Innholdsfortegnelse
95 relasjoner: Aglaia, Aiskhines Sokratikos, Akilles Tatios, Alkman, Amfidromia, Amfipolis, Anakreon, Antipatros, Antisthenes, Apollonios Rhodios, Arsinoe av Makedonia, Artemisia II av Karia, Aspasia, Athenaios, Barbatia (gens), Berossos, Bion fra Smyrna, Brauron, Bysantinsk litteratur, Bysants, Corpus Hermeticum, De kaldeiske orakler, De orfiske rapsodiene, De sju vise, Deianeira, Demetrios Chalkokondyles, Den persiske sibylle, Diogenes fra Sinope, Drakon, Ekho, Enyo (mytologi), Erinyer, Eunapios, Eurydike I av Makedonia, Evpolis, Evripides, Favorinos, Ferekydes fra Leros, Filemon fra Sicilia, Flavius Aëtius, Ganymedes (mytologi), Gresk mytologi, Hekataios fra Abdera, Herodot, Hierius (retoriker), Hippokrates, Io (mytologi), Isokrates, Kallimakhos, Kastor fra Rhodos, ... Utvid indeks (45 mer) »
Aglaia
Aglaia (gresk: Ἀγλαΐα) var i gresk mytologi en av de tre khariter (i romersk mytologi kjent som Gratiae, gratier), men det er flere figurer i gresk mytologi ved navn Aglaia.
Aiskhines Sokratikos
Aiskhines Sokratikos eller egentlig Aiskhines fra Sfettos (gresk: Αἰσχίνης; født ca. 425 f.Kr., død ca. 375 f.Kr.) var sønn av Lysanias av demos (kommunen) Sfettos i Athen.
Se Suda og Aiskhines Sokratikos
Akilles Tatios
Akilles Tatios (gresk Ἀχιλλεὺς Τάτιος, latin Achilles Tatius) fra Alexandria var en gresk forfatter som levde i romersk tid, antagelig på 100-tallet e.Kr.
Alkman
Alkman (gresk: Ἀλκμάν) var en spartansk korlyriker fra det 600-tallet f.Kr. Han er den tidligeste av de ni lyriske poeter i lyrikerkanonen som ble etablert i det hellenistiske Alexandria.
Amfidromia
Amfidromia (gresk: τὰ Ἀμφιδρόμια; «sirkulasjon») var i antikkens Hellas en seremoniell festival i Athen og Attika som ble feiret den femte eller sjuende dagen etter et barns fødsel.
Amfipolis
Amfipolis (gresk: Ἀμφίπολις) er en gresk kommune i prefekturet Serres.
Anakreon
Anakreon (gresk: Ἀνακρέων) (født ca. 582 f.Kr., ca. 485 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet, kjent for sine drikkesanger og hymner.
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Antisthenes
Antisthenes (gresk: Ἀντισθένης; født ca. 444, død ca. 365 f. Kr.), grunnleggeren av den kyniske skolen, var en gresk filosof og en elev av Sokrates.
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Arsinoe av Makedonia
Arsinoe eller Arsinoë (gresk: Ἀρσινόη) fra kongeriket Makedonia (levde 300-tallet f.Kr) var Ptolemaios I Soters mor.
Se Suda og Arsinoe av Makedonia
Artemisia II av Karia
''Artemisia gjør seg klar til å drikke asken av sin bror/mann, Mausolus.'' Maleri tilskrevet Francesco Furini, ca 1630. Artemisia II av Karia (gresk: Ἀρτεμισία; død 350 f.kr) var søster, hustru og etterfølger av kong Maussolos av Halikarnassos.
Se Suda og Artemisia II av Karia
Aspasia
Aspasia (født ca. 470, død 400 f.Kr.) var en kvinne som levde i antikkens Hellas.
Athenaios
''Deipnosophistæ'' tilhører den litterære tradisjon inspirert av det greske kjøkken i antikken. Middagsgjestene spilte ''kottabos'' mens en musiker spilte på ''aulos'', dekorert av kunstneren 'Nicias'/'Nikias' Athenaios (gammelgresk Ἀθήναιος Nαυκράτιος – Athếnaios Naukratios, latin Athenaeus Naucratita), fra Naukratis i Egypt, var en gresk retoriker og grammatiker som var virksom på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr.
Barbatia (gens)
Barbatia var en romersk familie i det første århundre f.Kr.
Berossos
Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος; latin: Berossus/Berosus, fl. sent 4. årh./tidlig 3. årh. f.Kr.) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk og en astrolog/astronom som skrev på gresk.
Bion fra Smyrna
Bion fra Smyrna (gresk: Βίων ὁ Σμυρναῖος) var en gresk bukolisk dikter, virksom på 100-tallet f.Kr., opphavlig fra byen Smyrna i Anatolia.
Brauron
Utsyn over tempelets plattform, utsyn sør på tvers av stoa. Brauron (gresk: Βραυρών, Vrauron; moderne gresk: Βραυρώνα, Vravrona/Vravronas)Trckova-Flamee, Alena:, Encyclopedia Mythica var en helligdom for jomfrugudinnen Artemis ved østkysten av Attikí, omtrentlig 38 km fra Athen,, Ancient City of Athens i nærheten av Egeerhavet i en liten vik.
Bysantinsk litteratur
Bysantinsk evangeliebok fra 1000-tallet; dens vakre presentasjon illustrerer den dekorative stil som tidsalderen fremmet. Kart over Konstantinopel (1422) ved florentinsk kartografen Cristoforo Buondelmonti''Liber insularum Archipelagi'', Bibliothèque nationale de France, Paris.
Se Suda og Bysantinsk litteratur
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Corpus Hermeticum
Asklepios'' er de mest kjente. Illustrasjon: fra en mosaikk i gulvet på katedralen i Siena, fra 1480-tallet. Corpus Hermeticum er en samling av 17 filosofisk-religiøse tekster fra 200- og 300-tallet som forener gresk filosofi, særlig nyplatonisme, med egyptisk mytologi og magi til en åndsretning kjent som hermetisme.
De kaldeiske orakler
De kaldeiske orakler er en religiøs tekst fra 100-tallet, av ukjent opphav og bare bevart indirekte gjennom sitater i senere tekster, særlig i nyplatonikernes mange kommentarer til teksten.
Se Suda og De kaldeiske orakler
De orfiske rapsodiene
Orfeus' hode, ca 460 f.Kr.. De orfiske rapsodiene er en tekst fra antikkens Hellas, som bare er kjent i sitater fra senere forfattere, og som ikke er lett å datere.
Se Suda og De orfiske rapsodiene
De sju vise
De sju vise framstilt i ''Nürnberg-krøniken'' av Hartmann Schedel (1440–1514), De sju vise (gresk: οἱ ἑπτὰ σοφοί, hoi hepta sophoi) var i antikkens Hellas en ærestitulering til sju filosofer, poeter, statsmenn og lovgivere som levde tiden mellom 600- og 500-tallet f.Kr.
Deianeira
Deianeira eller Deianira (gresk: Δηϊάνειρα eller Δῃάνειρα; Deïaneira, «manndreper» eller «ektemanndreper/ødelegger») er en kvinnefigur i gresk mytologi, kjent som den tredje hustruen til Herakles, og den som uforvarende drepte ham med «Nessos' skjorte».
Demetrios Chalkokondyles
Demetrios Chalkokondyles (gresk: Δημήτριος Χαλκοκονδύλης), latinisert som Demetrius Chalcocondyles og opptrer ulikt som Demetricocondyles, Chalcocondylas eller Chalcondyles, (født 1423, død 9.
Se Suda og Demetrios Chalkokondyles
Den persiske sibylle
Den persiske sibylle er en sibylle som ble sagt å være den profetiske prestinne som presiderte over det apolloniske orakel.
Se Suda og Den persiske sibylle
Diogenes fra Sinope
Diogenes fra Sinope (gammelgresk:, Diogenēs ho Sinōpeus, født ca. 412 f.Kr., død ca. 325 f.Kr.) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse og en av grunnleggerne av den kyniske filosofi.
Se Suda og Diogenes fra Sinope
Drakon
Drakon (gresk: Δράκων, Drakōn, et mannsnavn avledet av ordet for «drage») var angivelig en lovgiver i antikkens Hellas som var virksom på 600-tallet f.v.t. Ifølge tradisjonen offentliggjorde han et skriftlig lovverk i Athen omkring år 621 f.v.t..
Ekho
Ekho (gresk: Ἠχώ, fra ἠχώ, ēchō, i seg selv fra ἦχος, ēchos, «lyd» var i henhold til gresk mytologi en oreade (en fjellnymfe) som elsket sin egen stemme. Det er mange og til dels ulike myter og fortellinger om Ekho, men alle er tragisk romantisk og gir opphavet til det lydfenomenet med ekko i fjell og daler.
Se Suda og Ekho
Enyo (mytologi)
Enyo (gresk: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til gresk mytologi en gudinne for krig og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden Ares.
Erinyer
Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Harper, Douglas: i: Online Etymology Dictionary.
Eunapios
Eunapios fra Sardes (gammelgresk Εὐνάπιος, Eunápios, latinisert Eunapius; født mellom 347 og 349 e.Kr. i Sardis, død etter 414) var en gresk nyplatonsk filosof og historiker fra senantikken.
Eurydike I av Makedonia
Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη) var en dronning av kongeriket Makedonia i oldtiden. Hun var gift med kong Amyntas III av Makedonia.Suda On Line: Byzantine Lexicography:. Stoa.org Hun var datter av Sirras av Lynkestis, en region i Øvre Makedonia, kanskje av illyrisk opprinnelse.
Se Suda og Eurydike I av Makedonia
Evpolis
Evpolis (gresk: Εὔπολις; født ca. 446, død 411 f.Kr.) var en athensk komediedikter innenfor den gamle komedie som hadde sin virketid i perioden rundt Peloponneskrigen.
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Favorinos
Favorinos eller Favorinus av Arelate (ca. 80–160 e.Kr.) var en romersk sofist og retoriker som virket i tiden under keiser Hadrian.
Ferekydes fra Leros
Ferekydes (gresk: Φερεκύδης) fra Leros, aktiv i tiden rundt 450 f.Kr.
Se Suda og Ferekydes fra Leros
Filemon fra Sicilia
Filemon (gresk: Φιλήμων; født ca. 362, død ca. 262 f.Kr.) var en poet og dramatiker i tiden under den nye komedie i Athen.
Se Suda og Filemon fra Sicilia
Flavius Aëtius
Flavius Aëtius (født 396, død 21. september 454), dux et patricius, var magister militum, en romersk general, i den siste epoken for Vestromerriket.
Ganymedes (mytologi)
Ganymedes (gresk: Γανυμήδης, Ganymēdēs) var i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt fra Troja.
Se Suda og Ganymedes (mytologi)
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Hekataios fra Abdera
Hekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr.
Se Suda og Hekataios fra Abdera
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Hierius (retoriker)
Hierius (gresk: Ἱέριος) var en filosof og retoriker fra Roma.
Se Suda og Hierius (retoriker)
Hippokrates
Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege.
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Isokrates
Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne.
Kallimakhos
Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.) var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).
Kastor fra Rhodos
Kastor fra Rhodos (også kjent som Kastor fra Massalia eller Kastor fra Galatia i henhold til Suda) var en gresk eller greskspråklig grammatiker og retoriker som tok etternavnet Philoromaeus.
Kharon
Kharon (gresk: Χάρων; latin: Charon) er i henhold til gresk mytologi fergemannen og en psykopomp som brakte de nylig døde over elvene Styx og Acheron som skilte verden mellom de levende fra verden til de døde.
Kithara
Romersk kvinne med en kithara. Freskomaleri fra Boscoreale i Italia, om lag 40-30 f. Kr. Apollon med kithara. Romersk fresko. Kithara (gresk: κιθάρα, kithára; latin: cithara) er et klimpreinstrument fra den greske antikken.
Kleanthes
Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen.
Korinna
Korinna (gresk: Κόριννα) var en kvinnelig gresk poet i antikken, tradisjonelt datert til en gang på 500-tallet f.Kr., men dagens forskere har datert henne til en langt senere tid, mellom 200- og 100-tallet f.Kr.
Kratinos
Kratinos (gresk: Κράτινος, født ca. 520 f.Kr., død etter 423 f.Kr.) var en athensk komedieforfatter som skrev innenfor tradisjonen av den gamle komedie.
Ktesias fra Knidos
Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr.
Lagos (makedonsk general)
Lagos (gresk: Λάγος) (levde på 300-tallet f.Kr.) var far, eller kjent som faren, av Ptolemaios I Soter, grunnleggeren av det ptolemeiske dynasti.
Se Suda og Lagos (makedonsk general)
Lamia (mytologi)
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.
Magnes
Magnes (gresk: Μάγνης) var antikk gresk komedieforfatter i Athen på 400-tallet f.Kr.
Makaria
Makaria (gresk: Μακαρία) er navn på to tilsynelatende forskjellige personer I gresk mytologi.
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Menandros
Menandros (gresk: Μένανδρος; latin: Menander; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en gresk dramatiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i Athen.
Myrtis fra Anthedon
Myrtis fra Anthedon (gresk: Μυρτίς; virksom 500-tallet f.Kr.) var antikk gresk poet og den påståtte læreren av Pindaros av Theben og Korinna av Tanagra.
Se Suda og Myrtis fra Anthedon
Neofron
Neofron fra Sikyon (gresk: Νεόφρων, -ονος) var en av de mest profilerte dramatikerne i antikkens Hellas som det er tilskrevet et hundre og tyve stykker.
Nikea
Nikea eller Nikaea/Nicæa (gresk: Νίκαια) var en hellenistisk by nordvestlige Anatolia og er først og fremst kjent for være stedet hvor første og det andre konsilet i Nikea ble holdt (det første og det sjuende økumenisk konsil (kirkemøte) i den kristne kirkens historie), og for Den nikenske trosbekjennelse (som kom fra første konsilet).
Nikolaos fra Damaskus
Nikolaus var fra Damaskus. Her en levning av romersk bue fra hans tid. Nikolaus fra Damaskus (gresk: Νικόλαος Δαμασκηνός, Nikolāos Damaskēnos) var en gresk historiker og filosof som levde i tiden til keiser Augustus av Romerriket.
Se Suda og Nikolaos fra Damaskus
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Pappos fra Alexandria
Pappos fra Alexandria (gresk: Πάππος ὁ Ἀλεξανδρεύς) (3-4. århundre) var en av de siste store greske matematikerne fra antikken.
Se Suda og Pappos fra Alexandria
Parthenios av Nikaia
Parthenios av Nikaia (gresk: Παρθένιος; latin: Parthenius fra Nicaea, død etter 79 f.Kr.), eller fra Apameia Myrlea i Bitynia, var en gresk grammatiker og poet.
Se Suda og Parthenios av Nikaia
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Polyainos
Polyainos (gresk: Πoλύαινoς,«mange ordtak»"; latin: Polyaenus eller Polyenus) var en gresk-makedonsk forfatter født i Bitynia som virket på 100-tallet e.Kr.
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Poseidonios
Poseidonios (gresk: Ποσειδώνιος, i betydningen «av Poseidon») med tilnavnene «fra Apameia» (ὁ Ἀπαμεύς) eller «fra Rhodos» (ὁ Ῥόδιος) (født ca.
Priapos
Priapos (gresk: Πρίαπος; latin: Priapus) var i henhold til gresk mytologi en mindre landsens fruktbarhetsguddom, en form for daimon (naturånd) som beskytter av buskapen, fruktplanter, hageanlegg og mannlige kjønnsorganer.
Priskos
Attila's Gilde''.) Priskos (gresk Πρίσκος, latin Priscus), fra Panion i Trakia, var en gresk og østromersk diplomat, historiker, sofist og retoriker på 400-tallet e.Kr.
Rhodopis
Scene fra symposion, dansende hetære. Rødfigurmaleri fra ca 490 f.Kr. Rhodopis (gresk ροδωπις, virkelige navn er muligens «Dorikha») var en berømt gresk hetære (prostituert) på 500-tallet f.Kr.
Sabazios
Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter.
Sapfo
Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig gresk lyriker i antikken, lovprist i sin samtid og kjent i ettertiden for sine dikt, ofte tilegnet andre kvinner. Hun bodde i Mytilene på Lesbos, en gresk øy like ved dagens Tyrkia.
Sextus Julius Africanus
Sextus Julius Africanus (født ca. 160, død ca. 240) var en kristen reisende og historiker på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr.
Se Suda og Sextus Julius Africanus
Sirene (mytologi)
Sirener var ifølge antikkens greske mytologi vakre og farlige skapninger framstilt som kvinnelige vesener, som med sin skjønnhet og fortryllende sang lokket sjøfolk til å begå skipbrudd mot klippene av deres øy.
Skylaks
Skylaks av Karyanda (gresk: Σκύλαξ; latin, fransk, tysk og engelsk: Scylax) var en kjent oppdagelsesreisende og forfatter fra Karyanda i Karia på slutten av 500-tallet og tidlig på 400-tallet f.Kr.
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Se Suda og Slaget ved Marathon
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Speusippos
Speusippos (gresk: Σπεύσιππος; latinisert Speusippus; født ca. 408 f.Kr., død 339 f.Kr.) var en antikk gresk filosof.
Stefan fra Bysants
Stefan fra Bysants (gresk: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på 500-tallet e.Kr.), også kjent som Stephanus Byzantinus på latin, var forfatter av en viktig geografisk leksikalsk verk kalt Ethnika (Ἐθνικά).
Stesikhoros
Stesikhoros (gresk: Στησίχορος, Stēsikhoros, født ca.
Suidas
Suidas er en fiktiv gresk leksikograf som ble framstilt som bysantiner med levetid på andre halvdel av 900-tallet.
Teurgi
Teurgi (fra gresk θεουργία, «guds-arbeid») var en religiøse praksis som oppsto innenfor nyplatonismen (200-tallet til 500-tallet), der ideen var at sjelen kunne renses gjennom hellige riter som frigjorde sjelen fra sitt materielle skall, og løftet den opp til en guddommelig forening.
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr.
Se Suda og Theokrit fra Syrakus
Timaios fra Tauromenion
Timaios fra Tauromenion (født ca. 345 f.Kr., død ca. 250 f.Kr., gresk Τίμαιος, latin Timaeus) var en gresk historiker fra antikken, født i Tauromenion på Sicilia.
Se Suda og Timaios fra Tauromenion
Urania
Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Zenon
Zenon (gresk Ζήνων; latin Flavius Zeno; født 425, død 4. april 491), opprinnelig navn Tarasis, var keiser i Østromerriket (Bysants) fra 474 til 491.
Zeuxis
Zeuxis fra Heraklea (gresk: Ζεῦξις) var en framstående måler i antikkens Hellas på 400-tallet f.Kr.