Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Galileiske måner og Sirius

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Galileiske måner og Sirius

Galileiske måner vs. Sirius

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610. Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Likheter mellom Galileiske måner og Sirius

Galileiske måner og Sirius har 19 ting til felles (i Unionpedia): Apsis (astronomi), Bueminutt, Hydrogen, Jern, Jorden, Jupiter, Kinesisk astronomi, Latin, Magnetfelt, Månen, Merkur, NASA, Planet, Solen, Solsystemet, Store halvakse, Teleskop, Tilsynelatende størrelsesklasse, Zevs.

Apsis (astronomi)

I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.

Apsis (astronomi) og Galileiske måner · Apsis (astronomi) og Sirius · Se mer »

Bueminutt

Bueminutt er en enhet for måling av vinkler.

Bueminutt og Galileiske måner · Bueminutt og Sirius · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Galileiske måner og Hydrogen · Hydrogen og Sirius · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Galileiske måner og Jern · Jern og Sirius · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Galileiske måner og Jorden · Jorden og Sirius · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Galileiske måner og Jupiter · Jupiter og Sirius · Se mer »

Kinesisk astronomi

Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.

Galileiske måner og Kinesisk astronomi · Kinesisk astronomi og Sirius · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Galileiske måner og Latin · Latin og Sirius · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Galileiske måner og Magnetfelt · Magnetfelt og Sirius · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Galileiske måner og Månen · Månen og Sirius · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Galileiske måner og Merkur · Merkur og Sirius · Se mer »

NASA

National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

Galileiske måner og NASA · NASA og Sirius · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Galileiske måner og Planet · Planet og Sirius · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Galileiske måner og Solen · Sirius og Solen · Se mer »

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Galileiske måner og Solsystemet · Sirius og Solsystemet · Se mer »

Store halvakse

Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.

Galileiske måner og Store halvakse · Sirius og Store halvakse · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Galileiske måner og Teleskop · Sirius og Teleskop · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Galileiske måner og Tilsynelatende størrelsesklasse · Sirius og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Galileiske måner og Zevs · Sirius og Zevs · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Galileiske måner og Sirius

Galileiske måner har 108 relasjoner, mens Sirius har 258. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 5.19% = 19 / (108 + 258).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Galileiske måner og Sirius. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »