Innholdsfortegnelse
168 relasjoner: Agamemnon, Aineias, Aiskhylos, Ajax (mytologi), Akhaiere, Akilleshæl, Akropolis, Aleksander den store, Amasoner, Ambrosia, Ammianus Marcellinus, Anatolia, Antikken, Antikkens Hellas, Apollon, Apollonios Rhodios, Argos, Arkeologi, Arrianos, Athene, Attikí, İzmit, Østromerriket, Æneiden, Benoît de Sainte-Maure, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Bitynia, Brettspill, Briseis, Britiske emner, Bulgaria, Cabinet des médailles, Caracalla, Catullus, Deifobos, Demeter, Den episke syklus, Den trojanske krig, Dio Cassius, Dnister, Domitian, Donau, Eleatene, Elektra (Evripides), Eleusis, Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne), Epirus, Epos, Eventyr, Evripides, ... Utvid indeks (118 mer) »
Agamemnon
Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Ajax (mytologi)
Akilles og Ajax spiller et brettspill, ''Astragaloi'', bilde på lekythos (sen 500-tallet f.Kr. Ajax eller Aias (gresk: Αἴας) var en mytologisk gresk helt, sønn av Telamon og Periboea, og konge av Salamis.
Akhaiere
Akhaiere eller akadiere (gammelgresk: Ἀχαιοί, Akhaioi) tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for den mykenske sivilisasjon.
Akilleshæl
Statue av Akilles, med den dødelige pilen i hælen Akilleshæl er et fast uttrykk for et sårbart punkt på noe som ellers er robust og usårlig.
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Akilles og Aleksander den store
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.
Ammianus Marcellinus
Ammianus Marcellinus (født 325/330, død etter 391) var romersk historiker på 300-tallet.
Se Akilles og Ammianus Marcellinus
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Akilles og Antikkens Hellas
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Se Akilles og Apollonios Rhodios
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
İzmit
Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Benoît de Sainte-Maure
Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike.
Se Akilles og Benoît de Sainte-Maure
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Se Akilles og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Brettspill
Terninger Brettspill er et spill som spilles på et brett, ved at brikker settes ut, tas inn eller flyttes rundt på brettet.
Briseis
Briseis (gresk: Βρισηΐς, Brisēís), også kjent som Hippodameia (gresk: Ἱπποδάμεια, Hippodámeia) var en mytisk dronning i Anatolia på tiden under Trojakrigen.
Britiske emner
Britiske emner (engelsk Matter of Britain, fransk Matière de Bretagne) er en litterær betegnelse som viser til en historisk gruppe litteratur og legendarisk tekstmateriale fra middelalderen assosiert med De britiske øyer, særlig litteraturen og legendene om kong Arthur av britene.
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Cabinet des médailles
Cabinet des médailles er det navn mynt- og antikvitetssamlingen i Bibliothèque nationale de France i Paris er kjent som.
Se Akilles og Cabinet des médailles
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Catullus
Gaius Valerius Catullus (født ca. 84. f.Kr., død ca. 54 f.Kr.), også kjent som Catull, var en av de mest innflytelsesrike romerske diktere i det 1. århundre f.Kr. Hans dikt studeres stadig, og hans innflytelse kan stadig gjenfinnes innenfor diktningen og andre kunstformer.
Deifobos
Deifobos (gresk: Δηίφοβος) er en legendarisk trojansk helt og i henhold til gresk mytologi sønn av kong Priamos av Troja og Hekabe.
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Den episke syklus
Den episke syklus (gresk: ἐπικὸς κύκλος, epikos kyklos) var en samling antikke greske episke dikt som er knyttet til krigen med Troja og som inkluderte Kypria, Aithiopis, den såkalte Lille-Illiaden, Ilioupersis (Iliu persis), Nostoi og Telegoneia.
Se Akilles og Den episke syklus
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Se Akilles og Den trojanske krig
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Dnister
Dnister, eller Nistru, (rumensk/moldovsk: Nistru, ukrainsk: Дністер – Dnister, russisk: Днестр – Dnestr) er ei elv i Ukraina og Moldova.
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Eleatene
Utsyn utover det arkeologiske feltet i Elea. Tårnet i bakgrunnen er fra middelalderen og bygd på levningene av et gresk tempel. Eleatene var en skole av førsokratiske filosofer fra den greske koloni Elea eller Elaia (i dag Velia) i Campania i sørlige Italia.
Elektra (Evripides)
Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) er en antikk gresk tragedie, skrevet av Evripides (ca 485-406 f.Kr.) antagelig på midten av 410-tallet f.Kr., like etter 413 f.Kr.
Se Akilles og Elektra (Evripides)
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)
Elisabeth Amalie Eugenie av Bayern (født 24. desember 1837 i München, død 10. september 1898), av huset Wittelsbach, var keiserinne av Østerrike og dronning av Ungarn gjennom sitt ekteskap med keiser Frans Josef av Østerrike-Ungarn.
Se Akilles og Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3.
Eventyr
Peter Christen Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' med typisk romantisk praktbind i gulltrykk på brun sjirting Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Fiksjon
Rødhette er et eventyr, en fiktiv fortelling, noe som er oppdiktet og derfor ikke sant. Fiksjon (fra latin fictionem (nominativ fictio), «forme, forestille seg, dikte opp», jamfør engelske fiction) har betydningen «det som er oppdiktet».
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Gladiatrix
Relieff av to kvinnelige gladiatorer fra Halicarnassos Gladiatrix var en kvinnelig gladiator, en bevæpnet kriger som var beskjeftiget i voldelig kamp med mennesker eller dyr for å underholde et publikum på arenaene under den romerske republikken og det romerske rike.
Gresk kunst i antikken
Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.
Se Akilles og Gresk kunst i antikken
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket.
Halikarnassos
Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Hekabe
Hekabe (gresk: Ἑκάβη, latinsk: Hecuba) var ifølge til gresk mytologi hustru av kong Priamos av Troja under Trojakrigen, og de fikk nitten barn, blant andre Hektor, Paris og Kassandra, alle betydelige figurer i Homers Iliaden.
Hektor
Hektor blir båret tilbake til Troja Hektor var i gresk mytologi en helt som var den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja.
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Heterofili
Heterofili er en betegnelse på en seksuell orientering som innebærer at en person blir seksuelt tiltrukket av det motsatte kjønn.
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Homofili
200px Homofili er en seksuell orientering karakterisert av romantisk og/eller seksuell tiltrekning til personer av ens eget kjønn.
Horats
Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Jason (gresk mytologi)
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Se Akilles og Jason (gresk mytologi)
Johannes Malalas
Johannes Malalas eller Ioannes Malalas/Malekas (gresk: Ἰωάννης Μαλάλας; født ca. 491, død ca. 578 e.Kr.) var en greskspråklig kronikør fra Antiokia ved Orontes.
Se Akilles og Johannes Malalas
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Kalkhas
Kalkhas (gresk: Κάλχας, mulig betydning «bronsemann»), sønn av Testor, var i henhold til gresk mytologi en spåmann eller varsler fra byen Argos.
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Kheiron
Kheiron (gresk: Χείρων; «hånd») var i henhold til gresk mytologi kentaurenes leder.
Khiton
Khiton (gresk: χιτών, khitōn), også skrevet kiton og chiton, var en sylinderformet underdrakt som ble båret av kvinner og menn i oldtidas Hellas fra den arkaiske tidsperioden (ca. 750-500 f.Kr.) til hellenistisk tid (323-30 f.Kr.)., Heilbrunn Timeline of Art History En khiton var som en tunika et sydd klesplagg til forskjell fra peplos, en drapert kvinnekjole holdt oppe med stropper og fibulaer (spenner) over hver skulder.
Khryseis
Khryseis (gresk: Χρυσηΐς, Khrysēís) er i henhold til gresk mytologi en trojansk kvinne, datter av Khryses, en prest for Apollon ved Khryse, en mindre by i nærheten av Troja.
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Korfu
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Se Akilles og Marcus Tullius Cicero
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Martin Persson Nilsson
Martin Persson Nilssons gravstein på Norra kyrkogården i Lund. Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker.
Se Akilles og Martin Persson Nilsson
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Memnon
Eos løfter opp sin døde sønn Memnon Memnon i gresk mytologi konge i Etiopia sønn av Eos og Tithonus.
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Monisme
Monismen er det filosofiske eller metafysiske standpunkt at alle verdens prosesser og fenomener kan tilbakeføres til ett grunnprinsipp.
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Musikk
Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Myrmidonere
Myrmidonere (gresk: Μυρμιδόνες) var i henhold til gresk mytologi et legendarisk folk.
Mysia
Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia).
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Naturalis Historia
Naturalis Historia. Naturalis Historia er et stort vitenskapelig verk eller en encyklopedi skrevet av Plinius den eldre.
Se Akilles og Naturalis Historia
Navigasjon
Agnes Tapley bruker en sekstant om bord i barken Saint James på 1800-tallet. Navigasjon er læren om hvordan man finner veien over havet eller gjennom luften og praktisering av denne læren.
Neoptolemos
Neoptolemos dreper Priam. Gresk amfora, Louvre. Neoptolemos (gresk: Νεοπτόλεμος, «Ny krig») eller Pyrrhos, er i gresk mytologi sønn av krigeren Akilles og prinsesse Deidamia.
Nereider
Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.
Nerevs
Nerevs (gresk: Νηρεύς; «den våte») er i henhold til gresk mytologi en havgud og gud for havets rike fiskefangster, betraktet som «den gamle mannen i havet».
Nestor (mytologi)
Nestor og hans sønner ofrer til Poseidon ved stranden av Pylos. Attisk rødfigur kratér, 400-380 f.Kr. Nestor (gresk: Νέστωρ) er i gresk mytologi sønn av Kloris og kong Nelevs av Pylos.
Se Akilles og Nestor (mytologi)
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Se Akilles og Nymfe (mytologi)
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult.
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Orestes (mytologi)
''The Remorse of Orestes'' av William-Adolphe Bouguereau Orestes (gresk: Ὀρέστης) var i gresk mytologi sønnen til Agamemnon og Klytaimnestra.
Se Akilles og Orestes (mytologi)
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Paris (mytologi)
greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen. Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender.
Se Akilles og Paris (mytologi)
Parmenides
Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Patroklos
Patroklos (gresk: Πάτροκλος, Patroklos, «fars heder») var i henhold til Homers Iliaden sønn av Menoitios, sønnesønn av nymfen Aigine og Aktor, konge av Opous, en by i Opuntian (Østlige Lokris), og i gresk mytologi den nærmeste venn, våpenbror og fetter av krigeren Akilles.
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Se Akilles og Pausanias (geograf)
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Pest
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.
Peuce
Donaudeltaets utvikling Peuce var i antikken en øy som lå nær en av munningene til Donau i Donaudeltaet i det som i dag er den rumenske delen av Dobrudsja.
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Platonisme
Byste av Platon. Romersk kopi av gresk original. Platonisme er den greske filosofi som har sin opprinnelse hos Platon på 300-tallet f.Kr.
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Se Akilles og Plinius den eldre
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Polyxene
Polyksene (gresk: Πολυξένη) er i henhold til gresk mytologi den yngste datteren til kong Priamos av Troja og hans dronning Hekabe.
Pomponius Mela
En rekonstruksjon av Pomponius Melas verdenskart Pomponius Mela (død ca. 45 e.Kr.), som var virksom som forfatter på 40-tallet, var den tidligste romerske geograf og kartograf.
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Priamos
Priamos (gresk: Πρίαμος, Príamos) er i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur yngste sønn av kong Laomedon, og siste konge av Troja som ble ødelagt ved slutten av trojanerkrigen.
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Propertius
Sextus Propertius var en romersk poet som skrev elegier (født rundt 50 f.Kr. i eller nær Bevagna, død mellom 15 f.Kr. og 2 f.Kr).
Publius Papinius Statius
Publius Papinius Statius (født ca. 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder.
Se Akilles og Publius Papinius Statius
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Seksualitet
Seksualitet (fra latin sexus.
Skilpadder
* halsgjemmere.
Skiros
Skiros, eller Skyros, (gresk: Σκύρος) er sørligste øya i den greske øygruppen Sporadene og ligger nesten midt i Egeerhavet, 37 km nordøst for Euboia.
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Slangeøya
Tegning fra 1896 thumb Slangeøya (ukrainsk Острів Зміїний, Ostriv Zmiinyi; rumensk Insula şerpilor, russisk: Змеиный) er en øy i Svartehavet utenfor kysten av Romania og Ukraina, nær Donaudeltaet.
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Styx
Gustav Doré (1832–1883) Styx (gresk Στύξ, «hat» og «avsky») er i gresk mytologi en elv som utgjør grensen mellom jorden og underverdenen.
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Symposion (Platon)
Et symposium, fra en freske oppdaget ved utgravningene ved Dykkerens grav, Italia ca 475 f.Kr. Den drukne Alkibiades ankommer Agathons hus. Anselm Feuerbach, 1869 Symposion eller Symposium (gresk Συμπόσιον) er en av Platons dialoger, også kjent under tittelen Drikkegildet i Athen.
Se Akilles og Symposion (Platon)
Telamon
Telamon (gresk: Τελαμών) er i henhold til gresk mytologi sønn av kong Aiakos av Aigina og hans hustru Endeis.Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma:, Hackett Publishing, s. 64 Han var bror av helten Pelevs og var en av argonautene som fulgte Jason på ferden til Kolkis etter det gylne skinn.
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Tor
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull.
Troas
Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.
Troilus og Kressida
En scene fra Troilus og Cressida, kobberstikk etter maleri av Angela Kauffmann fra 1789. Troilus og Kressida (engelsk: Troilus and Cressida) er et skuespill av William Shakespeare skrevet i 1602, med handling fra trojanerkrigen.
Se Akilles og Troilus og Kressida
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Trymskvadet
Tor blir utkledd som brud og Loke som brudepike. Illustrasjon ved Carl Larsson. Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya.
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Urgresk
V. I. Georgiev.Georgiev, Vladimir Ivanov (1981): ''Introduction to the history of the Indo-European languages''. Pub. House of the Bulgarian Academy of Sciences. s. 156. Sitat: «The Proto-Greek region included Epirus, approximately up to Αυλών in the north including Paravaia, Tymphaia, Athamania, Dolopia, Amphilochia, and Acarnania), west and north Thessaly (Hestiaiotis,, Perrhaibia, Tripolis, and Pieria), i.e.
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Viterbo (provins)
Provinsen Viterbo (italiensk: Provincia di Viterbo) er en provins i regionen Lazio i det sentrale Italia.
Se Akilles og Viterbo (provins)
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Se Akilles og William Shakespeare
Zenon fra Elea
Zenon fra Elea (gresk Ζήνων ὁ Ἐλεάτης), (født ca. 490 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var en førsokratisk gresk filosof i sørlige Italia og et medlem av eleaterne, en filosofisk skole grunnlagt av Parmenides.
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
130
Kategori:130.
131
Kategori:131.
2. århundre
2.
Også kjent som Achilles, Achilleus, Akhilles, Akhilleus, Akhillevs, Akillevs.