Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Irlands geografi og Nord-Irland
Irlands geografi og Nord-Irland har 22 ting til felles (i Unionpedia): Antrim (grevskap), Armagh, Armagh (grevskap), Atlanterhavet, Belfast, Den europeiske union, Den irske fristaten, Den katolske kirke, Down (grevskap), Fermanagh (grevskap), Giant’s Causeway, Irland, Irland (øy), Irsk, Kristendom, Londonderry, Londonderry (grevskap), Protestantisme, Sør-Irland, Storbritannia, Tyrone (grevskap), Ulster.
Antrim (grevskap)
Antrim (irsk: Contae Aontroma, betydning «ensom åskam»; ulster-skotsk: Countie/Coontie Antrim) er et grevskap i provinsen Nord-Irland som tilhører Storbritannia.
Antrim (grevskap) og Irlands geografi · Antrim (grevskap) og Nord-Irland ·
Armagh
Armagh irsk: Ard Mhacha, «Machas høyde»)er en by i grevskapet Armagh i Nord-Irland. Den var tidligere administrasjonsby for grevskapet, og er nå del av distriktet Armagh City, Banbridge and Craigavon. Armagh har status som city. Distriktet omfatter også området rundt byen. Selv om Armagh ble klassifisert som en mellomstor by, fikk den bystatus i 1994 av Elizabeth II av Storbritannia. Den hadde en befolkning på 16 310 innbyggere ved folketellingen i 2021., NISRA Byen er erkebispesete for både Den katolske kirke og Den irske kirke (anglikansk). Begge har i tillegg til erkebispetittelen også tittelen Primas for hele Irland. Dette har ikke blitt endret etter at øya ble delt i provinsen Nord-Irland og det som i dag er republikken Irland, ettersom byen ifølge tradisjonen ble etablert som kirkelig hovedstad av sankt Patrick selv på 400-tallet. Byen har således to katedraler som begge har navn etter helgenen. Armagh ble etter tradisjonen grunnlagt i 444 av sankt Patrick. Den irske overkongen Brian Boru er gravlagt i kirkegården som i dag tilhører den anglikanske katedralen. Han døde av skader fra slaget ved Clontarf i 1014, som regnes som slutten på vikingenes maktperiode i irsk historie. Queen's University etablerte en avdeling i Armagh i 1995. Byen har en lengre tradisjon for forskning, med Armagh Observatory fra 1790 og Armagh Planetarium fra 1968. North-South Ministerial Council, et organ som ble opprettet etter at Belfastavtalen ble inngått i 1998, har sete i Armagh. Rådet har representanter for myndighetene i både Nord-Irland og Irland, og arbeider for å iverksette tiltak som er en del av fredsprosessen.
Armagh og Irlands geografi · Armagh og Nord-Irland ·
Armagh (grevskap)
Armagh (irsk: Ard Mhacha), Placenames Database of Ireland er et av de seks grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia, og en av de 32 tradisjonelle grevskap på Irland.
Armagh (grevskap) og Irlands geografi · Armagh (grevskap) og Nord-Irland ·
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Atlanterhavet og Irlands geografi · Atlanterhavet og Nord-Irland ·
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Belfast og Irlands geografi · Belfast og Nord-Irland ·
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Den europeiske union og Irlands geografi · Den europeiske union og Nord-Irland ·
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Den irske fristaten og Irlands geografi · Den irske fristaten og Nord-Irland ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Den katolske kirke og Irlands geografi · Den katolske kirke og Nord-Irland ·
Down (grevskap)
Down (irsk: An Dún) er et grevskap i provinsen Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Down (grevskap) og Irlands geografi · Down (grevskap) og Nord-Irland ·
Fermanagh (grevskap)
Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Fermanagh (grevskap) og Irlands geografi · Fermanagh (grevskap) og Nord-Irland ·
Giant’s Causeway
Giant's Causeway er et område på Antrim-kysten i Nord-Irland med formasjoner bestående av noe nær 40 000 sorte polygone (de fleste sekskantede) basalt -søyler.
Giant’s Causeway og Irlands geografi · Giant’s Causeway og Nord-Irland ·
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Irland og Irlands geografi · Irland og Nord-Irland ·
Irland (øy)
Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Irland (øy) og Irlands geografi · Irland (øy) og Nord-Irland ·
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Irlands geografi og Irsk · Irsk og Nord-Irland ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Irlands geografi og Kristendom · Kristendom og Nord-Irland ·
Londonderry
Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund») er den nest største byen i Nord-Irland og den femte største byen på øya Irland.
Irlands geografi og Londonderry · Londonderry og Nord-Irland ·
Londonderry (grevskap)
Londonderry (irsk: Contae Dhoire; engelsk: County Londonderry; ulsterskotsk: Coontie Lunnonderrie)) er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Det er tilstøtende nordvestbredden av innsjøen Lough Neagh. Grevskapet har et areal på 2 074 km² og en befolkning på rundt 252 231 innbyggere i henhold til folketelling for 2021., NISRA Den viktigste byen, som tidligere var administrasjonsby, er Londonderry. Siden 1973 har ikke grevskapet hatt noen administrativ funksjon og er i den sammenheng erstattet av distrikter. Grevskapet er et av ni (av totalt 32) tradisjonelle grevskap på Irland som ligger innenfor den historiske provinsen Ulster. Grevskapet er nyere enn de andre på øya; det ble opprettet senere ved at Coleraine ble slått sammen med deler av Antrim, Donegal og Tyrone. Årsaken til dette er at byens myndigheter ønsket å få kontroll over omegnen og presset gjennom opprettelsen av en ny administrativ enhet. Siden 1981 har den blitt et av fire grevskap i Nord-Irland som har et katolsk flertall, 55,56 prosent i henhold til folketellingen i 2001, (PDF), Nisranew Grevskapets offisielle blomst er rødsildre.
Irlands geografi og Londonderry (grevskap) · Londonderry (grevskap) og Nord-Irland ·
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Irlands geografi og Protestantisme · Nord-Irland og Protestantisme ·
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Irlands geografi og Sør-Irland · Nord-Irland og Sør-Irland ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Irlands geografi og Storbritannia · Nord-Irland og Storbritannia ·
Tyrone (grevskap)
Tyrone (irsk: Tír Eoghain, «Eógans land») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Irlands geografi og Tyrone (grevskap) · Nord-Irland og Tyrone (grevskap) ·
Ulster
Ulster (irsk: Ulaidh); ulsterskotsk: Ulstèr) er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Irlands geografi og Nord-Irland
- Det de har til felles Irlands geografi og Nord-Irland
- Likheter mellom Irlands geografi og Nord-Irland
Sammenligning mellom Irlands geografi og Nord-Irland
Irlands geografi har 296 relasjoner, mens Nord-Irland har 79. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 5.87% = 22 / (296 + 79).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Irlands geografi og Nord-Irland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
