Innholdsfortegnelse
43 relasjoner: Aineias, Aornon, Apollon, Arkhe, Astraios, Atlas (mytologi), Autolykos, Det tapte paradis, Ekhidna, Erebos, Eurydike (nymfe), Frygere, Gaia, Giganter, Gresk mytologi, Gresk religion i antikken, Hades, Hades (videospill), Hekate, Hekatonkheirer, Helvete, Helvete i kristendommen, Hemera, Hyperion (mytologi), Iapetos, Khaos, Koios, Krios, Kronos, Kyklop, Messapisk, Paulus’ visjon, Prometheus, Rhadamantys, Skapelsesmyte, Skriftet til den kristne adel, Slange (symbol), Tantalos, Thesevs, Titaner, Tyfon (mytologi), Uranos, Zevs.
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aornon
Aornon i området Thesprotia (markert med rødt) i Hellas. Aornon (gresk: Ἄορνον) var et orakel i antikkens Hellas som var lokalisert i Thesprotia i en grotte kalt for Kharonion (Χαρώνειον ἄντρον eller χάσμα; «Kharons grotte»), i moderne tid gitt navn i latinisert utgave som Charonium (gruppe av grunnleggende partikler som består av par av kvarker og antikvarker) og som ga fra seg giftig damp.
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Arkhe
Arkhe er oppfattet blant annet som avgunnens opphavelige vann som alt annet kommer fra. Første dag av skapelsen (fra 1493 Nürnberg-krøniken) Avgrunnen, en vannhule på isbreen Langjökull på Island. Arkhe eller arché, gresk ἀρχή, er et ord (ἀρχή) som har betydningen «begynnelse» eller «opprinnelig» eller «første årsak», og «makt».
Astraios
Astraios (gresk: Ἀστραῖος, «fra stjernene») var i gresk mytologi en av andre generasjons titaner og han var sønn av titanen Krios og hans halvsøster Eurybia.
Atlas (mytologi)
Skulptur av Atlas, Praza do Toural, Santiago de Compostela Atlas (gresk: Ἄτλας, «den som holder ut») er en titan i gresk mytologi.
Se Tartaros og Atlas (mytologi)
Autolykos
Autolykos (gresk: Αὐτόλυκος, «Ulven selv») var sønn av guden Hermes og Khione, ektemann av Neaera eller i henhold til Homer, med Amfithea.
Det tapte paradis
Det tapte paradis (originaltittel Paradise Lost) er et episk dikt av den engelske poeten John Milton.
Se Tartaros og Det tapte paradis
Ekhidna
Ekhidna (gresk: Ἔχιδνα, «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter.
Erebos
Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket.
Eurydike (nymfe)
''Orpheus og Eurydice'', maleri av Christian Gottlieb Kratzenstein (1806), Ny Carlsberg Glyptotek, København ''Den døende Eurydice'', skulptur av Charles-François Lebœuf (1822). Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη, Eurudikē) er i gresk mytologi en (eik-)nymfe eller en av døtrene til Apollon.
Se Tartaros og Eurydike (nymfe)
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Se Tartaros og Gresk religion i antikken
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket.
Hades (videospill)
Hades er et roguelike- og hack and slash-actionspill utviklet og utgitt av Supergiant Games.
Se Tartaros og Hades (videospill)
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Hekatonkheirer
Titanene bryter sammen under steiner som hekatonkheirerne kaster. Maleriet ''Titanene styrtes'' av Peter Paul Rubens, 1637-1638, Musée Royaux des Beaux Arts, Brussel) Hekatonkheirer (gresk Ἑκατόγχειρες, «hundrearmede», latin Centimani) var vesener fra et opphavelig tid i gresk mytologi; tre uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet, overlegen selv titanene.
Helvete
evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.
Helvete i kristendommen
Helvete i kristendommen refererer til beskrivelser av helvete innenfor den kristne teologi.
Se Tartaros og Helvete i kristendommen
Hemera
Hemera (gresk: Ἡμέρα, «dag») var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av dagen, og en av de greske opphavelige guddommer (en gudegruppe som alle andre guder nedstammer fra).
Hyperion (mytologi)
Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Se Tartaros og Hyperion (mytologi)
Iapetos
Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia.
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Koios
Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi.
Krios
Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος) var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi.
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Messapisk
Messapisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i antikken ble snakket i de sørligste delene av dagens Italia.
Paulus’ visjon
Paulus' henrykkelse. Maleri av Nicolas Poussin 1643. Paulus' visjon er et apokryfisk skrift fra oldkirken, opprinnelig skrevet på gresk av en ukjent forfatter en gang mellom år 150 og 200.
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Rhadamantys
Rhadamantys (gresk: Ῥαδάμανθυς), også translitterert som Rhadamanthos, var i henhold til gresk mytologi en klok konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Skapelsesmyte
bot.
Skriftet til den kristne adel
Skriftet til den kristne adel eller Til den tyske nasjons kristne adel om bedring av kristendommens kår (modernisert tysk: An den christlichen Adel deutscher Nation, Von des christlichen Standes Besserung; også kjent som Adelsskriftet) er det første av de tre programmatiske skrifter som Martin Luther forfattet i 1520, etter at han sommeren det året hadde fått vite at pave Leo X i bullen Exurge Domine truet ham med ekskommunikasjon såfremt han ikke trakk tilbake en rekke lærestandpunkter han hadde inntatt i tesene - og spesielt disputasen i Leipzig.
Se Tartaros og Skriftet til den kristne adel
Slange (symbol)
En av Gotlands mange runesteiner gjenforteller mytologien om Hvitstjernes tre slanger. Slange eller orm eller et slangelignende, krypende dyr eller figur er et av de eldste og mest utstrakte mytologiske symboler.
Se Tartaros og Slange (symbol)
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Tyfon (mytologi)
Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.
Se Tartaros og Tyfon (mytologi)
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Også kjent som Tartarus, Tortoros.