Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa
Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa har 62 ting til felles (i Unionpedia): Actium, Africa (romersk provins), Agrippina den eldre, Agrippina den yngre, Akvedukt, Appian, Ara Pacis, Augustus (tittel), Augustus’ mausoleum, Æneiden, Caligula, Campania, Cato den yngre, Det andre triumvirat, Dio Cassius, Donau, Frankrike, Gaius Cassius Longinus, Gaius Cæsar, Gallia, Gallia Narbonensis, Germanere, Germanicus, Hispania, Illyria, Julia den eldre, Julius Cæsar, Kleopatra, Livia, Lucius Cæsar, ..., Makedonia (romersk provins), Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti), Marcus Postumus, Marcus Tullius Cicero, Mæcenas, Nîmes, Nero, Nikolaos fra Damaskus, Pannonia, Pantheon (Roma), Partia, Peloponnes, Perugia, Plebeier, Pompeius, Pretor, Prinsipatet, Publius Quinctilius Varus, Rhinen, Ridder (romersk), Roma, Romerriket, Romersk konsul, Romersk vei, Sicilia, Slaget ved Actium, Slaget ved Filippi, Tiberius, Vergil, 63 f.Kr.. Utvid indeks (32 mer) »
Actium
Actium (moderne navn: Preveza) er det antikke navn for et forberg i det nordlige Etolia-Akarnania, på den greske vestkyst.
Actium og Augustus · Actium og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Africa (romersk provins)
Romerriket ca. år 120 med provinsen Africa framhevet i rødt.Africa var navnet på en provins i Romerriket i keisertiden som omfattet deler av det nåværende Tunisia og Libya.
Africa (romersk provins) og Augustus · Africa (romersk provins) og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Agrippina den eldre
Agrippina den eldre (Vipsania) Agrippina (født 14 f.Kr. i Mytilene, død 18. oktober 33 på Pandataria), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre.
Agrippina den eldre og Augustus · Agrippina den eldre og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Agrippina den yngre
Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.
Agrippina den yngre og Augustus · Agrippina den yngre og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Akvedukt
romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.
Akvedukt og Augustus · Akvedukt og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Appian og Augustus · Appian og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Ara Pacis
mini Ara Pacis Augustae (oppført år 13–9 f.Kr. i Roma) er et fredsalter bygget i marmor til ære for Augustus som hadde lovet fred etter å ha beseiret spaniere og gallere.
Ara Pacis og Augustus · Ara Pacis og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Augustus og Augustus (tittel) · Augustus (tittel) og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Augustus’ mausoleum
Augustus' mausoleum i Roma var gravmælet til keiser Augustus, som ble påbegynt år 29 f.Kr. Flere medlemmer av det Julo-claudiske dynasti ble gravlagt der, så vel som flere av de romerske keiserne.
Augustus og Augustus’ mausoleum · Augustus’ mausoleum og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Æneiden og Augustus · Æneiden og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Augustus og Caligula · Caligula og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Campania
Napoli med utsikt mot Vesuv Campania er en region i det sydlige Italia.
Augustus og Campania · Campania og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Cato den yngre
Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.
Augustus og Cato den yngre · Cato den yngre og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Det andre triumvirat
Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..
Augustus og Det andre triumvirat · Det andre triumvirat og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Augustus og Dio Cassius · Dio Cassius og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Augustus og Donau · Donau og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Augustus og Frankrike · Frankrike og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Gaius Cassius Longinus
Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.
Augustus og Gaius Cassius Longinus · Gaius Cassius Longinus og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Gaius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (født 20 f.Kr., død 21. februar 4 e.Kr.), mest kjent som Gaius Cæsar eller Caius Cæsar, var den eldste sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.
Augustus og Gaius Cæsar · Gaius Cæsar og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Augustus og Gallia · Gallia og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Gallia Narbonensis
Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», fra dens fremste bosetning) Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew, red.
Augustus og Gallia Narbonensis · Gallia Narbonensis og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Augustus og Germanere · Germanere og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Germanicus
Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.
Augustus og Germanicus · Germanicus og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Augustus og Hispania · Hispania og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Illyria
Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.
Augustus og Illyria · Illyria og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Julia den eldre
Julia den eldre (født 30. oktober 39 f.Kr., død 14 e.Kr.), kjent i samtiden som Julia Caesaris filia eller Julia Agusti filia (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS•FILIA or IVLIA•AVGVSTI•FILIA) var datter og eneste biologiske barn av Augustus.
Augustus og Julia den eldre · Julia den eldre og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Augustus og Julius Cæsar · Julius Cæsar og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Augustus og Kleopatra · Kleopatra og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Livia
Livia Drusilla (latin: LIVIA•DRVSILLA, LIVIA•AVGVSTA).
Augustus og Livia · Livia og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Lucius Cæsar
Lucius Julius Cæsar (født 17 f.Kr., død 20. august 2 e.Kr.), mest vanlig kjent som Lucius Cæsar, var den andre sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.
Augustus og Lucius Cæsar · Lucius Cæsar og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Makedonia (romersk provins)
Provinsen Makedonia i Romerriket år 120 Den romerske provins Makedonia (latin: Provincia Macedoniae, gresk: Ἐπαρχία Μακεδονίας) ble offisielt etablert i 146 f.Kr. etter at den romerske general Quintus Caecilius Metellus etter å ha beseiret Andriskos, den siste konge av kongeriket Makedonia, i 148 f.Kr., og etter at fire klientrepublikker som ble etablert av Roma i regionen ble oppløst.
Augustus og Makedonia (romersk provins) · Makedonia (romersk provins) og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Marcus Aemilius Lepidus
Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..
Augustus og Marcus Aemilius Lepidus · Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Augustus og Marcus Antonius · Marcus Antonius og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)
Marcus Claudius Marcellus (født 42, død 23 f.Kr.) var den eldste sønn av Octavia den yngre, Augustus' søster, og Gaius Claudius Marcellus den yngre, en tidligere konsul.
Augustus og Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti) · Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti) og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Marcus Postumus
Marcus Vipsanius Agrippa Postumus (født 26. juni 12 f.Kr., død 20. august 14), også kjent som Agrippa Postumus og Postumus Agrippa, var sønn av Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.
Augustus og Marcus Postumus · Marcus Postumus og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Augustus og Marcus Tullius Cicero · Marcus Tullius Cicero og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Mæcenas
Gaius Cilnius Mæcenas (født 70 f.Kr., død 8 f.Kr.) var en romersk statsmann fra Arretium, sønn av en rikmann og rådgiver til og venn av Gaius Octavius som siden ble den første keiser av Roma under navnet Augustus.
Augustus og Mæcenas · Mæcenas og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Nîmes
Nîmes er en by og kommune i departementet Gard i regionen Occitanie sør i Frankrike.
Augustus og Nîmes · Marcus Vipsanius Agrippa og Nîmes ·
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Augustus og Nero · Marcus Vipsanius Agrippa og Nero ·
Nikolaos fra Damaskus
Nikolaus var fra Damaskus. Her en levning av romersk bue fra hans tid. Nikolaus fra Damaskus (gresk: Νικόλαος Δαμασκηνός, Nikolāos Damaskēnos) var en gresk historiker og filosof som levde i tiden til keiser Augustus av Romerriket.
Augustus og Nikolaos fra Damaskus · Marcus Vipsanius Agrippa og Nikolaos fra Damaskus ·
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Augustus og Pannonia · Marcus Vipsanius Agrippa og Pannonia ·
Pantheon (Roma)
Pantheon Interiør malt av Giovanni Paolo Panini Pantheon, Alle guders tempel, er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur.
Augustus og Pantheon (Roma) · Marcus Vipsanius Agrippa og Pantheon (Roma) ·
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Augustus og Partia · Marcus Vipsanius Agrippa og Partia ·
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Augustus og Peloponnes · Marcus Vipsanius Agrippa og Peloponnes ·
Perugia
Utsyn over byen og regionen. Perugia er hovedstad i regionen Umbria i Italia og har om lag 158 000 innbyggere.
Augustus og Perugia · Marcus Vipsanius Agrippa og Perugia ·
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Augustus og Plebeier · Marcus Vipsanius Agrippa og Plebeier ·
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Augustus og Pompeius · Marcus Vipsanius Agrippa og Pompeius ·
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Augustus og Pretor · Marcus Vipsanius Agrippa og Pretor ·
Prinsipatet
Prinsipatet (latin: principatus; av latin princeps, flertall: principes; «første», «fornemste», «fyrste», «høvding» «første i rekken», eller «den eminente») var den betegnelse som tidvis ble benyttet på det romerske keiserdømme fra begynnelsen av styret til Augustus i 27 f.Kr.
Augustus og Prinsipatet · Marcus Vipsanius Agrippa og Prinsipatet ·
Publius Quinctilius Varus
Publius Quinctilius Varus (født 46 f.Kr. i Cremona, død 9 e.Kr.) var en romersk senator og general, sønn av kvestor Sextus Quinctilius Varus.
Augustus og Publius Quinctilius Varus · Marcus Vipsanius Agrippa og Publius Quinctilius Varus ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Augustus og Rhinen · Marcus Vipsanius Agrippa og Rhinen ·
Ridder (romersk)
Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.
Augustus og Ridder (romersk) · Marcus Vipsanius Agrippa og Ridder (romersk) ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Augustus og Roma · Marcus Vipsanius Agrippa og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Augustus og Romerriket · Marcus Vipsanius Agrippa og Romerriket ·
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Augustus og Romersk konsul · Marcus Vipsanius Agrippa og Romersk konsul ·
Romersk vei
En romersk veg med fast steindekke i Pompeii Romerveier er veier bygd av romerne av militære, handelsmessige og politiske årsaker.
Augustus og Romersk vei · Marcus Vipsanius Agrippa og Romersk vei ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Augustus og Sicilia · Marcus Vipsanius Agrippa og Sicilia ·
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Augustus og Slaget ved Actium · Marcus Vipsanius Agrippa og Slaget ved Actium ·
Slaget ved Filippi
Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.
Augustus og Slaget ved Filippi · Marcus Vipsanius Agrippa og Slaget ved Filippi ·
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Augustus og Tiberius · Marcus Vipsanius Agrippa og Tiberius ·
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Augustus og Vergil · Marcus Vipsanius Agrippa og Vergil ·
63 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
63 f.Kr. og Augustus · 63 f.Kr. og Marcus Vipsanius Agrippa ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa
- Det de har til felles Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa
- Likheter mellom Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa
Sammenligning mellom Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa
Augustus har 304 relasjoner, mens Marcus Vipsanius Agrippa har 91. Som de har til felles 62, er den Jaccard indeksen 15.70% = 62 / (304 + 91).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
