Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Stenderforsamling

Index Stenderforsamling

Åpningen av stenderforsamlingen i Frankrike i 1789, samtidig tegning Stenderforsamling eller Stendermøter var en representasjonsform som typisk besto av representanter for de tre stendene adel, geistlighet og borgere.

Innholdsfortegnelse

  1. 49 relasjoner: Akershus slott og festning, Antoine Barnave, Boris Godunov (opera), Danmarks historie (1397–1536), Danmarks historie (1536–1660), Danmarks historie (1660–1814), Dansketiden, Den franske revolusjon, François Fénelon, Frederik III av Danmark og Norge, Frihetstiden, Generalstatene, Guillaume-Antoine Delfaud, Hans av Danmark, Norge og Sverige, Henrik IV av Frankrike, Holstein, Hundreårskrigen, Huset Capet, Jacques Antoine Marie de Cazalès, Jan Žižka, Jean Anthelme Brillat-Savarin, Jean Bodin, Jean-Siffrein Maury, Karl III Johan, Landdag (historisk), Landhaus (Klagenfurt), Lantdagsordningen 1906, Lars Dahlerup, Louis de Bonald, Ludvig XVI av Frankrike, Marsrevolusjonen (Danmark), Mikhail av Russland, Motreformasjon og religionskrig (1556–1648), Nasjon, Nasjonalrådet (Slovakia), Norsk historie fra enevelde til Kielfreden, Norsk historie fra reformasjon til enevelde, Notre-Dame, Orléans, Renessanse og reformasjon i Europa, Sammensvergelsesbrevet, Schleswig-Holsteins historie, Stand, Stenderforsamlingen 1789, Storfyrstedømmet Finland, Storhertugdømmet Badens forfatning, Vaduz, Vilhelm I av Oranien, Zemskij sobor.

Akershus slott og festning

Akershus, maleri av Eilif Peterssen Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien.

Se Stenderforsamling og Akershus slott og festning

Antoine Barnave

Antoine Pierre Joseph Marie Barnave (født 22. oktober 1761 i Grenoble, henrettet 29. november 1793 i Paris) var en fransk politiker under den franske revolusjon.

Se Stenderforsamling og Antoine Barnave

Boris Godunov (opera)

Fjodor Sjaljapin som Boris Godunov, malt av Aleksandr Golovin. Boris Godunov er en opera av Modest Musorgskij.

Se Stenderforsamling og Boris Godunov (opera)

Danmarks historie (1397–1536)

Danmarks historie (1397–1536) rammes inn av to begivenheter som fikk stor betydning for det senere forløpet av Danmarks historie.

Se Stenderforsamling og Danmarks historie (1397–1536)

Danmarks historie (1536–1660)

Danmarks historie (1536–1660) var en periode i landets historie preget av et svakt statsstyre dominert av adelen og flere militære nederlag.

Se Stenderforsamling og Danmarks historie (1536–1660)

Danmarks historie (1660–1814)

Sven Rosborn Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser.

Se Stenderforsamling og Danmarks historie (1660–1814)

Dansketiden

Danmark-Norge i 1780. Dansketiden er en populær betegnelse i Norge på perioden 1380–1814, en periode på 434 år, hvor landet var i ulike former for union eller riksfellesskap med Danmark.

Se Stenderforsamling og Dansketiden

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Se Stenderforsamling og Den franske revolusjon

François Fénelon

''Les aventures de Télémaque'', tittelblad thumb Gravmælet i katedralen i Cambrai François de Saligiac de la Mothe-Fénelon (født 6. august 1651 på slottet Fénelon i Périgord i Frankrike; død 7. januar 1715 i Cambrai), som oftest nevnt som François Fénelon, var en fransk teolog, poet og forfatter under Ludvig XIV, mest husket som forfatter av sitt pedagogiske og underholdende fortelling Les Avantures de Télémaque.

Se Stenderforsamling og François Fénelon

Frederik III av Danmark og Norge

Frederik III (født 18. mars 1609, død 9. februar 1670) var konge av Danmark-Norge 1648–1670 og tilhørte huset Oldenburg.

Se Stenderforsamling og Frederik III av Danmark og Norge

Frihetstiden

Frihetstiden var en periode på omkring et halvt århundre med økende borgerrettigheter og parlamentarisme i Sverige mellom slutten på den store nordiske krig og den svenske kongens kupp i 1772.

Se Stenderforsamling og Frihetstiden

Generalstatene

Generalstatene er det nederlandske parlamentet, bestående av to kamre: Tweede Kamer (underhuset, med 150 medlemmer) og Eerste Kamer (overhuset, med 75 medlemmer).

Se Stenderforsamling og Generalstatene

Guillaume-Antoine Delfaud

Guillaume-Antoine Delfaud (født 5. april 1733 i L'Étang-de-Lol i Daglan i Dordogne i Frankrike, død 2. september 1792 i Paris) var en fransk jesuitt og representant til Frankrikes generalstender.

Se Stenderforsamling og Guillaume-Antoine Delfaud

Hans av Danmark, Norge og Sverige

Hans, også Johannes eller Ioannes (født 2. februar 1455, død 20. februar 1513) var konge av Danmark fra 1481 til 1513, av Norge fra 1483 til 1513 og av Sverige fra 1497 til 1501.

Se Stenderforsamling og Hans av Danmark, Norge og Sverige

Henrik IV av Frankrike

Henrik IV av Frankrike (født 13. desember 1553 i Pau, Navarra, død 14. mai 1610 i Paris) var konge av Frankrike fra 1589 til 1610 og konge av Navarra fra 1572 til 1610.

Se Stenderforsamling og Henrik IV av Frankrike

Holstein

Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland Holstein (dansk: Holsten (uttales med lang e), nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.

Se Stenderforsamling og Holstein

Hundreårskrigen

Hundreårskrigen er navnet moderne historikere har gitt til en serie med stridigheter og konflikter, utkjempet gjennom en 116-årsperiode, mellom England og Frankrike, og senere Burgund, i tiden fra 1337 til 1453.

Se Stenderforsamling og Hundreårskrigen

Huset Capet

Huset Capet, eller det direkte kapetingiske dynasti (fransk Les Capétiens, la Maison capétienne), stundom også benevnt Det franske hus (la maison de France), eller ganske enkelt kapetingerne, var den kongeslekt som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328.

Se Stenderforsamling og Huset Capet

Jacques Antoine Marie de Cazalès

Jacques Antoine Marie de Cazalès (født 1. februar 1758 i Grenade-sur-Garonne i Frankrike, død 25. oktober 1805 i Engalin) var en fransk orator og politiker.

Se Stenderforsamling og Jacques Antoine Marie de Cazalès

Jan Žižka

Den blinde Žižka leder husittene. ''Jenaer Kodex'' tsjekkoslovakisk pengeseddel fra 1961. Det finnes ingen samtidige portretter av Žižka. Jan Žižka z Trocnova a Kalicha, eller bare Jan Žižka (ca. 1360–1424), var taborittenes viktigste hærfører i de borgerkrigslignende husitterkrigene i Tsjekkia i 1420-årene.

Se Stenderforsamling og Jan Žižka

Jean Anthelme Brillat-Savarin

Jean Anthelme Brillat-Savarin (født 1. april 1755, død 2. februar 1826) var en fransk forfatter, advokat og politiker, berømt som et nytelsesmenneske og som gastronom.

Se Stenderforsamling og Jean Anthelme Brillat-Savarin

Jean Bodin

Jean Bodin (født 1530, død 1596) var en fransk jurist og politisk filosof.

Se Stenderforsamling og Jean Bodin

Jean-Siffrein Maury

Jean-Siffrein Maury (født 26. juni 1746 i den pavelige enklaven Valréas ved Avignon, død 10. mai 1817 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Se Stenderforsamling og Jean-Siffrein Maury

Karl III Johan

Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844) var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.

Se Stenderforsamling og Karl III Johan

Landdag (historisk)

Landdagen i Hertugdømmet Westfalen ble fra senmiddelalderen, gjennom tidlig moderne tid og helt til 1806 holdt i rådhuset i Arnsberg. Landstandpokalen'') ble i 1667 gitt av Maximilian Heinrich av Bayern til landdagen i Hertugdømmet Wesfalen. Landdag (historisk) (latin: dietas) var i senmiddelalderen og tidlig moderne tid stenderforsamlingen eller landskapsforsamlinger i tyske småstater.

Se Stenderforsamling og Landdag (historisk)

Landhaus (Klagenfurt)

Senbarokk sørfront Landhaus Klagenfurt er det historisk viktigste og samtidig det mest representative profanbygg i Klagenfurt am Wörtersee, hovedstad i den østerrikske delstaten Kärnten.

Se Stenderforsamling og Landhaus (Klagenfurt)

Lantdagsordningen 1906

Ved lantdagsordningen 1906 ble Finlands parlament Riksdagen endret fra en stenderforsamling til et enkammersystem.

Se Stenderforsamling og Lantdagsordningen 1906

Lars Dahlerup

Lars Christian Dahlerup (1799–1876) var en dansk landstingsmann og apoteker.

Se Stenderforsamling og Lars Dahlerup

Louis de Bonald

Louis Gabriel Ambroise, vicomte de Bonald (født 2. oktober 1754 ved Millau i Rouergue (nå Aveyron), død 23. november 1840 samme sted) var en fransk filosof og politiker.

Se Stenderforsamling og Louis de Bonald

Ludvig XVI av Frankrike

type.

Se Stenderforsamling og Ludvig XVI av Frankrike

Marsrevolusjonen (Danmark)

Folketoget mot Christiansborg 21. mars 1848. N.F.S. Grundtvig sees i det øverste hjørnevinduet til høyre i bildet. Marsrevolusjonen i Danmark (1848) er betegnelsen for de begivenhetene som ledet til innføringen av konstitusjonelt monarki i Danmark ved Grundlovens stadfestelse.

Se Stenderforsamling og Marsrevolusjonen (Danmark)

Mikhail av Russland

Mikhail Fjodorovitsj Romanov (russisk: Михаил Фёдорович Романо&#1074) (født 12. juli 1596, død 13.

Se Stenderforsamling og Mikhail av Russland

Motreformasjon og religionskrig (1556–1648)

Perioden med motreformasjon og religionskrig i Europa (1556–1648) var en periode preget at store religiøse skiller med voldelige resultater.

Se Stenderforsamling og Motreformasjon og religionskrig (1556–1648)

Nasjon

Nasjon (av latin natio.

Se Stenderforsamling og Nasjon

Nasjonalrådet (Slovakia)

Nasjonalrådet for Den slovakiske republikk (slovakisk: Národná rada Slovenskej republiky) er Slovakias folkevalgte parlament.

Se Stenderforsamling og Nasjonalrådet (Slovakia)

Norsk historie fra enevelde til Kielfreden

I 1660 ble det arvelige og absolutte monarkiet innført i staten Danmark-Norge – eneveldet.

Se Stenderforsamling og Norsk historie fra enevelde til Kielfreden

Norsk historie fra reformasjon til enevelde

Norsk historie fra reformasjon til enevelde omfatter perioden fra reformasjonen ble innført i Norge i 1537 og frem til eneveldet ble innført i 1660.

Se Stenderforsamling og Norsk historie fra reformasjon til enevelde

Notre-Dame

Notre-Dame de Paris, eller bare Notre-Dame, er en gotisk katedral på øya Île de la Cité i Seinen, midt i Paris, i byens 4. arrondissement.

Se Stenderforsamling og Notre-Dame

Orléans

Orléans er en by og kommune i det nordlige midtre Frankrike, omkring 111 km sørvest for Paris og ved elven Loire, hvor elven kurver seg sørover langs Sentralmassivet.

Se Stenderforsamling og Orléans

Renessanse og reformasjon i Europa

Renessanse og reformasjon i Europa foregikk i en periode fra omtrent 1450 til 1556, innenfor den større tidsperioden omtalt som tidlig moderne tid.

Se Stenderforsamling og Renessanse og reformasjon i Europa

Sammensvergelsesbrevet

Sammensvergelsesbrevet var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II.

Se Stenderforsamling og Sammensvergelsesbrevet

Schleswig-Holsteins historie

Kartskisse som viser Slesvig og Holstein, i forhold til Danmark og Tyskland Schleswig-Holsteins historie strekker seg tilbake til folkevandringstiden i den tidlige kontinentale middelalderen da dette området dannet grensen mellom Nordalbingien (del av Gamle Sachsen) på kysten av Nordsjøen, områdene til den slaviske folkegruppa wagrierne i Wagrien som var en undergruppe under obotrittere på kysten av Østersjøen, og mot danene i Jylland.

Se Stenderforsamling og Schleswig-Holsteins historie

Stand

En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder, arbeidsmann En fremstilling av stendersamfunnet fra 1400-tallet Den grunnleggende strukturen i stendersamfunnet En stand (i flertall stender) er en samfunnsgruppe i et land.

Se Stenderforsamling og Stand

Stenderforsamlingen 1789

Fra åpninga av stenderforsamlingen, 5. mai 1789.Utsnitt av samtidig maleri. Stenderforsamlingen 1789 i Frankrike ble sammenkalt av Ludvig XVI i Versailles 5.

Se Stenderforsamling og Stenderforsamlingen 1789

Storfyrstedømmet Finland

Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet.

Se Stenderforsamling og Storfyrstedømmet Finland

Storhertugdømmet Badens forfatning

Stenderforsamlingsbygningen (Ständehaus) i Karlsruhe i det daværende Storhertugdømmet Baden, tjente som lokale for stenderforsamlingen fra 1822 til 1918. Baden fra 1819 til 1945. Storhertugdømmet Badens forfatning ble godkjent av storhertug Karl av Baden 22.

Se Stenderforsamling og Storhertugdømmet Badens forfatning

Vaduz

thumb Vaduz (IPA: eller) er hovedstaden i fyrstedømmet Liechtenstein i Sentral-Europa og residens for Liechtensteins fyrste.

Se Stenderforsamling og Vaduz

Vilhelm I av Oranien

type.

Se Stenderforsamling og Vilhelm I av Oranien

Zemskij sobor

Sergej Ivanov Zemskij sobor (russisk: зе́мский собо́р, omtrent «landsmøte») var navnet på de russiske stenderforsamlingene på 1500- og 1600-tallet.

Se Stenderforsamling og Zemskij sobor

Også kjent som Generalstendene, Stenderforsamlingen.