Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
49 relasjoner: Akamenidedynastiet, Altintepe, Aramu av Urartu, Ararat (provins), Archibald Henry Sayce, Armenere, Armenia, Armenias historie, Asarhaddon, Assyria, Asurbanipal, Ayrarat, Bastamborgen, Dagestanske språk, Det nyassyriske rike, Eremitasjen, Erzurum, Erzurum (provins), Etruskere, Friedrich Eduard Schulz, Frygere, Frygia, Georgias historie, Haldi, Hestestridsvogn, Hurritter, Hurrittisk, Isuwa, Jernalderen, Kimmeriere, Malazgirt, Media (region), Muş, Nairi, Oldtidens kongedømme Armenia, Oldtidsrike, Salmanassar III, Salmanassar IV, Sargon II, Selardi, Shivini, Tesheba, Tiglat-Pileser III, Toprakkale, Tushpa, Tushpuea, Ur (Mesopotamia), Urartisk, Van (Tyrkia).
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Se Urartu og Akamenidedynastiet
Altintepe
Sørsiden av det frilagte tempelet, omgitt av porticoens søylebaser. Altıntepe (turkisk for «gylden høyde») eller Yerez (armensk: Երեզ) er en urartisk festning fra tidsrommet 9.-7.
Aramu av Urartu
Aramu, også Arame eller Arama, var urarteisk konge mellom 858 og 844 f.Kr.
Ararat (provins)
Ararat (armensk: Արարատի մարզ; IPA: ɑɾɑˈɾɑt; uttale) er en av Armenias ti provinser.
Archibald Henry Sayce
Archibald Henry Sayce (født 25. september 1845 eller 1846 i Shirehampton nær Bristol, død 4. februar 1933 i Bath) var en engelsk orientalist, særlig assyriolog men også egyptolog.
Se Urartu og Archibald Henry Sayce
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Armenias historie
Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.
Se Urartu og Armenias historie
Asarhaddon
Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן; gresk: Ασαραδδων;. Newadvent.org. latin: Asor Haddan) var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr.
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Asurbanipal
Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.
Ayrarat
Ayrarat (Այրարատ) var en provins i gamle Armenia (ca. 300–800).
Bastamborgen
Bastam (بسطام) er et urartisk citadell fra ca.
Dagestanske språk
Dagestanske eller nordøstkaukasiske språk (også kalt nakhisk-dagestanske, østkaukasiske eller kaspiske språk) er en språkfamilie som snakkes i de russiske republikkene Dagestan, Tsjetsjenia og Ingusjetia, i nordlige Aserbajdsjan og Georgia, samt av utvandrere fra disse områdene.
Se Urartu og Dagestanske språk
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Se Urartu og Det nyassyriske rike
Eremitasjen
Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg, Russland.
Erzurum
Erzurums plassering i dagens Tyrkia Erzurum Erzurum (omtales også som Erzerum, Arzrum; Arzen i antikken; Karin (Կարին) eller Garin på armensk; Theodosiupolis eller Theodosiopolis i Bysants, კარნუ-ქალაქი Karnu-Qalaqi på georgisk) er den største byen i Øst-Anatolia i Tyrkia.
Erzurum (provins)
Erzurum er en av Tyrkias 81 provinser.
Se Urartu og Erzurum (provins)
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Friedrich Eduard Schulz
Friedrich Eduard Schulz (født 1799, død 1829 i nærheten av Başkale i dagens Tyrkia) var en tysk orientalist.
Se Urartu og Friedrich Eduard Schulz
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Georgias historie
Georgias historie har vært preget av invasjoner og erobringer av ulike imperier, deriblant romerriket, perserriket, Det osmanske rike og det russiske keiserdømmet.
Se Urartu og Georgias historie
Haldi
Guden Haldi stående på en løve Haldi eller Khaldi var den urarteiske hovedguden som sammen med Tesheba og Shivini utgjorde de tre fremste gudene i det urarteiske rike cirka 1200-600 f.Kr.
Hestestridsvogn
En assyrerkonge (med en bue i spenn) på en stridsvogn i nærheten av to løver som er truffet av piler. Omtrentlig historisk utbredelse av hestestridsvogner, 2000 –500 f.Kr. Stridsvogn er en særskilt vogn trukket av en eller flere hester, og styrt av en fører.
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Hurrittisk
Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.
Isuwa
Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Malazgirt
Malazgirt (også Malâzgird; armensk: Մանազկերտ, Manazkert, kurdisk: Milazgird, tradisjonell engelsk benevnelse er Manzikert) er en by i provinsen Muş i østlige Tyrkia.
Media (region)
Bergrelieff av en mann fra Media. Media (gammelpersisk: Māda, mellompersisk: ماد, Mād, babylonsk: Umman-Mand, gresk: Μηδία) er en historisk region i nordvestlige Iran som var den politiske og kulturelle hovedområdet til medere, et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse, og andre iranske folk i oldtiden.
Muş
Provinsen Muş' plassering i Tyrkia. Muş, også skrevet Mush, er en tyrkisk by beliggende i det østlige Tyrkia.
Nairi
Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet, Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia.
Oldtidens kongedømme Armenia
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.
Se Urartu og Oldtidens kongedømme Armenia
Oldtidsrike
Oldtidsrike er et begrep som brukes om statsdannelser i tiden fra ca.
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Salmanassar IV
Salmanassar IV (akkadisk: Šulmanu-ašared, Salmanassar er hans bibelsk navn) var konge i oldtidens Assyria i tiden 783 - 773 f.Kr.
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Selardi
Selardi (Sielardi) er en måneguddinne i Urartu-mytologien.
Shivini
Shivini Shivini var en urarteisk solgud (eller ifølge visse kilder en solgudinne) i det urarteiske rike cirka 1200-600 f.Kr.
Tesheba
Guden Tesheba Tesheba, alternativt Teisheba, var en urarteisk værgud i det urarteiske rike cirka 1200-600 f. Kr.
Tiglat-Pileser III
Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.
Se Urartu og Tiglat-Pileser III
Toprakkale
Toprakkale i Tyrkia, tidligere Rusahinili, er en gammel festning bygd av Rusa II av Urartu, nær den moderne byen Van sørøst i Tyrkia.
Tushpa
Det raserte Gamle Van (Tushpa) Tushpa (armensk: Տոսպ Tosp, assyrisk: Turuspa, Tuşpa) var på 800-tallet f.Kr.
Tushpuea
Bronsefigur av den brevingede gudinne Tushpuea, med opphengskrok. Tushpuea er en araratisk (urartisk) gudinne som byen Tushpa har fått sitt navn fra.
Ur (Mesopotamia)
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Urartisk
Argisti, sønn av Menua dette tempelet og denne mektige festningen. Jeg erklærte den som Irbuni (Erebuni), til herliggjørelse av landene til Biai (.
Van (Tyrkia)
Van (armensk: Վան, kurdisk: Wan; fra armensk van - «landsby», «bebyggelse») er en by øst i Tyrkia med mange kurdiske innbyggere og er administrasjonsbyen i Van-provinsen.