Innholdsfortegnelse
116 relasjoner: Abu Rayhan Biruni, Abu-Mahmud Khojandi, Aksehelning, Al-Battani, Aldebaran, Alexis Claude Clairaut, Altair, Antikken, Antikkens Hellas, Aristoteles, Astrologi, Astrometri, Astronomi, Bane, Big Bang, Blazar, Dag, De alfonsinske tabeller, De revolutionibus orbium coelestium, Den gregorianske kalenderen, Den internasjonale astronomiske union, Den julianske kalenderen, Elektromagnetisk spekter, Emisjonsspekter, England, Europa, Fiksstjerne, Forhistorisk tid, Fotografi, Friedrich Wilhelm Bessel, Galakse, Galileiske måner, Galileo Galilei, Geosentrisme, Grunnstoff, Gustav Kirchhoff, Heliosentrisme, Himmel, Himmellegeme, Hipparkhos (astronom), Hubbles lov, India, Isaac Newton, Islamsk astronomi, Jean le Rond d’Alembert, Johannes Kepler, Joseph von Fraunhofer, Joseph-Louis Lagrange, Julius Cæsar, Jupiter, ... Utvid indeks (66 mer) »
Abu Rayhan Biruni
Birunis tegning av månefasene Abu Rayhan Biruni (født 4. september 973 i Kath i Khwarazm (eller Chorasmia) nordøst i dagens Khiva i Usbekistan, død 13. desember 1048 i Ghazna) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran).
Se Astronomiens historie og Abu Rayhan Biruni
Abu-Mahmud Khojandi
Abu Mahmud Hamid ibn Khidr Khojandi (kjent som Abu Mahmood Khojandi, Alkhujandi eller al-Khujandi, persisk:, c. 940 - 1000) var en persisk astronom og matematiker som levde sent i det 10.
Se Astronomiens historie og Abu-Mahmud Khojandi
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Se Astronomiens historie og Aksehelning
Al-Battani
Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran i Mesopotamia, død 929 i Qasr al-Jiss) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer.
Se Astronomiens historie og Al-Battani
Aldebaran
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.
Se Astronomiens historie og Aldebaran
Alexis Claude Clairaut
Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker.
Se Astronomiens historie og Alexis Claude Clairaut
Altair
Altair (eller Atair) er den lyseste stjernen i stjernebildet Ørnen.
Se Astronomiens historie og Altair
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Se Astronomiens historie og Antikken
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Astronomiens historie og Antikkens Hellas
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Se Astronomiens historie og Aristoteles
Astrologi
Fra ''Les Très riches heures du Duc de Berry'', ca 1410 Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.
Se Astronomiens historie og Astrologi
Astrometri
Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.
Se Astronomiens historie og Astrometri
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Astronomiens historie og Astronomi
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Se Astronomiens historie og Bane
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Se Astronomiens historie og Big Bang
Blazar
Blazaren Markarian 421 med sin kompanjong galaksen 421-5 til venstre. En blazar eller blasar (blazing quasi-stellar object) er en type av svært kompakte, ytterst lyssterke og raskt variable galaksekjerner som kan sees som en slags kvasar.
Se Astronomiens historie og Blazar
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Se Astronomiens historie og Dag
De alfonsinske tabeller
Alfonsinske tabeller De alfonsinske tabeller (latinsk: Tabulae Alphonsinae, spansk: Tablas Alfonsíes, ofte også Tabulae Alphonsine) er en historisk astronomisk samling av tabeller, efemeride, for å beregne planetenes posisjoner.
Se Astronomiens historie og De alfonsinske tabeller
De revolutionibus orbium coelestium
Forsiden av ''De revolutionibus'', andre utgave De revolutionibus orbium coelestium (Om verdenshimmellegemenes bevegelser, tysk Über die Kreisbewegungen der Himmelskörper, polsk: O obrotach sfer niebieskich), første gang utgitt i 1543 i Nürnberg, er boken som la grunnlaget for den heliosentriske teorien, den er mesterverket til astronomen Nikolaus Kopernikus (1473 – 1543).
Se Astronomiens historie og De revolutionibus orbium coelestium
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Se Astronomiens historie og Den gregorianske kalenderen
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Astronomiens historie og Den internasjonale astronomiske union
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Se Astronomiens historie og Den julianske kalenderen
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Se Astronomiens historie og Elektromagnetisk spekter
Emisjonsspekter
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.
Se Astronomiens historie og Emisjonsspekter
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Se Astronomiens historie og England
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Se Astronomiens historie og Europa
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Se Astronomiens historie og Fiksstjerne
Forhistorisk tid
Forhistorisk grottekunst fra Pech Merle i Frankrike Forhistorisk tid eller før-litterær tid, også omtalt som førhistorisk og prehistorisk tid, er tidsperioden i menneskelig historie der de skriftlige kildene ikke finnes, sparsomme eller altfor usikre til å kunne gi et dekkende bilde av historien.
Se Astronomiens historie og Forhistorisk tid
Fotografi
Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.
Se Astronomiens historie og Fotografi
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Se Astronomiens historie og Friedrich Wilhelm Bessel
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Se Astronomiens historie og Galakse
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Se Astronomiens historie og Galileiske måner
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Se Astronomiens historie og Galileo Galilei
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Se Astronomiens historie og Geosentrisme
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Se Astronomiens historie og Grunnstoff
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Se Astronomiens historie og Gustav Kirchhoff
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Se Astronomiens historie og Heliosentrisme
Himmel
Himmel kan sikte til.
Se Astronomiens historie og Himmel
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Se Astronomiens historie og Himmellegeme
Hipparkhos (astronom)
Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.
Se Astronomiens historie og Hipparkhos (astronom)
Hubbles lov
Universet sett fra WMAP-teleskopet. Fargeforskjellene viser ulike temperaturer, som på et værkart. Hubbles lov (eller Hubbles–Lemaîtres lov) er en teori som ble presentert av den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929.
Se Astronomiens historie og Hubbles lov
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Se Astronomiens historie og India
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Se Astronomiens historie og Isaac Newton
Islamsk astronomi
Islamsk astronomi, eller arabisk astronomi, er en del av astronomiens historie og viser til utviklingen innen astronomien som ble gjort av den muslimske verden, spesielt i den islamske gullalderen (700-tallet til 1400-tallet).
Se Astronomiens historie og Islamsk astronomi
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Se Astronomiens historie og Jean le Rond d’Alembert
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Se Astronomiens historie og Johannes Kepler
Joseph von Fraunhofer
Joseph von Fraunhofer (født 6. mars 1787 i Straubing i Bayern, død 7. juni 1826 i München) var en tysk instrumentmaker og vitenskapsmann.
Se Astronomiens historie og Joseph von Fraunhofer
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Se Astronomiens historie og Joseph-Louis Lagrange
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.
Se Astronomiens historie og Julius Cæsar
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Se Astronomiens historie og Jupiter
Kaldea
Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.
Se Astronomiens historie og Kaldea
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Se Astronomiens historie og Kalender
Kalenderreform
Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten ''Gi oss våre elleve dager'', en protest mot den gregorianske kalenderen. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre.
Se Astronomiens historie og Kalenderreform
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Se Astronomiens historie og Keplers lover
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Se Astronomiens historie og Kina
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Astronomiens historie og Klaudios Ptolemaios
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Se Astronomiens historie og Kosmisk bakgrunnsstråling
Kosmisk nukleosyntese
Kosmisk nukleosyntese (også kjent som Big Bang-nukleosyntese eller primordial nukleosyntese) er en prosess som i universets tidlige barndom produserte atomkjerner andre enn H-1 (det vil si den normale, lette isotopen av hydrogen).
Se Astronomiens historie og Kosmisk nukleosyntese
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Se Astronomiens historie og Kosmologi
Kultur
Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.
Se Astronomiens historie og Kultur
Kvasar
Bilde tatt i infrarødt lys med falsk fargelegging. Bildet viser to kvasarer med veldig aktiv stjerneformasjon, og har den største luminositeten noensinne observert i en slik kombinasjon. En kvasar (eng. quasar, som er en forkortelse for QUASi-stellAR radio source) er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene.
Se Astronomiens historie og Kvasar
Leonhard Euler
type.
Se Astronomiens historie og Leonhard Euler
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Se Astronomiens historie og Masse
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Se Astronomiens historie og Mayakulturen
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Se Astronomiens historie og Måned
Måneformørkelse
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse Animasjon av måneformørkelsen 27. juli 2018 En måneformørkelse er en formørkelse som oppstår når jorden går mellom solen og månen, og hindrer at sollyset når månens overflate.
Se Astronomiens historie og Måneformørkelse
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Se Astronomiens historie og Månen
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Se Astronomiens historie og Melkeveien
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Se Astronomiens historie og Mesopotamia
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Se Astronomiens historie og Middelalderen
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Se Astronomiens historie og Mytologi
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Se Astronomiens historie og Naturvitenskap
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Se Astronomiens historie og Nøytronstjerne
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Astronomiens historie og Newtons bevegelseslover
Nicolas-Louis de Lacaille
Nicolas Louis de Lacaille (født 15. mars 1713 i Rumigny nær Reims i Frankrike, død 21. mars 1762 i Paris) var en fransk astronom, matematiker og kartograf.
Se Astronomiens historie og Nicolas-Louis de Lacaille
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Se Astronomiens historie og Nikolaus Kopernikus
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.
Se Astronomiens historie og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Observatorium
Store øy, 4 204 meter over havet. Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Sphinxobservatoriet på Jungfraujoch i sveitsiske Alpene; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren. Et observatorium er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre astronomiske eller geofysiske observasjoner fra.
Se Astronomiens historie og Observatorium
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Se Astronomiens historie og Oldtidens Egypt
Omar Khayyām
Omar Khayyam, persisk: عمر خیام(født 18. mai 1048 i Nishapur i Iran, død 4. desember 1131), var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom.
Se Astronomiens historie og Omar Khayyām
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Se Astronomiens historie og Parallakse
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Se Astronomiens historie og Perserriket
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Se Astronomiens historie og Perturbasjon
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Se Astronomiens historie og Pierre-Simon Laplace
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Se Astronomiens historie og Planet
Planetarisk fase
En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.
Se Astronomiens historie og Planetarisk fase
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Se Astronomiens historie og Platon
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Se Astronomiens historie og Prest
Pulsar
Seilet Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene.. Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope. En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.
Se Astronomiens historie og Pulsar
Radiogalakse
Radiogalaksen Centaurus A i kunstige farger. Rødt representerer radiostråling. Radiogalakser er galaksar som sender ut radiobølger med en rate rundt én million ganger større enn Melkeveien.
Se Astronomiens historie og Radiogalakse
Regn
Regn Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg.
Se Astronomiens historie og Regn
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Hovedbygning Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität er et universitet i Bonn i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.
Se Astronomiens historie og Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Saros-syklusen
Saros-syklusen er en ekliptisk periodisitet som tidigere ble benyttet til å beregne solformørkelser og måneformørkelser.
Se Astronomiens historie og Saros-syklusen
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Se Astronomiens historie og Skuddår
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Se Astronomiens historie og Solen
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Astronomiens historie og Solsystemet
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Se Astronomiens historie og Sort hull
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Se Astronomiens historie og Spektroskopi
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Se Astronomiens historie og Stjerne
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Se Astronomiens historie og Stjernehop
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Se Astronomiens historie og Stjernetåke
Stonehenge
Stonehenge. Stonehenge er et forhistorisk monument i Amesbury rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England.
Se Astronomiens historie og Stonehenge
Tørke
Tørke. Sonora-ørkenen i Mexico. Tørke er en utvidet periode hvor tilgangen av vann faller under de statistiske behovene for en region.
Se Astronomiens historie og Tørke
Teheran
Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.
Se Astronomiens historie og Teheran
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Se Astronomiens historie og Teleskop
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Se Astronomiens historie og Temperatur
Thābit ibn Qurra
Thābit ibn Qurra (arabisk: ثابت بن قرة, latinsk: Thebit/Thebith/Tebit; født 826 i Carrhae i Assyria, død 18. februar 901 i Bagdad) var en syrisk matematiker, fysiker, astronom, oversetter, musikolog og tallteoretiker i den islamske gullalderen.
Se Astronomiens historie og Thābit ibn Qurra
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge.
Se Astronomiens historie og Tidevann
Trelegemeproblemet
Den kaotiske bevegelsen for tre interagerende, nesten like partikler. Trelegemeproblemet går ut på å bestemme bevegelsen til tre legemer (eller flere) med nesten samme masse, som gjensidig påvirker hverandre med en kraft.
Se Astronomiens historie og Trelegemeproblemet
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Se Astronomiens historie og Tycho Brahe
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Se Astronomiens historie og Tyngdekraft
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Se Astronomiens historie og Uranus
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Se Astronomiens historie og Venus
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Se Astronomiens historie og Vesten
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Se Astronomiens historie og William Herschel
61 Cygni
61-Cygni er en stjerne i stjernebildet Svanen.
Se Astronomiens historie og 61 Cygni
Også kjent som Astronomihistorie.