23 relasjoner: Beleiring, Borg, Brandenburg, Første verdenskrig, Fredrik II av Preussen, Fredrik Vilhelm I av Preussen, Fredrik Vilhelm IV av Preussen, Fri riksstad, Hechingen, Hohenzollern, Loire, Middelalderen, Nygotikk, Potsdam, Preussen, Sarkofag, Schwaben, Schwäbische Alb, Stuttgart, Tredveårskrigen, Tysk, Tyskland, 1945.
Beleiring
En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Beleiring · Se mer »
Borg
Frank Kovalchek Craig Zaduck Sebastian Schubanz Borg (norrønt borg, trolig beslektet med berg) er en form for festning (fra lavtysk festung i betydningen «bestandig», «hardt», «sterk»), festningsverk med tårn og ringmur, som siden ble til slott uten festningsverk.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Borg · Se mer »
Brandenburg
Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Brandenburg · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Første verdenskrig · Se mer »
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Fredrik II av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm I av Preussen
Fredrik Vilhelm I av Preussen (ty. Friedrich Wilhelm), av huset Hohenzollern (født 14. august 1688, død 31. mai 1740), ofte kjent som Soldatkongen, regjerte som konge av Preussen fra 1713 til sin død i 1740.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Fredrik Vilhelm I av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm IV av Preussen
Fredrik Vilhelm IV (tysk Friedrich) (født 15. oktober 1795 i Berlin, død 2. januar 1861 i Potsdam) var konge av Preussen.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Fredrik Vilhelm IV av Preussen · Se mer »
Fri riksstad
Som rådhuset i Bremen illustrerer, var mange av de frie riksbyene svært velstående. Kart over Det hellige romerske rike ved freden i Westfalen (1648). Frie og rikssteder er fremhevet i rødt. Som man ser av eksempelet Nürnberg, rådet noen rikssteder over nokså store territorier. En fri riksstad (eller fri riksby; tysk freie Reichsstadt) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Fri riksstad · Se mer »
Hechingen
Hechingen er en by i Baden-Württemberg i Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Hechingen · Se mer »
Hohenzollern
Skjoldet i slektsvåpenet til Hohenzollern (stamvåpenet), er kvadrert av sølv og svart. Denne tegningen er moderne, men våpenet stammer fra middelalderen. Hohenzollern (''Burg Hohenzollern'') på toppen av Berg Hohenzollern, 855 moh. og 50 kilometer sør for Stuttgart, regnes som hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig. Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Hohenzollern · Se mer »
Loire
Loire er den lengste av Frankrikes elver med en lengde på 1006 km og et nedbørfelt på 117 356 km².
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Loire · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Middelalderen · Se mer »
Nygotikk
Johanneskirken i Bergen er bygget i nygotikk. Votivkirche Wien av Heinrich Ferstel, 1856–1879 Nygotikk er en retning innen arkitekturen og en fase innen historismen.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Nygotikk · Se mer »
Potsdam
Potsdam er hovedstaden i delstaten Brandenburg i Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Potsdam · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Preussen · Se mer »
Sarkofag
Oldegyptisk sarkofag og mumie med kister av malt tre. Utstilling fra nasjonalmuseet i Alexandria i Egypt. Arkeologen Howard Carter åpner den innerste sarkofagen i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt. Bilde fra 1923. Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 4. århundre før Kristus i Det arkeologiske museet i Istanbul. Ludwig Andreas Feuerbachs sarkofag i Nürnberg En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Sarkofag · Se mer »
Schwaben
Kart over Tyskland med dagens grenser. Det lyse blå området er dagens Baden-Württemberg, og øst for dette ligger Bayern med Schwabens administrative region markert i rosa Schwaben er en historisk region og et språkområde i Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Schwaben · Se mer »
Schwäbische Alb
Schwäbische Alb er et platå i Baden-Württemberg i Tyskland som strekker seg 220 km fra sørvest til nordøst og er 40 til 70 km bredt.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Schwäbische Alb · Se mer »
Stuttgart
Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Stuttgart · Se mer »
Tredveårskrigen
Tredveårskrigen eller trettiårskrigen var en serie militære konflikter utkjempet mellom Europas stater på de tysktalende småstatenes jord.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Tredveårskrigen · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Tysk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og Tyskland · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Hohenzollern (slott) og 1945 · Se mer »