde) · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Solsystemet og Galakse · Se mer »

Galakserotasjon

Illustrasjon av spiralgalaksen Melkeveien som roterer rundt et sort hull i midten. Vår stjerne solen ligger i spiralarmen Orion. Solens kretsløp varer i 250 millioner år. Stjernene har relativt lik hastighet uavhengig av avstanden fra sentrum. En typisk spiralgalakses rotasjonskurve: teoretisk ('''A''') og virkelig ('''B'''). Galakserotasjon beskriver en spiralgalakses rotasjon.

Ny!!: Solsystemet og Galakserotasjon · Se mer »

Galaktisk astronomi

Galaktisk astronomi er en gren av astronomien og omhandler studier av vår egen galakse, Melkeveien, og alt innhold i den.

Ny!!: Solsystemet og Galaktisk astronomi · Se mer »

Galaktiske tidevannskrefter

Musegalaksene NGC 4676 Galaktiske tidevannskrefter er tidevannskrefter som oppleves av objekter underlagt gravitasjonsfeltet til en galakse, som for eksempel Melkeveien.

Ny!!: Solsystemet og Galaktiske tidevannskrefter · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Ny!!: Solsystemet og Galileiske måner · Se mer »

Galileo Galilei

Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.

Ny!!: Solsystemet og Galileo Galilei · Se mer »

Ganymedes (måne)

Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Solsystemet og Ganymedes (måne) · Se mer »

Gerard Kuiper

Gerard Kuiper (født Gerrit Pieter Kuiper 7. desember 1905 i Tuitjenhorn i Noord-Holland, Nederland, død 23. desember 1973 i Mexico by) var en amerikansk astronom.

Ny!!: Solsystemet og Gerard Kuiper · Se mer »

GJ 1002

GJ 1002 eller Gliese 1002 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Hvalfisken som befinner seg forholdsvis nær solsystemet, i en avstand av 15,31 lysår.

Ny!!: Solsystemet og GJ 1002 · Se mer »

GJ 1061

GJ 1061 er en rød dvergstjerne som ligger omtrent 12 lysår fra Jorden i stjernebildet Uret.

Ny!!: Solsystemet og GJ 1061 · Se mer »

GJ 1245

GJ 1245 (Gliese 1245), også kjent under betegnelsen V1581 Cygni, er et trippelstjernesystem i stjernebildet Svanen, beliggende omtrent 15,2 lysår unna solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og GJ 1245 · Se mer »

Gliese 581

Gliese 581 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Vekten, 20,4 lysår fra jorda.

Ny!!: Solsystemet og Gliese 581 · Se mer »

Gliese 667

Gliese 667, også kalt 142 G. Scorpii, er en trippelstjerne i stjernetegnet Skorpionen som befinner seg 22.1 lysår unna vårt solsystem.

Ny!!: Solsystemet og Gliese 667 · Se mer »

Gliese 667 C

Gliese 667 C, også kjent som GJ 667 C, er en av tre stjerner i trippelstjernesystemet Gliese 667 som befinner seg 22.1 lysår unna vårt solsystem i stjernetegnet Skorpionen.

Ny!!: Solsystemet og Gliese 667 C · Se mer »

H II-region

NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.

Ny!!: Solsystemet og H II-region · Se mer »

HAL 9000

HAL 9000 HAL 9000 er en fiktiv datamaskin i romskipet «Discovery» i Arthur C. Clarkes roman 2001: A Space Odyssey og Stanley Kubricks film 2001: En romodyssé, samt etterfølgende bøker og filmer.

Ny!!: Solsystemet og HAL 9000 · Se mer »

Halleys komet

Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.

Ny!!: Solsystemet og Halleys komet · Se mer »

Heliosentrisk bane

solsystem, foreslått av Nikolaus Kopernikus Et himmellegeme sies å ha en heliosentrisk bane om det i hovedsak kretser rundt solen og ikke rundt noe annet himmellegeme, eksempelsvis Spitzer-teleskopet.

Ny!!: Solsystemet og Heliosentrisk bane · Se mer »

Heliosentrisme

Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.

Ny!!: Solsystemet og Heliosentrisme · Se mer »

Heliosfærisk strømningssjikt

Det heliosfæriske strømningssjiktet Det heliosfæriske strømningssjiktet (HCS) er overflaten i solsystemet hvor polariteten til solens magnetfelt endres fra nord til sør.

Ny!!: Solsystemet og Heliosfærisk strømningssjikt · Se mer »

Helium-3

Helium-3 er en forekommende notasjon for den stabile isotopen av helium, hvor kjernen består av to protoner og et nøytron En egenskap med denne isotopen av helium er at det er mulig å få den til å reagere med tungt hydrogen (deuterium) og danne «vanlig» hydrogen og helium, med stor energiproduksjon som følge.

Ny!!: Solsystemet og Helium-3 · Se mer »

Herbig-Haro-objekt

solsystem. Herbig-Haro-objekt (HH-objekt) er en spesiell kategori små stjernetåker som sees i sammenheng med nyfødte stjerner.

Ny!!: Solsystemet og Herbig-Haro-objekt · Se mer »

Hermann von Helmholtz

Heimholtz, 1848 Helmholtz-resonator (''i'') og instrumentering. Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker.

Ny!!: Solsystemet og Hermann von Helmholtz · Se mer »

Hill-sfære

En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt.

Ny!!: Solsystemet og Hill-sfære · Se mer »

Himmellegeme

NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.

Ny!!: Solsystemet og Himmellegeme · Se mer »

Himmelmekanikk

Himmelmekanikk, eller celestmekanikk, er et felt innen astronomi som handler om å studere himmellegemenes bevegelse under påvirkning av tyngdekraft og andre krefter.

Ny!!: Solsystemet og Himmelmekanikk · Se mer »

Hohmann-bane

En Hohmann-bane er en av de mest brennstoffbesparende, men samtidig også den langsomste «reiseruten» for et romfartøy som skal ferdes mellom to (omtrent) sirkelformede omløpsbaner rundt det samme sentrale himmellegemet.

Ny!!: Solsystemet og Hohmann-bane · Se mer »

Holmes komet

17P/Holmes/Holmes komet Holmes komet eller 17P/Holmes er en periodisk komet solsystemet oppdaget av den britiske amatørastronomen Edwin Holmes 6.

Ny!!: Solsystemet og Holmes komet · Se mer »

Hyakutakes komet

Hyakutakes komet sett gjennom Hubbleteleskopet den 4. april 1996 Hyakutakes komet (japansk uttale), formell benevnelse C/1996 B2, er en langperiodisk komet som ble oppdaget den 31.

Ny!!: Solsystemet og Hyakutakes komet · Se mer »

Hyperion (måne)

Hyperion (fra gresk: ‘Υπερίων) er en av Saturns måner, oppdaget av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell i 1848.

Ny!!: Solsystemet og Hyperion (måne) · Se mer »

Idiografisk vitenskap

Idiografiske vitenskaper (av gresk ίδιος.

Ny!!: Solsystemet og Idiografisk vitenskap · Se mer »

Insekttåken

Insekttåken (katalogisert NGC 6302) er en planetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Skorpionen.

Ny!!: Solsystemet og Insekttåken · Se mer »

InSight

InSight (akronym for Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) er en romsonde fra National Aeronautics and Space Administration (NASA) som ble skutt opp 5.

Ny!!: Solsystemet og InSight · Se mer »

International Ultraviolet Explorer

Illustrasjon av IUE i bane kring jorda International Ultraviolet Explorer (IUE) var et romteleskop som observerte i det ultrafiolette.

Ny!!: Solsystemet og International Ultraviolet Explorer · Se mer »

Interplanetarisk magnetfelt

interplanetariske materiet.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Det interplanetariske magnetfeltet (IMF) er begrepet for solens magnetfelt som fraktes ut blant planetene i solsystemet av solvinden.

Ny!!: Solsystemet og Interplanetarisk magnetfelt · Se mer »

Interplanetarisk materie

Interplanetarisk materie er det plasmaet og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem.

Ny!!: Solsystemet og Interplanetarisk materie · Se mer »

Interplanetary transport system

Gjengivelse av en BFR rakettutskytning som tar av fra Launch pad 39A. Til venstre står en ITS-forsterker. Interplanetary transport system (ITS), eller det Interplanitære transportsystemet, er et transportsystem under utvikling av SpaceX.

Ny!!: Solsystemet og Interplanetary transport system · Se mer »

Interstellar Boundary Explorer

Interstellar Boundary Explorer (forkortet til IBEX) er en amerikansk romsonde som har som mål å lage det første kartet over grensen mellom solsystemet og det interstellare rommet.

Ny!!: Solsystemet og Interstellar Boundary Explorer · Se mer »

Io (måne)

Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Io (måne) · Se mer »

James Hopwood Jeans

James Hopwood Jeans (født 11. september 1877 i Ormskirk i Lancashire, død 16. september 1946 i Dorking i Surrey) var en britisk fysiker, astronom og matematiker.

Ny!!: Solsystemet og James Hopwood Jeans · Se mer »

Jonathan Lunine

Jonathan I. Lunine (født 26. juni 1959 på Manhattan i New York) er en amerikansk planetolog og fysiker.

Ny!!: Solsystemet og Jonathan Lunine · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Solsystemet og Jorden · Se mer »

Jordmasse

Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.

Ny!!: Solsystemet og Jordmasse · Se mer »

JPL Horizons On-Line Ephemeris System

JPL Horizons On-Line Ephemeris System er et nettsted som gir rask tilgang til nøkkeldata om solsystemet og fleksible produksjoner av nøyaktige efemerider for objekter i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og JPL Horizons On-Line Ephemeris System · Se mer »

Julio Ángel Fernández

Julio Ángel Fernández Alves (født 5. april 1946 i Montevideo) er en uruguayansk astronom og medlem av avdelingen for astronomi ved Universidad de la República i Montevideo.

Ny!!: Solsystemet og Julio Ángel Fernández · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Jupiter · Se mer »

Jupiter Icy Moons Orbiter

En kunstners fremstilling av Jupiter Icy Moons Orbiter Jupiter Icy Moons Orbiter (JIMO) var en foreslått romsonde med mål om å utforske ismånene til Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Jupiter Icy Moons Orbiter · Se mer »

Jupiters atmosfære

Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Jupiters atmosfære · Se mer »

Jupiters magnetosfære

Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.

Ny!!: Solsystemet og Jupiters magnetosfære · Se mer »

Jupiters måner

Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Jupiters måner · Se mer »

Jupiters ringer

Jupiters ringer, også kalt det jovianske ringsystemet, er et system av planetariske ringer omkring planeten Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Jupiters ringer · Se mer »

Kaosteori

Plott av trajektorier i et Lorenzsystem for verdier ''r''.

Ny!!: Solsystemet og Kaosteori · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Solsystemet og Karbon · Se mer »

Karl Guthe Jansky

Karl Guthe Jansky (født 22. oktober 1905 i Norman i Oklahoma i USA, død 14. februar 1950 i Red Bank i New Jersey) var en amerikansk forsker innom radiokommunikasjon.

Ny!!: Solsystemet og Karl Guthe Jansky · Se mer »

Kepler-20e

Kepler-20e og Kepler-20f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20e er en eksoplanet i bane rundt Kepler-20.

Ny!!: Solsystemet og Kepler-20e · Se mer »

Kepler-20f

Kepler-20-plantene e og f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20f er en eksoplanet i bane rundt stjernen Kepler-20 i stjernebildet Lyren.

Ny!!: Solsystemet og Kepler-20f · Se mer »

Kepler-452b

Kepler-452b er en planet i bane rundt G-klasse-stjernen Kepler-452.

Ny!!: Solsystemet og Kepler-452b · Se mer »

Kepler-9b

Kepler-9b er en av de første planetene som ble oppdaget utenfor vårt eget solsystem (eksoplanet) av NASAs Keplerteleskop.

Ny!!: Solsystemet og Kepler-9b · Se mer »

Keplers lover

Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.

Ny!!: Solsystemet og Keplers lover · Se mer »

Kolonisering av Venus

Venus Kolonisering av Venus er en tenkt prosess som ikke har funnet sted i virkeligheten.

Ny!!: Solsystemet og Kolonisering av Venus · Se mer »

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Ny!!: Solsystemet og Komet · Se mer »

Kondritt

Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.

Ny!!: Solsystemet og Kondritt · Se mer »

Kondrul

Kondrular i en meteoritt. Kondruler (fra gresk chondros, som betyr 'korn' eller 'frø') er submillimeter- til millimeterstore dråper av rakst avkjølt silikatsmelt som en finner i meteoritter.

Ny!!: Solsystemet og Kondrul · Se mer »

Kosmisk avstandsstige

Den kosmiske avstandsstigen er innen astronomien resultatet av metoder som astronomer bruker for å bestemme avstanden til mer fjerntliggende astronomiske objekter.

Ny!!: Solsystemet og Kosmisk avstandsstige · Se mer »

Kosmogoni

Universet Kosmogoni (fra gresk: οσμογονία, κόσμος, «kosmos, verden» + gone, «fødsel», rotordet av γί(γ)νομαι / γέγονα, «å bli født, forandre seg, komme inn i ny tilstand av værelsen») er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse.

Ny!!: Solsystemet og Kosmogoni · Se mer »

Kosmokjemi

Kosmokjemi eller kjemisk kosmologi omfatter opprinnelsen og utviklingen av stoffene i universet.

Ny!!: Solsystemet og Kosmokjemi · Se mer »

Kuiperbeltet

astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.

Ny!!: Solsystemet og Kuiperbeltet · Se mer »

Kulde

Et isfjell. Vinter i Østerrike. Kaldt vær er en forutsetning for snø. Kulde er tilstanden eller den subjektive oppfatningen av å ha lav temperatur, en mangel på varme.

Ny!!: Solsystemet og Kulde · Se mer »

LBV 1806-20

LBV 1806-20 er en luminøs blå variabel eller muligens en dobbeltstjerne i stjernebildet Skytten på mellom og lysårs avstand.

Ny!!: Solsystemet og LBV 1806-20 · Se mer »

Lengden til oppstigende knute

Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden.

Ny!!: Solsystemet og Lengden til oppstigende knute · Se mer »

Liste over de nærmeste stjernene

Liste over de nærmeste stjernene inneholder alle kjente stjerner og brune dverger innenfor 5 parsec (16 lysår) fra jorden, sortert etter avstand.

Ny!!: Solsystemet og Liste over de nærmeste stjernene · Se mer »

Liste over naturlige satellitter

Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Liste over naturlige satellitter · Se mer »

Liste over nærmeste galakser

Liste over nærliggende galakser omfatter kjente galakser som ligger innenfor fra vårt solsystem, i stigende rekkefølge.

Ny!!: Solsystemet og Liste over nærmeste galakser · Se mer »

Liste over objekter i solsystemet

Det følgende er en liste over objekter i solsystemet etter bane, satt opp i økende avstand fra solen.

Ny!!: Solsystemet og Liste over objekter i solsystemet · Se mer »

Liste over objekter i solsystemet etter størrelse

Graf over massene til de tyngste objektene Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius.

Ny!!: Solsystemet og Liste over objekter i solsystemet etter størrelse · Se mer »

Liste over regioner på Io

Dette er en liste over navngitte regioner på Jupiters måne Io.

Ny!!: Solsystemet og Liste over regioner på Io · Se mer »

Liste over sfæriske objekter i solsystemet

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt.

Ny!!: Solsystemet og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Se mer »

Liste over vulkanske formasjoner på Io

Culann Patera (grønnaktig formasjon over senter) med tilhørende lavastrømmer og rød vulkansk søyleavleiring. Deler av Tohil Patera nede til høyre. Dette er en liste over vulkanske overflateformasjoner på Io, Jupiters tredje største måne, som har blitt godkjent for bruk av Den internasjonale astronomiske union.

Ny!!: Solsystemet og Liste over vulkanske formasjoner på Io · Se mer »

Liv på Titan

Multispektralt bilde av Titan Om det finnes liv på Titan, planeten Saturns største måne, er et åpent spørsmål og et tema for vitenskapelig evaluering og undersøkelse.

Ny!!: Solsystemet og Liv på Titan · Se mer »

Lowell-observatoriet

Lowell-observatoriet Lowell-observatoriet er et observatorium i Flagstaff i delstaten Arizona.

Ny!!: Solsystemet og Lowell-observatoriet · Se mer »

Magnetosfære

Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).

Ny!!: Solsystemet og Magnetosfære · Se mer »

Mariner 9

Mariner 9 Mariner 9 var en romsonde i det amerikanske Mariner-programmet.

Ny!!: Solsystemet og Mariner 9 · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Solsystemet og Mars (planet) · Se mer »

Mars Reconnaissance Orbiter

Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) er en ubemannet romsonde utviklet av NASA for å utforske overflaten av Mars fra bane rundt planeten.

Ny!!: Solsystemet og Mars Reconnaissance Orbiter · Se mer »

Mars-500

Prosjektets logo. Mars-500 var et romforskningsprosjekt som simulerte en bemannet romferd til planeten Mars.

Ny!!: Solsystemet og Mars-500 · Se mer »

Mars’ atmosfære

Mars' atmosfære er relativt tynn og er sammensatt hovedsakelig av karbondioksid (95,32 %).

Ny!!: Solsystemet og Mars’ atmosfære · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Månen · Se mer »

Månens bakside

Poincarekrateret. Månens bakside er den halvdelen av månen som alltid vender bort fra jorden, mens den andre halvdelen betegnes som månens framside.

Ny!!: Solsystemet og Månens bakside · Se mer »

Månens indre struktur

Måns indre struktur Olivinbasalt innhentet av Apollo 15. Månens indre struktur er differensiert, det vil si at den har en geokjemisk adskilt skorpe, mantel og kjerne.

Ny!!: Solsystemet og Månens indre struktur · Se mer »

Måneregnbuen

Måneregnbuen (originaltittel: Лунная радуга, Lunnaja raduga) er en sovjetisk film fra 1983, regissert av Andrej Jermasj.

Ny!!: Solsystemet og Måneregnbuen · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Ny!!: Solsystemet og Merkur · Se mer »

Messenger (sonde)

En grafisk bilde av MESSENGER og instrumentene ombord Messenger var en amerikansk romsonde som utforsket solsystemets innerste planet, Merkur.

Ny!!: Solsystemet og Messenger (sonde) · Se mer »

Messier 53

Messier 53 (også kjent som M53 eller NGC 5024) er en kulehop i stjernebildet Berenikes hår.

Ny!!: Solsystemet og Messier 53 · Se mer »

Meteoroide

En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Meteoroide · Se mer »

Michael E. Brown

Michael E. Brown (født 5. juni 1965 i Huntsville, Alabama) er en amerikansk professor i astronomi ved California Institute of Technology siden 2002.

Ny!!: Solsystemet og Michael E. Brown · Se mer »

Milanković-syklusene

Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.

Ny!!: Solsystemet og Milanković-syklusene · Se mer »

Milky Way

Milky Way er et skar som ligger mellom sørenden av LeMay Range og fjellkjeden Planet Heights, som er det høyeste punktet på en mulig slederute mellom Jupiterbreen og Uranusbreen øst på Aleksanderøya i Antarktis.

Ny!!: Solsystemet og Milky Way · Se mer »

Mimosa (stjerne)

Mimosa eller Beta Crucis er den nest klareste stjernen i stjernebildet Sørkorset.

Ny!!: Solsystemet og Mimosa (stjerne) · Se mer »

Minor Planet Center

The Minor Planet Center (MPC) er et senter ansvarlig for navngivingen av mindre himmellegemer i solsystemet, slik som småplaneter, kometer og måne (sammen med Central Bureau for Astronomical Telegrams. Minor Planet Center arbeider ved Smithsonian Astrophysical Laboratory og er en del av Den internasjonale astronomiske union med statlig støtte fra NASA.

Ny!!: Solsystemet og Minor Planet Center · Se mer »

NASA Deep Space Network

Skisse over antennekompleksenes deknings-sektorer. Jorden (grønn) sett fra over nordpolen. NASA Deep Space Network (DSN) er NASAs antennenettverk for kommunikasjon med romfartøyer og sonder fjernt fra Jorden.

Ny!!: Solsystemet og NASA Deep Space Network · Se mer »

Natur

  Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.

Ny!!: Solsystemet og Natur · Se mer »

Navn på store tall

Denne artikkelen viser og forklarer bruk av navnene på store tall.

Ny!!: Solsystemet og Navn på store tall · Se mer »

Nebularhypotesen

Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.

Ny!!: Solsystemet og Nebularhypotesen · Se mer »

Nedre og øvre planeter

Planetene i solsystemet kan deles inn i nedre og øvre planeter ut fra hvor langt de er fra solen i forhold til det jorden er.

Ny!!: Solsystemet og Nedre og øvre planeter · Se mer »

Nedslag på Jupiter

Det mørke området i Jupiters atmosfære er forårsaket av et fragment fra kometen Shoemaker–Levy 9. Nedslag på Jupiter har blitt observert flere ganger siden 1979.

Ny!!: Solsystemet og Nedslag på Jupiter · Se mer »

NEEMO

Utstyrt med dykkerutstyr kommer NEEMO-6-mannskapet opp til Aquariushabitet etter en sesjon med ''underwater extravehicular activity'' (EVA). Fra venstre bak: Herringto og astronaut Doug Wheelock. Fra venstre foran: Biomedisinsk ingeniør Tara Ruttley og astronaut Nick Patrick. NEEMO er en forkortelse som står for NASA Extreme Environment Mission Operations, er et NASA-program (fra og med 2001) for å studere menneskelig overlevelse i et undersjøisk laboratorium som forberedelse for fremtidige utforskninger av Solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og NEEMO · Se mer »

Neptun (planet)

Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.

Ny!!: Solsystemet og Neptun (planet) · Se mer »

New Frontiers-programmet

New Frontiers-programmet er en rekke sterkt fokuserte romforskningsprosjekt fra NASA der kostnaden ikke får overstige 700 millioner USD.

Ny!!: Solsystemet og New Frontiers-programmet · Se mer »

Nice-modellen

bibcode.

Ny!!: Solsystemet og Nice-modellen · Se mer »

Nikolaj Tsjernykh

Nikolaj Stepanovitsj Tsjernykh (ukrainsk: Микола Степанович Черних, Mykola Stepanovytsj Tsjernykh, russisk: Николай Степанович Черных) (født 6.. oktober 1931 i Usman i Voronezj oblast, død 26. mai 2004) var en sovjetrussisk og ukrainsk astronom.

Ny!!: Solsystemet og Nikolaj Tsjernykh · Se mer »

Nordpolbassenget (Mars)

Nordpolbassenget, eller Borealisbassenget, er et stort basseng på den nordlige halvkulen av Mars som dekker 40 % av planetens overflate.

Ny!!: Solsystemet og Nordpolbassenget (Mars) · Se mer »

Nukleosyntese

Nukleosyntese er prosessen som skaper nye atomkjerner (atomer) av eksisterende atomkjerner og subatomære partikler.

Ny!!: Solsystemet og Nukleosyntese · Se mer »

Oak Ridge Observatory

Oak Ridge Observatory, også kjent som George R. Agassiz Station, er et astronomisk observatorium beliggende i Harvard i Massachusetts.

Ny!!: Solsystemet og Oak Ridge Observatory · Se mer »

Oberon (måne)

Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.

Ny!!: Solsystemet og Oberon (måne) · Se mer »

Olympus Mons

Olympus Mons Olympus Mons er en vulkan på planeten Mars, og det høyeste kjente fjellet i vårt solsystem.

Ny!!: Solsystemet og Olympus Mons · Se mer »

Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.

Ny!!: Solsystemet og Omløpstid · Se mer »

Oorts sky

En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.

Ny!!: Solsystemet og Oorts sky · Se mer »

Oppdagelse av måner

Oppdagelse av måner er en oversikt over når naturlige satellitter i vårt Solsystem ble oppdaget.

Ny!!: Solsystemet og Oppdagelse av måner · Se mer »

Oppdagelsen av Neptun

Neptun ble oppdaget observasjonelt. Neptun ble matematisk forutsett før den ble direkte observert.

Ny!!: Solsystemet og Oppdagelsen av Neptun · Se mer »

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.

Ny!!: Solsystemet og Opplysningstiden · Se mer »

Orion-armen

'''Melkeveiens struktur''' - I diagrammet er Orion- Armen kalt "Local Spur". Solsystemet er markert med en gul flekk. Orion-armen er en mindre spiralarm av Melkeveigalaksen.

Ny!!: Solsystemet og Orion-armen · Se mer »

Otford

Otford er en landsby og verdslig sogn i distriktet Sevenoaks i grevskapet Kent, England.

Ny!!: Solsystemet og Otford · Se mer »

Otto Schmidt

Otto Yulyevich Schmidt (født i Mahiljow, død 7. september 1956 i Moskva) var en sovjetisk vitenskapsmann, matematiker, astronom, geofysiker, statsmann, akademiker, Helt av Sovjetunionen (27. juni 1937) og medlem av kommunistpartiet.

Ny!!: Solsystemet og Otto Schmidt · Se mer »

Otto Wilhelm von Struve

Otto Wilhelm von Struve (1819–1905) var en russisk astronom.

Ny!!: Solsystemet og Otto Wilhelm von Struve · Se mer »

Parkerspiral

Mars og Jupiter) rundt Parker-spiralen.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Parkerspiral er formen til solens magnetfelt som strekker seg gjennom solsystemet I motsetning til feltets kjente form fra en magnet, blir solens utvidede felt vridd inn i en arkimedisk spiral av magnetohydrodynamisk påvirkning av solvinden.

Ny!!: Solsystemet og Parkerspiral · Se mer »

Patrick Stewart

Patrick Stewart (født 13. juli 1940 i Mirfield i Yorkshire) er en britisk Golden Globe- og Emmy-nominert skuespiller.

Ny!!: Solsystemet og Patrick Stewart · Se mer »

Pioneer 10

Skisse av Pioneer 10. forgylte plakett Pioneer 10 er en romsonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 2.

Ny!!: Solsystemet og Pioneer 10 · Se mer »

Pioneer 11

Utskytningen av Pioneer 11 Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.

Ny!!: Solsystemet og Pioneer 11 · Se mer »

Pioneer-anomalien

Neptun og Uranus, er også med på bildet. Overraskende nok er det ikke registrert noen fartsnedsettende effekt på de to Voyager-sondene. MESSENGER's nesten symmetriske bane. Sonden kom inn mot Jordens bane (i august 2005) ved 31° nord og passerte forbi 32° sør. Pioneer-anomalien er et uttrykk for et avvik fra den forventede hastigheten som er målt på ubemannede romfartøyer som har blitt sendt ut i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Pioneer-anomalien · Se mer »

Pioneer-programmet

det ytre solsystemet, og de første som gikk utenfor Plutos bane. Pioneer-programmet er en serie amerikanske ubemannede romsonder som var beregnet og bygget med henblikk på utforsking av planeter.

Ny!!: Solsystemet og Pioneer-programmet · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Solsystemet og Planet · Se mer »

Planet ni

Neptun i størrelse. «Planet ni», eller «den niende planet», er navnet som per januar 2016 brukes på en planet som astronomer antar eksisterer i den ytre delen av solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Planet ni · Se mer »

Planet X

Planet X er navnet på en hypotetisk ukjent planet i vårt solsystem.

Ny!!: Solsystemet og Planet X · Se mer »

Planeters evne til å opprettholde liv

ekstrapolering av jordens forhold, da det er den eneste planeten vi vet er i stand til å opprettholde liv. Planeters evne til å opprettholde liv varierer, da planeter og naturlige satellitter har varierende mulighet til å utvikle og opprettholde liv.

Ny!!: Solsystemet og Planeters evne til å opprettholde liv · Se mer »

Planetesimal

Planetesimal er et asteroidelignende himmellegeme.

Ny!!: Solsystemet og Planetesimal · Se mer »

Planetologi

Planetologi er vitenskapen om planetene (inkludert jorden), månene og planetsystemer (og da spesielt vårt eget solsystem) samt prosessene som former dem.

Ny!!: Solsystemet og Planetologi · Se mer »

Planetstien

Planetstien er en kopi av solsystemet, i målestokken 1:1 milliard, beliggende i Sandvedparken i Sandnes.

Ny!!: Solsystemet og Planetstien · Se mer »

Planetsystem

En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.

Ny!!: Solsystemet og Planetsystem · Se mer »

Platetektonikk

Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

Ny!!: Solsystemet og Platetektonikk · Se mer »

Pluto

Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.

Ny!!: Solsystemet og Pluto · Se mer »

Plutos måner

Illustrasjon av Pluto-systemet med baner Hubble-bilde av Pluto-systemet Dvergplaneten Pluto har fem kjente måner.

Ny!!: Solsystemet og Plutos måner · Se mer »

Polene til astronomiske legemer

Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.

Ny!!: Solsystemet og Polene til astronomiske legemer · Se mer »

Poynting-Robertson-effekten

Poynting-Robertson-effekten betegner det paradoksale fenomenet at støvpartikler i solsystemet langsomt nærmer seg solen som en følge av solstrålingens lystrykk.

Ny!!: Solsystemet og Poynting-Robertson-effekten · Se mer »

Pritjazjenije

Pritjazjenije (originaltittel: Притяжение) er en russisk film fra 2017, regissert av Fjodor Bondartsjuk.

Ny!!: Solsystemet og Pritjazjenije · Se mer »

Proteus (måne)

Proteus er den nest største av planeten Neptuns 14 kjente måner.

Ny!!: Solsystemet og Proteus (måne) · Se mer »

Protoplanet

Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.

Ny!!: Solsystemet og Protoplanet · Se mer »

Proxima Centauri b

Proxima Centauri b (også kalt Proxima b) er en eksoplanet i bane innenfor den beboelige sonen til den røde dvergstjernen Proxima Centauri, den stjernen som ligger nærmest solen.

Ny!!: Solsystemet og Proxima Centauri b · Se mer »

PSR B1257+12 A

PSR B1257+12 A er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen.

Ny!!: Solsystemet og PSR B1257+12 A · Se mer »

PSR B1257+12 B

PSR B1257+12 c (ex PSR B1257+12 B) eller Poltergeist er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen.

Ny!!: Solsystemet og PSR B1257+12 B · Se mer »

R Doradus

R Doradus (også kalt HD 29712) er navnet på en rød kjempe, en Miravariabel i det fjerne sørlige stjernebildet Gullfisken, selv om den visuelt fremstår som nærmere tilknyttet stjernebildet Nettet.

Ny!!: Solsystemet og R Doradus · Se mer »

Radioisotopgenerator

En radioisotopgenerator (forkortes RTG etter engelsk: Radioisotope Thermoelectric Generator) er en strømkilde som omdanner varmen som frigjøres ved radioaktiv nedbrytning til elektrisk energi.

Ny!!: Solsystemet og Radioisotopgenerator · Se mer »

Ranger-programmet

Ranger 4 (Block II) Ranger 9 (Block III) Stilhetens Hav tatt av Ranger 8, 5 sekunder før nedslaget (11 km). På det siste bildet (2,5 sek) kan objekter på 30 cm oppløses. Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten på 60-tallet.

Ny!!: Solsystemet og Ranger-programmet · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Solsystemet og Renessansen · Se mer »

Retrograd og prograd bevegelse

Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.

Ny!!: Solsystemet og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »

Rhea Corner

Rhea Corner er et pyramideformet område med eksponerte klipper som ligger på nordsiden av Saturnbreen sørøst på Aleksanderøya i Antarktis.

Ny!!: Solsystemet og Rhea Corner · Se mer »

Riccardo Giacconi

Riccardo Giacconi (født 6. oktober 1931 i Genova i Italia, død 9. desember 2018 i San Diego i California) var en italiensk fysiker og pioner innen røntgenastronomi.

Ny!!: Solsystemet og Riccardo Giacconi · Se mer »

Romalderen

En romferge skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981. Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene.

Ny!!: Solsystemet og Romalderen · Se mer »

Romferge

Den amerikanske romfergen «Atlantis» rett før landing etter en romferd En romferge er et bemannet romfartøy som brukes på flere ferder ut i verdensrommet, og som skytes opp vertikalt, men lander horisontalt som et fly, ved å glidefly inn på en rullebane.

Ny!!: Solsystemet og Romferge · Se mer »

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Ny!!: Solsystemet og Romsonde · Se mer »

Romteleskop

Et romteleskop eller romobservatorium er en kunstig satellitt som driver astronomiske observasjoner.

Ny!!: Solsystemet og Romteleskop · Se mer »

S/2003 J 12

er en av Jupiters måner, og en av de minste kjente månene i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og S/2003 J 12 · Se mer »

Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Ny!!: Solsystemet og Samos · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Saturn · Se mer »

Saturns magnetosfære

Saturns magnetosfære er hullrommet som har oppstått i strømmen til solvinden av Saturns indre genererte magnetfelt.

Ny!!: Solsystemet og Saturns magnetosfære · Se mer »

Saturns måner

''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.

Ny!!: Solsystemet og Saturns måner · Se mer »

Saturns ringer

fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Saturns ringer · Se mer »

Scott Tremaine

Scott Duncan Tremaine (født 25. mai 1950) er en canadisk-født astrofysiker.

Ny!!: Solsystemet og Scott Tremaine · Se mer »

Shackleton (krater)

Månens sørpol Shackleton er et nedslagskrater på månens sørpol.

Ny!!: Solsystemet og Shackleton (krater) · Se mer »

Shoemaker–Levy 9

Shoemaker–Levy 9, også kalt SL9 (formell betegnelse D/1993 F2), var en komet som gikk i oppløsning og kolliderte med planeten Jupiter i juli 1994, og ga de første direkte observasjonene av en utenomjordisk kollisjon mellom objekter i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Shoemaker–Levy 9 · Se mer »

SIMBAD

Observatoriet i Strasbourg SIMBAD (Set of Identifications, Measurements, and Bibliography for Astronomical Data) er en astronomisk database for objekter utenfor solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og SIMBAD · Se mer »

Sirius

Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Ny!!: Solsystemet og Sirius · Se mer »

Sky

En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.

Ny!!: Solsystemet og Sky · Se mer »

Smålegemer i solsystemet

Fordeling av kentaurer og transneptunske-objekt. Smålegemer i solsystemet er en fellesbenevnelse for små objekter i solsystemet som hverken er planeter eller dvergplaneter.

Ny!!: Solsystemet og Smålegemer i solsystemet · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Solsystemet og Solen · Se mer »

Solens dannelse og utvikling

hovedserien (3). Når brinten i kjernen er oppbrukt, utvider den seg til en rød kjempe (4) og avstøter endelig sine ytre lag, mens kjernen faller sammen som en hvit dverg (5). Solens dannelse og utvikling henger nøye sammen med solsystemets dannelse og utvikling, fordi de har felles opprinnelse, og fordi det er solens utvikling i tidens strøm som blir avgjørende for solsystemets skjebne.

Ny!!: Solsystemet og Solens dannelse og utvikling · Se mer »

Solens kjerne

Fakkel Solens kjerne anses å strekke seg fra sentrum av solen og ut til ca.

Ny!!: Solsystemet og Solens kjerne · Se mer »

Solseil

Test med solseil Et solseil er en type fremdriftsmetode for romsonder.

Ny!!: Solsystemet og Solseil · Se mer »

Solstorm

Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.

Ny!!: Solsystemet og Solstorm · Se mer »

Solsystemets oppdagelse og utforskning

Solsystemets oppdagelse og utforskning har pågått over flere hundre år.

Ny!!: Solsystemet og Solsystemets oppdagelse og utforskning · Se mer »

Solsystemets opprinnelse og utvikling

En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.

Ny!!: Solsystemet og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »

Solvind

Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

Ny!!: Solsystemet og Solvind · Se mer »

Space Travel (videospill)

Space travel er et tidlig videospill som ble utviklet av Ken Thompson i 1969, og som simulerer en reise gjennom solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Space Travel (videospill) · Se mer »

Spitzer-teleskopet

Framstilling av Spitzer-teleskopet slik det vil kretse, og «forfølge» Jorden Spitzer-teleskopet (tidligere kjent som Space Infrared Telescope Facility – SIRTF), er det fjerde og siste av NASA sine store, rombaserte observatorium, i det såkalte «Great Observatories program».

Ny!!: Solsystemet og Spitzer-teleskopet · Se mer »

Støv (verdensrommet)

Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.

Ny!!: Solsystemet og Støv (verdensrommet) · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Solsystemet og Stjerne · Se mer »

Stjerneforskningens historie

Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner. Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien.

Ny!!: Solsystemet og Stjerneforskningens historie · Se mer »

Stjernesystem

Kjølen. Et stjernesystem er et lite antall stjerner som kretser rundt hverandre, bundet av gravitasjonskrefter.

Ny!!: Solsystemet og Stjernesystem · Se mer »

Store hund (dverggalakse)

Dverggalaksen Store hund er en hypotetisk galakse i den lokale gruppen, beliggende i den samme delen av himmelen som stjernebildet Store hund.

Ny!!: Solsystemet og Store hund (dverggalakse) · Se mer »

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Ny!!: Solsystemet og Sumer · Se mer »

Super-jord

Illustrasjon av antatt størrelse på super-jorden Kepler-10b (høyre) sammenlignet med jorden. En super-jord er en eksoplanet med en masse som er høyere enn jordens, men betraktelig under massen til solsystemets minste gasskjemper Uranus og Neptun – begge mer eller mindre 15 jordmasser.

Ny!!: Solsystemet og Super-jord · Se mer »

Super-Jupiter

En kunstneres fremstilling av HD 29587 B, en brun dverg i bane rundt stjernen HD 29587, anslått å være rundt 55 jupitermasser. En super-Jupiter er en planet som er mer massiv enn Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Super-Jupiter · Se mer »

Supernova

synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.

Ny!!: Solsystemet og Supernova · Se mer »

Swift–Tuttle

Meteorsvermen ''Perseidene'' forårsakes av Swift–Tuttle. Swift–Tuttle (offisielt 109P/Swift–Tuttle) er en komet som, uavhengig av hverandre, ble oppdaget av Lewis Swift den 16.

Ny!!: Solsystemet og Swift–Tuttle · Se mer »

Sydpol-Aitkenbassenget

Sydpol-Aitkenbassenget er et nedslagskrater på jordens måne.

Ny!!: Solsystemet og Sydpol-Aitkenbassenget · Se mer »

Syntetisk apertur-radar

En syntetisk apertur-radar ombord i en satellitt. Magellan-sonden med hjelp av syntetisk aperturradar Syntetisk apertur-radar (SAR) er en type radar der en relativt liten antenne beveges over en kontrollert bane, hvorpå måledataene fra hele banen sammenstilles for å danne en mye større syntetisk apertur eller syntetisk antenne.

Ny!!: Solsystemet og Syntetisk apertur-radar · Se mer »

System

System betegner en sammenhengende helhet, eller en ordnet oversikt over en slik.

Ny!!: Solsystemet og System · Se mer »

Tamumassivet

Tamumassivet (TAMU Massif) er en gigantisk inaktiv undersjøisk vulkan i det nordvestlige Stillehavet, om lag 1600 km øst for Japan.

Ny!!: Solsystemet og Tamumassivet · Se mer »

Tau Ceti

Tau Ceti (τ Cet / τ i Hvalfisken) er en stjerne som ofte nevnes av science fiction-forfattere ettersom den ligner på Solen både i masse og spektralklasse.

Ny!!: Solsystemet og Tau Ceti · Se mer »

Teknologihistorie

Hjulet ble oppfunnet om lag 4000 år f.Kr. og har utviklet seg til å bli en av verdens mest kjente og nyttige teknologier. Dette hjulet står utstilt på Irans nasjonalmuseum i Teheran Teknologihistorie er historien om utviklingen av verktøy og teknikker, og er tilsvarende også historien om menneskeheten.

Ny!!: Solsystemet og Teknologihistorie · Se mer »

Terrestrisk planet

De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.

Ny!!: Solsystemet og Terrestrisk planet · Se mer »

Tharsis Montes

Nord er opp. Fra nord mot sør, de tre vulkanene som utfjør Tharsis Montes:Ascraeus MonsPavonis MonsArsia Mons Tharsis Montes er en kjede av tre skjoldvulkaner på Tharsis-platået på planeten Mars.

Ny!!: Solsystemet og Tharsis Montes · Se mer »

The Wizard of Linn

The Wizard of Linn er en science fiction-roman av A.E. van Vogt.

Ny!!: Solsystemet og The Wizard of Linn · Se mer »

Tholin

Titans atmosfære Tholin eller tholiner er en blanding av heteropolymere organiske nitrogenforbindelser som ikke dannes naturlig på jorden, men som finnes i store mengder i solsystemets ytre – på overflaten av måner, kometer og dvergplaneter hvor de gir overflaten en rød farge.

Ny!!: Solsystemet og Tholin · Se mer »

Tidevannsoppvarming

høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.

Ny!!: Solsystemet og Tidevannsoppvarming · Se mer »

Titan (måne)

Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.

Ny!!: Solsystemet og Titan (måne) · Se mer »

Titania

Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.

Ny!!: Solsystemet og Titania · Se mer »

Titans atmosfære

Bilde av dislag i Titans atmosfære i sanne farger. Titans atmosfære er atmosfæren til Saturns måne Titan.

Ny!!: Solsystemet og Titans atmosfære · Se mer »

Titius–Bodes lov

Diagram over solsystemet som viser planetenes og dvergplanetenes plassering i heltall, og avstanden Solen–Neptun normalisert til 100. Tallene er forskjellige fra Bode-sekvensen, men viser de harmoniske resonanser som genereres av gasskjempenes gravitasjon. Titius–Bodes lov, noen ganger bare kalt Bodes lov, er en hypotese om at banene til legemer i enkelte omløpsystemer, deriblant solsystemet, er ordnet i en matematisk sammenheng.

Ny!!: Solsystemet og Titius–Bodes lov · Se mer »

Tohil Mons

Oversiktsbilde av Tohil Mons-krateret Topografi over Tohil Mons Tohil Mons er et fjell på Io, en av Jupiters måner.

Ny!!: Solsystemet og Tohil Mons · Se mer »

Tor Hagfors

Tor Hagfors (født 18. desember 1930, død 17. januar 2007) var en norsk forsker, radioastronom, radarekspert og en pionér innen studiene av vekselvirkningene mellom elektromagnetiske bølger (radiobølger) og et plasma.

Ny!!: Solsystemet og Tor Hagfors · Se mer »

Transneptunsk objekt

Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.

Ny!!: Solsystemet og Transneptunsk objekt · Se mer »

Triton (måne)

Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.

Ny!!: Solsystemet og Triton (måne) · Se mer »

Tuomo Suntola

Tuomo Suntola (født 1943) er en finsk industri- og akademisk forsker, oppfinner og foreleser.

Ny!!: Solsystemet og Tuomo Suntola · Se mer »

Tychonisk system

Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.

Ny!!: Solsystemet og Tychonisk system · Se mer »

Umbriel (måne)

Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.

Ny!!: Solsystemet og Umbriel (måne) · Se mer »

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Ny!!: Solsystemet og Universet · Se mer »

Universets storskalastruktur

Med universets storskalastruktur mener man strukturen på universet, de store delene, hvordan de forholder seg til hverandre og hvordan de er oppdelt.

Ny!!: Solsystemet og Universets storskalastruktur · Se mer »

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Ny!!: Solsystemet og Uranus · Se mer »

Uranus’ måner

Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Uranus’ måner · Se mer »

Uranus’ ringer

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Solsystemet og Uranus’ ringer · Se mer »

Utforskning av Neptun

''Voyager 2'' Utforskningen av Neptun har så vidt begynt med en romsonde, Voyager 2, som besøkte planeten 25.

Ny!!: Solsystemet og Utforskning av Neptun · Se mer »

Utforskning av Uranus

Neptun. Utforskningen av Uranus har utelukkende blitt utført gjennom teleskoper og NASAs Voyager 2-sonde, som utførte den næremste passeringen av Uranus 24.

Ny!!: Solsystemet og Utforskning av Uranus · Se mer »

Utforskningen av Jupiter

Cassini''. Dette er det mest detaljerte globale fargebidet av Jupiter noen sinne satt sammen. Utforskningen av Jupiter har hittil blitt gjennomført via nære observasjoner av robot-romsonder.

Ny!!: Solsystemet og Utforskningen av Jupiter · Se mer »

Vær (meteorologi)

Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.

Ny!!: Solsystemet og Vær (meteorologi) · Se mer »

Vega (stjerne)

Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke.

Ny!!: Solsystemet og Vega (stjerne) · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Venus · Se mer »

Venus’ atmosfære

Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære.

Ny!!: Solsystemet og Venus’ atmosfære · Se mer »

Venuspassasje

Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.

Ny!!: Solsystemet og Venuspassasje · Se mer »

Verdens historie

Jorden sett fra verdensrommet. Verdens historie, eller menneskehetens historie dekker historien til planeten Jorden og menneskene på den fra de tidligste tider og fram til i dag.

Ny!!: Solsystemet og Verdens historie · Se mer »

Verdensbilde

Verdensbilde kan defineres som kjernen av kultur, som samhandler, berører og sterkt påvirker et hvert aspekt av kulturen vår.

Ny!!: Solsystemet og Verdensbilde · Se mer »

Verdensrommet

Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.

Ny!!: Solsystemet og Verdensrommet · Se mer »

Vinkelavstand

Vinkelavstand (også vinkelseparasjon, tilsynelatende avstand eller tilsynelatende separasjon) er innen matematikken og naturvitenskapelige emner (inklusive astronomi og geofysikk) størrelsen på vinkelen mellom to retninger til to ulike objekter sett fra en observatør.

Ny!!: Solsystemet og Vinkelavstand · Se mer »

Vitenskapsåret 1614

Vitenskapsåret 1614 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1614.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1614 · Se mer »

Vitenskapsåret 1659

Vitenskapsåret 1659 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1659.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1659 · Se mer »

Vitenskapsåret 1698

Christiaan Huygens ''Savery Engine'' fra 1698, basert på et design av Denis Papin Vitenskapsåret 1698 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1698.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1698 · Se mer »

Vitenskapsåret 1750

Vitenskapsåret 1750 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1750.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1750 · Se mer »

Vitenskapsåret 1982

Vitenskapsåret 1982 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1982.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1982 · Se mer »

Vitenskapsåret 1983

Vitenskapsåret 1983 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1983.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1983 · Se mer »

Vitenskapsåret 1984

Vitenskapsåret 1984 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1984.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1984 · Se mer »

Vitenskapsåret 1998

Vitenskapsåret 1998 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1998.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 1998 · Se mer »

Vitenskapsåret 2001

Vitenskapsåret 2001 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2001.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 2001 · Se mer »

Vitenskapsåret 2002

Vitenskapsåret 2002 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2002.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 2002 · Se mer »

Vitenskapsåret 2003

Vitenskapsåret 2003 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2003.

Ny!!: Solsystemet og Vitenskapsåret 2003 · Se mer »

Voyager 1

Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.

Ny!!: Solsystemet og Voyager 1 · Se mer »

Voyager 2

Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).

Ny!!: Solsystemet og Voyager 2 · Se mer »

Voyagerprogrammet

Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.

Ny!!: Solsystemet og Voyagerprogrammet · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Ny!!: Solsystemet og Vulkan · Se mer »

Vulkanisme på Io

Io, med to søyler som stiger opp fra overflaten Vulkanologi på Io er det vitenskapelige studiet (vulkanologi) av vulkanisme, lavastrømmer og vulkanske groper og søyler på overflaten av Io, en av de fire galileiske måner og en av de 67 månene til planeten Jupiter.

Ny!!: Solsystemet og Vulkanisme på Io · Se mer »

Vulkanisme på Venus

Magellan-sondens radarbilder og er skalert 22,5 ganger vertikalt. Venus' overflate domineres av vulkanisme og har produsert flere vulkaner enn noen annen planet i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og Vulkanisme på Venus · Se mer »

Vulkanusasteroide

Vulkanusasteroidene er en hypotetisk asteroidepopulasjon mellom 0,08 og 0,21 AU fra solen, godt innenfor banen til Merkur.

Ny!!: Solsystemet og Vulkanusasteroide · Se mer »

Warframe

Warframe er et videospill laget av Digital Extremes.

Ny!!: Solsystemet og Warframe · Se mer »

Wolf 359

Wolf 359 er en liten, svak rød dvergstjerne (klasse M) som ligger rundt 7,8 lysår fra jorden i stjernebildet Løven, nær ekliptikken.

Ny!!: Solsystemet og Wolf 359 · Se mer »

Xenon

Xenon er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 54 og kjemisk symbol Xe.

Ny!!: Solsystemet og Xenon · Se mer »

Ypsilon Andromedae

Ypsilon Andromedae (υAndromedae / υAnd) er en dobbeltstjerne ca.

Ny!!: Solsystemet og Ypsilon Andromedae · Se mer »

Ytre planeter

Neptun, Uranus, Saturn og Jupiter, omtrent i skala og farge. Ytre planeter er en betegnelse brukt om planetene i solsystemet som liggere utenfor asteroidebeltet, og med det også henviser til gasskjempene som etter avstand fra solen er.

Ny!!: Solsystemet og Ytre planeter · Se mer »

Zecharia Sitchin

Zecharia Sitchin (født 11. juli 1922 i Baku i den aserbajdsjanske SSR i Sovjetunionen, død 9. oktober 2010 i New York City, New York, USA) var en forfatter av bøker som forsøker å forklare menneskets opprinnelse gjennom forskjellige former for pseudovitenskap, som blant annet innbefatter pseudoarkeologi og teorier om besøk av astronauter fra verdensrommet i urgamle tider.

Ny!!: Solsystemet og Zecharia Sitchin · Se mer »

Zodiakallys

Zodiakallys Zodiakallys er et lyssvakt, omtrent trekantet hvitt skinn som ser ut til å strekke seg fra nærheten av solen langs med ekliptikken (zodiaken).

Ny!!: Solsystemet og Zodiakallys · Se mer »

(148209) 2000 CR105

, også skrevet som (148209) 2000 CR105, er omtrent det syvende mest fjerne kjente objektet i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og (148209) 2000 CR105 · Se mer »

(523622) 2007 TG422

, også skrevet som 2007 TG422, objekt i den spredte skiven med en periheliumavstand på35,6 AE, noe som er like innenfor påvirkningsranden til Neptun, og en apheliumavstand tilsvarende 90377 Sednas.

Ny!!: Solsystemet og (523622) 2007 TG422 · Se mer »

10. mars

10.

Ny!!: Solsystemet og 10. mars · Se mer »

10199 Chariklo

10199 Chariklo eller 1997 CU26 er kjent som en kentaur (asteroide) da dens omløpsbane ligger mellom Saturns og Uranus'.

Ny!!: Solsystemet og 10199 Chariklo · Se mer »

111P/Helin–Roman–Crockett

111P/Helin–Roman–Crockett er en periodisk komet i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og 111P/Helin–Roman–Crockett · Se mer »

138P/Shoemaker–Levy

138P/Shoemaker–Levy, også kjent som Shoemaker–Levy 7, er en periodisk komet i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og 138P/Shoemaker–Levy · Se mer »

15 Orionis

15 Orionis er den sørlige polarstjernen til Uranus.

Ny!!: Solsystemet og 15 Orionis · Se mer »

19521 Chaos

19521 Chaos (/ˈkeɪ.ɒs/), tidligere kjent under det midlertidige navnet, er et klassisk Kuiperbelteobjekt eller cubewano som ikke har noen baneresonans med noen annen planet i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og 19521 Chaos · Se mer »

1982

1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Solsystemet og 1982 · Se mer »

2 Pallas

Pallas (symbol: ⚴), småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres), og en av de største i solsystemet.

Ny!!: Solsystemet og 2 Pallas · Se mer »

2002 AA29

Asteroide 2002 AA29 (eller 2002 AA29) er en nærjordsasteroide oppdaget januar 2002 av LINEAR.

Ny!!: Solsystemet og 2002 AA29 · Se mer »

2006

2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Solsystemet og 2006 · Se mer »

2012 VP113

er et transneptunsk objekt og en sannsynlig kandidat til statusen som dvergplanet.

Ny!!: Solsystemet og 2012 VP113 · Se mer »

2060 Chiron

2060 Chiron eller 95P/Chiron var den første oppdagete småplaneten av en gruppe som man i dag kaller kentaurer.

Ny!!: Solsystemet og 2060 Chiron · Se mer »

21P/Giacobini–Zinner

Kometen nær 2018 perihelion Kometen Giacobini-Zinner 21P/Giacobini–Zinner, også kalt kometen Giacobini–Zinner, er en periodisk komet i vårt solsystem.

Ny!!: Solsystemet og 21P/Giacobini–Zinner · Se mer »

243 Ida

243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget 29.

Ny!!: Solsystemet og 243 Ida · Se mer »

25. århundre

Det 25.

Ny!!: Solsystemet og 25. århundre · Se mer »

4 Vesta

Vesta (småplanetnavn: 4 Vesta; symbol: ⚶) er en asteroide i Vesta-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget av Heinrich Wilhelm Olbers 29.

Ny!!: Solsystemet og 4 Vesta · Se mer »

433 Eros

433 Eros (overgangsnavn: 1898 DQ, tidligere kalt 433 Eros, av gresk: Ἔρως) er en silikatholdig asteroide (S-type-asteroide).

Ny!!: Solsystemet og 433 Eros · Se mer »

50000 Quaoar

Flere Kuiper-objekter sammenlignet med Jorden 50000 Quaoar, tidligere gitt det midlertidige navn, er et klassisk kuiperlegeme (cubewano) og et transneptunsk objekt.

Ny!!: Solsystemet og 50000 Quaoar · Se mer »

5335 Damocles

5335 Damocles er arketypen av en damokloide, en type asteroide som består av inaktive kjerner i det som en gang har vært kometer i omløpsbaner lignende Halleys komet eller langperiodiske kometer.

Ny!!: Solsystemet og 5335 Damocles · Se mer »

90377 Sedna

Sedna sammenlignet med andre planeter og måner. Sedna sin bane i Solsystemet. 90377 Sedna er en dvergplanet i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var.

Ny!!: Solsystemet og 90377 Sedna · Se mer »

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

UtgåendeInnkommende