Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt
Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt har 49 ting til felles (i Unionpedia): Atom, Atomkjerne, Bølge, Biot-Savarts lov, Bohrs atommodell, Curl, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Dielektrisk materiale, Dipol, Diracs deltafunksjon, Divergens, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Faradays induksjonslov, Felt (fysikk), Feltlinje, Fluks, Foton, Gauss’ lov, Gradient, Kraft, Kulekoordinater, Kurve, ..., Kvanteelektrodynamikk, Kvantemekanikk, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk monopol, Magnetostatikk, Maxwells forskyvningsstrøm, Maxwells likninger, Michael Faraday, Partielle differensialligninger, Permittivitet, Plancks konstant, Poisson-ligningen, Potensiell energi, Skalar, Superposisjonsprinsippet, Vakuum, Vektorfelt, Vinkelrett. Utvid indeks (19 mer) »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atom og Elektrisk felt · Atom og Elektromagnetisk felt ·
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Atomkjerne og Elektrisk felt · Atomkjerne og Elektromagnetisk felt ·
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bølge og Elektrisk felt · Bølge og Elektromagnetisk felt ·
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Biot-Savarts lov og Elektrisk felt · Biot-Savarts lov og Elektromagnetisk felt ·
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Bohrs atommodell og Elektrisk felt · Bohrs atommodell og Elektromagnetisk felt ·
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Curl og Elektrisk felt · Curl og Elektromagnetisk felt ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den spesielle relativitetsteorien og Elektrisk felt · Den spesielle relativitetsteorien og Elektromagnetisk felt ·
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Derivasjon og Elektrisk felt · Derivasjon og Elektromagnetisk felt ·
Dielektrisk materiale
elektriske feltet skapt av ytre ladninger. Dielektrisk material eller dielektrikum er et elektrisk isolerende stoff.
Dielektrisk materiale og Elektrisk felt · Dielektrisk materiale og Elektromagnetisk felt ·
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Dipol og Elektrisk felt · Dipol og Elektromagnetisk felt ·
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Diracs deltafunksjon og Elektrisk felt · Diracs deltafunksjon og Elektromagnetisk felt ·
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Divergens og Elektrisk felt · Divergens og Elektromagnetisk felt ·
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Elektrisk felt og Elektrisk ladning · Elektrisk ladning og Elektromagnetisk felt ·
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Elektrisk felt og Elektrisk potensial · Elektrisk potensial og Elektromagnetisk felt ·
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Elektrisk felt og Elektrisk strøm · Elektrisk strøm og Elektromagnetisk felt ·
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Elektrisk felt og Elektrodynamikk · Elektrodynamikk og Elektromagnetisk felt ·
Elektromagnetisk stråling
type.
Elektrisk felt og Elektromagnetisk stråling · Elektromagnetisk felt og Elektromagnetisk stråling ·
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Elektrisk felt og Elektromagnetisme · Elektromagnetisk felt og Elektromagnetisme ·
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elektrisk felt og Elektron · Elektromagnetisk felt og Elektron ·
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Elektrisk felt og Elektrostatikk · Elektromagnetisk felt og Elektrostatikk ·
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Elektrisk felt og Faradays induksjonslov · Elektromagnetisk felt og Faradays induksjonslov ·
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Elektrisk felt og Felt (fysikk) · Elektromagnetisk felt og Felt (fysikk) ·
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Elektrisk felt og Feltlinje · Elektromagnetisk felt og Feltlinje ·
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Elektrisk felt og Fluks · Elektromagnetisk felt og Fluks ·
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Elektrisk felt og Foton · Elektromagnetisk felt og Foton ·
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Elektrisk felt og Gauss’ lov · Elektromagnetisk felt og Gauss’ lov ·
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Elektrisk felt og Gradient · Elektromagnetisk felt og Gradient ·
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Elektrisk felt og Kraft · Elektromagnetisk felt og Kraft ·
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Elektrisk felt og Kulekoordinater · Elektromagnetisk felt og Kulekoordinater ·
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Elektrisk felt og Kurve · Elektromagnetisk felt og Kurve ·
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Elektrisk felt og Kvanteelektrodynamikk · Elektromagnetisk felt og Kvanteelektrodynamikk ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Elektrisk felt og Kvantemekanikk · Elektromagnetisk felt og Kvantemekanikk ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Elektrisk felt og Lysets hastighet · Elektromagnetisk felt og Lysets hastighet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Elektrisk felt og Magnetfelt · Elektromagnetisk felt og Magnetfelt ·
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Elektrisk felt og Magnetisk monopol · Elektromagnetisk felt og Magnetisk monopol ·
Magnetostatikk
Magnetiske feltlinjer skapt av en sirkulær strømsløyfe. Magnetostatikk omhandler beskrivelsen av statiske, magnetiske felt.
Elektrisk felt og Magnetostatikk · Elektromagnetisk felt og Magnetostatikk ·
Maxwells forskyvningsstrøm
strøm ''I'', går en forskyvningsstrøm ''ID '' mellom platene. Maxwells forskyvningsstrøm oppstår når et elektrisk felt varierer med tiden.
Elektrisk felt og Maxwells forskyvningsstrøm · Elektromagnetisk felt og Maxwells forskyvningsstrøm ·
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Elektrisk felt og Maxwells likninger · Elektromagnetisk felt og Maxwells likninger ·
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Elektrisk felt og Michael Faraday · Elektromagnetisk felt og Michael Faraday ·
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Elektrisk felt og Partielle differensialligninger · Elektromagnetisk felt og Partielle differensialligninger ·
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Elektrisk felt og Permittivitet · Elektromagnetisk felt og Permittivitet ·
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Elektrisk felt og Plancks konstant · Elektromagnetisk felt og Plancks konstant ·
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Elektrisk felt og Poisson-ligningen · Elektromagnetisk felt og Poisson-ligningen ·
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Elektrisk felt og Potensiell energi · Elektromagnetisk felt og Potensiell energi ·
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Elektrisk felt og Skalar · Elektromagnetisk felt og Skalar ·
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Elektrisk felt og Superposisjonsprinsippet · Elektromagnetisk felt og Superposisjonsprinsippet ·
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Elektrisk felt og Vakuum · Elektromagnetisk felt og Vakuum ·
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Elektrisk felt og Vektorfelt · Elektromagnetisk felt og Vektorfelt ·
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Elektrisk felt og Vinkelrett · Elektromagnetisk felt og Vinkelrett ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt
- Det de har til felles Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt
- Likheter mellom Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt
Sammenligning mellom Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt
Elektrisk felt har 101 relasjoner, mens Elektromagnetisk felt har 102. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 24.14% = 49 / (101 + 102).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
