Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Fysikk og Kraft
Fysikk og Kraft har 67 ting til felles (i Unionpedia): Akselerasjon, Arbeid (fysikk), Atom, Bølge, Bevaringslov, Bevegelse, Bevegelsesmengde, Big Bang, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Dimensjon, Dreiemoment, Dynamikk (mekanikk), Effekt, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk resistans, Elektrisk strøm, Elektromagnetisme, Energi, Entalpi, Entropi, Fargekraft, Friksjon, Gravitasjon, Hastighet, Hvilemasse, Indre energi, Isaac Newton, Kinematikk, ..., Klassisk mekanikk, Kontinuumsmekanikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisme, Masse, Maxwells likninger, Newtons bevegelseslover, Optikk, Partikkelfysikk, Paulis eksklusjonsprinsipp, Planet, Referansesystem, Relativitetsteori, Rom (fysikk), Schrödinger-ligning, Spinn, Standardmodellen, Statikk, Statistisk fysikk, Subatomær partikkel, Supersymmetri, Svak kjernekraft, Symmetri, Temperatur, Teorien om alt, Termodynamikkens andre hovedsetning, Tetthet, Tid, Tidrom, Treghetssystem, Trykk, Universet, Væske, Viskositet. Utvid indeks (37 mer) »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Akselerasjon og Fysikk · Akselerasjon og Kraft ·
Arbeid (fysikk)
Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.
Arbeid (fysikk) og Fysikk · Arbeid (fysikk) og Kraft ·
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atom og Fysikk · Atom og Kraft ·
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Bølge og Fysikk · Bølge og Kraft ·
Bevaringslov
Bevaringslover er naturlover som sier at en størrelse har samme verdi før og etter en prosess.
Bevaringslov og Fysikk · Bevaringslov og Kraft ·
Bevegelse
Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.
Bevegelse og Fysikk · Bevegelse og Kraft ·
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Bevegelsesmengde og Fysikk · Bevegelsesmengde og Kraft ·
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Big Bang og Fysikk · Big Bang og Kraft ·
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Den generelle relativitetsteorien og Fysikk · Den generelle relativitetsteorien og Kraft ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den spesielle relativitetsteorien og Fysikk · Den spesielle relativitetsteorien og Kraft ·
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Dimensjon og Fysikk · Dimensjon og Kraft ·
Dreiemoment
Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.
Dreiemoment og Fysikk · Dreiemoment og Kraft ·
Dynamikk (mekanikk)
Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.
Dynamikk (mekanikk) og Fysikk · Dynamikk (mekanikk) og Kraft ·
Effekt
Visualisering av begrepet hestekraft Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.
Effekt og Fysikk · Effekt og Kraft ·
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Elektrisk felt og Fysikk · Elektrisk felt og Kraft ·
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Elektrisk ladning og Fysikk · Elektrisk ladning og Kraft ·
Elektrisk resistans
Skjemasymboler for motstand Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger.
Elektrisk resistans og Fysikk · Elektrisk resistans og Kraft ·
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Elektrisk strøm og Fysikk · Elektrisk strøm og Kraft ·
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Elektromagnetisme og Fysikk · Elektromagnetisme og Kraft ·
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Energi og Fysikk · Energi og Kraft ·
Entalpi
Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.
Entalpi og Fysikk · Entalpi og Kraft ·
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Entropi og Fysikk · Entropi og Kraft ·
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Fargekraft og Fysikk · Fargekraft og Kraft ·
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Friksjon og Fysikk · Friksjon og Kraft ·
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Fysikk og Gravitasjon · Gravitasjon og Kraft ·
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Fysikk og Hastighet · Hastighet og Kraft ·
Hvilemasse
Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.
Fysikk og Hvilemasse · Hvilemasse og Kraft ·
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Fysikk og Indre energi · Indre energi og Kraft ·
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Fysikk og Isaac Newton · Isaac Newton og Kraft ·
Kinematikk
Kinematikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse uten å ta hensyn til bevegelsens årsak (eller virkning).
Fysikk og Kinematikk · Kinematikk og Kraft ·
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Fysikk og Klassisk mekanikk · Klassisk mekanikk og Kraft ·
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Fysikk og Kontinuumsmekanikk · Kontinuumsmekanikk og Kraft ·
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Fysikk og Kvantefeltteori · Kraft og Kvantefeltteori ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Fysikk og Kvantemekanikk · Kraft og Kvantemekanikk ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Fysikk og Lysets hastighet · Kraft og Lysets hastighet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Fysikk og Magnetfelt · Kraft og Magnetfelt ·
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Fysikk og Magnetisme · Kraft og Magnetisme ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Fysikk og Masse · Kraft og Masse ·
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Fysikk og Maxwells likninger · Kraft og Maxwells likninger ·
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Fysikk og Newtons bevegelseslover · Kraft og Newtons bevegelseslover ·
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Fysikk og Optikk · Kraft og Optikk ·
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Fysikk og Partikkelfysikk · Kraft og Partikkelfysikk ·
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Fysikk og Paulis eksklusjonsprinsipp · Kraft og Paulis eksklusjonsprinsipp ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Fysikk og Planet · Kraft og Planet ·
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Fysikk og Referansesystem · Kraft og Referansesystem ·
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Fysikk og Relativitetsteori · Kraft og Relativitetsteori ·
Rom (fysikk)
Definisjonen av rom i fysikken er omstridt.
Fysikk og Rom (fysikk) · Kraft og Rom (fysikk) ·
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Fysikk og Schrödinger-ligning · Kraft og Schrödinger-ligning ·
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Fysikk og Spinn · Kraft og Spinn ·
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Fysikk og Standardmodellen · Kraft og Standardmodellen ·
Statikk
Statikk (kalles også likevektslære) er læren om krefter og kraftsystemer som holder legemer i likevekt.
Fysikk og Statikk · Kraft og Statikk ·
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Fysikk og Statistisk fysikk · Kraft og Statistisk fysikk ·
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Fysikk og Subatomær partikkel · Kraft og Subatomær partikkel ·
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Fysikk og Supersymmetri · Kraft og Supersymmetri ·
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Fysikk og Svak kjernekraft · Kraft og Svak kjernekraft ·
Symmetri
Symmetritransformasjoner for et oktaeder. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.
Fysikk og Symmetri · Kraft og Symmetri ·
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Fysikk og Temperatur · Kraft og Temperatur ·
Teorien om alt
Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.
Fysikk og Teorien om alt · Kraft og Teorien om alt ·
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Fysikk og Termodynamikkens andre hovedsetning · Kraft og Termodynamikkens andre hovedsetning ·
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Fysikk og Tetthet · Kraft og Tetthet ·
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Fysikk og Tid · Kraft og Tid ·
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Fysikk og Tidrom · Kraft og Tidrom ·
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Fysikk og Treghetssystem · Kraft og Treghetssystem ·
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Fysikk og Trykk · Kraft og Trykk ·
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Fysikk og Universet · Kraft og Universet ·
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Fysikk og Væske · Kraft og Væske ·
Viskositet
Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fysikk og Kraft
- Det de har til felles Fysikk og Kraft
- Likheter mellom Fysikk og Kraft
Sammenligning mellom Fysikk og Kraft
Fysikk har 197 relasjoner, mens Kraft har 246. Som de har til felles 67, er den Jaccard indeksen 15.12% = 67 / (197 + 246).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fysikk og Kraft. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
