Innholdsfortegnelse
52 relasjoner: Andromedagalaksen, Arp 147, Arp 193, Arp 220, Arp 236, Arp 240, Arp 256, Arp 298, Arp 299, Arp 55, Arp 81, Ørnetåken, Blått øye-galaksen, Brun dverg, Elliptisk galakse, ESO 286-19, ESO 550-2, Forsteritt, Galakse, H II-region, Herbig-Ae/Be-stjerne, Herbig-Haro-objekt, IC 2810, IC 2944, II Zw 96, Jupiter, Lagunetåken, Markarian 273, Melkeveien, Messier 110, Messier 32, Messier 84, Messier 95, Nebularhypotesen, NGC 3310, NGC 34, NGC 4921, NGC 5256, NGC 602, NGC 6240, NGC 6670, Planetsystem, Protogalakse, Ringgalakse, Sfærisk dverggalakse, Sigargalaksen, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Svak ung sol-paradokset, Trifidetåken, UGC 8058, ... Utvid indeks (2 mer) »
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Se Stjernedannelse og Andromedagalaksen
Arp 147
Hubble-bilde av Arp 147. Det støvete og rødaktige området i galaksen til høyre er sannsynligvis lokaliteten til den opphavlige galakskjernen til galaksen. Bildet er omtrent 154 000 lysår på tvers. Arp 147 eller IC 298 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 440 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken.
Arp 193
Hubble-bilde av Arp 193. Begge tidevannshalene kan skimtes på dette bildet. Arp 193, IC 883, UGC 8387, VV 821 eller I Zw 056 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jakthundene.
Arp 220
Hubble-bilde av Arp 220. De mange stjernehopene i galaksen kan ses som blå-hvite klumper. Eldre bilde også tatt av Hubble-teleskopet. Dette fokuserer på kjernen og de mange stjernehopene der som kan ses som blå-hvite klumper spredt utover bildet. Arp 220 (også katalogisert IC 1127, VV 540, KPG 470 og UGC 09913) er en irregulært formet galakse og restene etter to tidligere galakser som nå har smeltet sammen.
Arp 236
Hubble-bilde av Arp 236. Arp 236, IC 1623 eller VV 114 er et vekselvirkende galaksesystem som er svært lyssterkt i det infrarøde, og som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken.
Arp 240
Hubble-bilde av Arp 240. Arp 240 (også katalogisert VV 055 og KPG 389) er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jomfruen.
Arp 256
Hubble-bilde av Arp 256. Galaksen til venstre har to bandlignende haler av gass, støv og stjerner. Arp 256 er et par av vekselvirkende galakser som ligger rundt 350 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken.
Arp 298
Hubble-bilde av Arp 298 (høyre) og IC 5283 (venstre). Arp 298, NGC 7469 eller Mrk 1514 er en del av et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 200 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Pegasus.
Arp 299
Hubble-bilde av Arp 299. Arp 299 (har også benevnelsene NGC 3690, IC 694, Mrk 171, VV 118 og KPG 288) er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 150 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn.
Arp 55
Hubble-bilde av Arp 55. Halen i de nedre delene av systemet inneholder et høyt antall stjernehoper. Arp 55, UGC 4881 eller VV 155, også kjent Gresshopperen, er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Gaupen.
Arp 81
Hubble-bilde av Arp 81. NGC 6621 er til venstre og NGC 6622 til høyre. Arp 81 eller VV 247 er et par av vekselvirkende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Dragen.
Ørnetåken
Hubble-bilde av Ørnetåken. Ørnetåka (katalogisert som M16, NGC 6611 (selve stjernehopen) og IC 4703 (selve tåken)) er en lys stjernehop av nylig dannete stjerner med en tilhørende emisjonståke som ligger rundt lysår unna i stjernebildet slangen.
Se Stjernedannelse og Ørnetåken
Blått øye-galaksen
ultrafiolette strålingen fra disse stjernene. Blått øye-galaksen (også katalogisert NGC 4826 og Messier 64, M64) er en spiralgalakse som ligger ca.
Se Stjernedannelse og Blått øye-galaksen
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Se Stjernedannelse og Brun dverg
Elliptisk galakse
Hubble-bilde av den enorme elliptiske galaksen ESO 325-G004. Galaksen har en masse på rundt 100 milliarder solmasser. Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk.
Se Stjernedannelse og Elliptisk galakse
ESO 286-19
Hubble-bilde av ESO 286-19. Den lengste tidevannshalen kan tydelig sees. ESO 286-19, ESO 286-IG019 eller AM 2055-425 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 600 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Mikroskopet.
Se Stjernedannelse og ESO 286-19
ESO 550-2
Hubble-bilde av ESO 550-2. ESO 550-2 eller ESO 550-IG02 er et par vekselvirkende spiralgalakser som ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Floden.
Se Stjernedannelse og ESO 550-2
Forsteritt
Forsteritt er et magnesiumrikt mineral og hovedbestanddelen i olivinstein (dunitt).
Se Stjernedannelse og Forsteritt
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
H II-region
NGC 604, en gigantisk H II-region i Triangelgalaksen. En H II-region er en stor sky med lav tetthet, delvis bestående av ionisert gass, hvor stjernedannelse nylig har funnet sted.
Se Stjernedannelse og H II-region
Herbig-Ae/Be-stjerne
Herbig-Ae/Be-stjerne er unge stjerner i spektralklasse A og B som ennå ikke har nådd hovedserien.
Se Stjernedannelse og Herbig-Ae/Be-stjerne
Herbig-Haro-objekt
solsystem. Herbig-Haro-objekt (HH-objekt) er en spesiell kategori små stjernetåker som sees i sammenheng med nyfødte stjerner.
Se Stjernedannelse og Herbig-Haro-objekt
IC 2810
Hubble-bilde av IC 2810 og kompanjonggalaksen. IC 2810 fremviser blå knotter av stjernedannelse. IC 2810 er en spiralgalakse som ligger rundt 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Løven.
IC 2944
thumb IC 2944 er en åpen stjernehop med en forbundet emisjonståke funnet i stjernebildet Kentauren, nær stjernen Lambda Centauri.
II Zw 96
Hubble-bilde av II Zw 96. II Zw 96, ZW II 96, CGCG 448-020 eller 2MASX J20572362+1707445 er et system av vekselvirkende galakser som ligger rundt 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Delfinen.
Se Stjernedannelse og II Zw 96
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Lagunetåken
Lagunetåken, NGC 6523, eller M8, er en stor diffus tåke (emisjonståke) i stjernebildet Skytten (Sagittarius).
Se Stjernedannelse og Lagunetåken
Markarian 273
Hubble-bilde av Markarian 273. Den formatnum: 130000 lysår lange halen kan tydelig sees nedfor midten av bildet. Markarian 273, UGC 8696 eller I Zw 071 er en galakse som ligger rundt 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Storebjørn.
Se Stjernedannelse og Markarian 273
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Se Stjernedannelse og Melkeveien
Messier 110
Messier 110 (også kjent som M110 og NGC 205) en elliptisk dverggalakse som er en satellittgalakse til Andromedagalaksen.
Se Stjernedannelse og Messier 110
Messier 32
Messier 32 (også kjent som M32, NGC 221 og Le Gentil) er en elliptisk dverggalakse beliggende omtrent unna i stjernebildet Andromeda.
Se Stjernedannelse og Messier 32
Messier 84
Messier 84 (også kjent som M84 eller NGC 4374) er en elliptisk eller linseformet galakse i stjernebildet Jomfruen.
Se Stjernedannelse og Messier 84
Messier 95
Messier 95 (også kjent som M95 eller NGC 3351) er en stavspiralgalakse beliggende rundt 33 millioner lysår unna i stjernebildet Løven.
Se Stjernedannelse og Messier 95
Nebularhypotesen
Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.
Se Stjernedannelse og Nebularhypotesen
NGC 3310
NGC 3310 er en spiralgalakse som ligger rundt 59 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn.
Se Stjernedannelse og NGC 3310
NGC 34
Hubble-bilde av NGC 34. NGC 34 (også NGC 17) er en rest etter to galakser som har kollidert og som ligger rundt 250 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken.
NGC 4921
NGC 4921 er en spiralgalakse som ligger rundt 320 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Berenikes hår.
Se Stjernedannelse og NGC 4921
NGC 5256
Hubble-bilde av NGC 5256. NGC 5256 (også katalogisert Mrk 0266, I Zw 067 og KPG 388) er et par kolliderende galakser som ligger ca.
Se Stjernedannelse og NGC 5256
NGC 602
NGC 602 (også N90) er en ung, lyssterk åpen stjernehop med stjerner beliggende i den lille magellanske skyen, en satellittgalakse til Melkeveien.
NGC 6240
Hubble-bilde av NGC 6240. plasma i akkresjonsskivene til de to svarte hullene.http://chandra.harvard.edu/photo/2002/0192/index.html Never «Before Seen: Two Supermassive Black Holes in Same Galaxy» - Chandra-pressemelding i samband med oppdaginga av to svarte hòl i NGC 6240. NGC 6240 er en galakse og restene etter to tidligere galakser som har slått seg sammen til én galakse.
Se Stjernedannelse og NGC 6240
NGC 6670
Hubble-bilde av NGC 6670. Galaksene blir sett fra kanten. NGC 6670 er et par vekselvirkende galakser som ligger ca.
Se Stjernedannelse og NGC 6670
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Se Stjernedannelse og Planetsystem
Protogalakse
Protogalakse, som også kunne kalles en «urgalakse», er innen fysisk kosmologi en sky av gass som dannes til en galakse.
Se Stjernedannelse og Protogalakse
Ringgalakse
Ringgalaksen Hoags objekt Ringgalakser er galakser som har en ring av stjerner rundt galaksekjernen og på den måten har et ringlignende utseende.
Se Stjernedannelse og Ringgalakse
Sfærisk dverggalakse
NGC 147, en sfærisk dverggalakse i den lokale gruppen. Sfæriske dverggalakser er et begrep innen astronomien tilknyttet til galakser med lav luminositet som er ledsagere til Melkeveien og til tilsvarende systemer som er ledsagere til Andromedagalaksen.
Se Stjernedannelse og Sfærisk dverggalakse
Sigargalaksen
Hubble-bilde av Sigargalaksen. Bildet er omtrent formatnum: 28000 lysår på tvers.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2006/14/fastfacts/ Korte fakta om galaksen på NASA sitt Hubble-nettsted Sigargalaksen (katalogisert M82 og NGC 3034) er en galakse med kraftig stjernedannelse.
Se Stjernedannelse og Sigargalaksen
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Se Stjernedannelse og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Svak ung sol-paradokset
Svak ung sol-paradokset omhandler den tilsyneladende motsigelsen om at det fra geologiske og paleontologiske resultater viser seg at det forekom flytende vann tidlig i jordens historie, og samtidig foreligger det et astrofysisk beregningsresultat som antyder at intensiteten av solens lysutstråling i den perioden kun skal ha vært ca.
Se Stjernedannelse og Svak ung sol-paradokset
Trifidetåken
Trifidtåken fotografert av Hubble-teleskopet. Trifidetåken (katalogisert som Messier 20 (M20) og NGC 6514) er en emisjons- og refleksjonståke/H II-region i stjernebildet Skytten.
Se Stjernedannelse og Trifidetåken
UGC 8058
Hubble-bilde av UGC 8058. UGC 8058, Markarian 231, VII Zw 490 eller QSO B1254+571 er en kvasarliknende galakse som ligger ca.
Se Stjernedannelse og UGC 8058
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Vekselvirkende galakse
Hubble-bilde av Arp 272. Vekselvirkende galakser er par eller grupper av galakser som har blitt deformert på grunn av gjensidig gravitasjonell påvirkning mellom hverandre.
Se Stjernedannelse og Vekselvirkende galakse
Også kjent som Stjernedanning.