Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jupiter og Saturn
Jupiter og Saturn har 78 ting til felles (i Unionpedia): Acetylen, Ammoniakk, Ammoniumhydrosulfid, Aphelium, Astronomisk enhet, Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Baneelement, Baneplan, Baneresonans, Banesonde, Bar (enhet), Cassini-Huygens, De fem elementene, Den store røde flekken, Dyrekretsen, Ekliptikken, Engelsk, Etan, Fosfin, Friksjon, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Gasskjempe, Gauss (enhet), Giovanni Cassini, Hangul, Helium, Hubble-teleskopet, ..., Hydrogen, Infrarød stråling, Irregulær måne, Japansk, Jorden, Jyotisha, Kantonesisk, Karbon, Kelvin-Helmholtz-mekanismen, Kinesisk astronomi, Klaudios Ptolemaios, Kritisk punkt, Lyn, Magnetfelt, Mars (planet), Merkur, Metallisk hydrogen, Metan, NASA, Naturlig satellitt, Neptun (planet), Opposisjon (astronomi), Perihelium, Pinyin, Pioneer 11, Planet, Planetarisk ring, Planetkjerne, Radioastronomi, Retrograd og prograd bevegelse, Revidert romanisering av koreansk, Romersk mytologi, Romsonde, Saturns ringer, Solen, Solsystemet, Solvind, Teleskop, Tesla, Tilsynelatende størrelsesklasse, Ultrafiolett stråling, Uranus, Væske, Venus, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Zevs. Utvid indeks (48 mer) »
Acetylen
Etyn (etter IUPAC nomenklatur), kjent under trivialnavnet acetylen, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner.
Acetylen og Jupiter · Acetylen og Saturn ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Jupiter · Ammoniakk og Saturn ·
Ammoniumhydrosulfid
Ammoniumhydrosulfid er en kjemisk forbindelse med formelenSH.
Ammoniumhydrosulfid og Jupiter · Ammoniumhydrosulfid og Saturn ·
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Aphelium og Jupiter · Aphelium og Saturn ·
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomisk enhet og Jupiter · Astronomisk enhet og Saturn ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jupiter · Atmosfære og Saturn ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Jupiter · Bane og Saturn ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Jupiter · Baneeksentrisitet og Saturn ·
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Baneelement og Jupiter · Baneelement og Saturn ·
Baneplan
Innen astronomien er et observert himmellegemes baneplan det faste planet som et legemes bane synes å ligge i sett fra overflaten av det andre legemet når to himmellegemer kretser rundt hverandre noenlunde uforstyrret av tyngdepåvirkningen fra andre himmellegemer.
Baneplan og Jupiter · Baneplan og Saturn ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Jupiter · Baneresonans og Saturn ·
Banesonde
En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.
Banesonde og Jupiter · Banesonde og Saturn ·
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Bar (enhet) og Jupiter · Bar (enhet) og Saturn ·
Cassini-Huygens
Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.
Cassini-Huygens og Jupiter · Cassini-Huygens og Saturn ·
De fem elementene
De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing), også omtalt som De faser, De fem bevegelser, De fem stadier og De fem planeter,Zai, J. (2015):, Ultravisum er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; ild (火 huǒ), vann (水 shuǐ), tre (木 mù), metall (金 jīn), og jord (土 tǔ).
De fem elementene og Jupiter · De fem elementene og Saturn ·
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Den store røde flekken og Jupiter · Den store røde flekken og Saturn ·
Dyrekretsen
Zodiakmannen fra middelaldershymanuskriptet ''Les Très riches heures du Duc de Berry''. Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator.
Dyrekretsen og Jupiter · Dyrekretsen og Saturn ·
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ekliptikken og Jupiter · Ekliptikken og Saturn ·
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Engelsk og Jupiter · Engelsk og Saturn ·
Etan
Modell av et etanmolekyl. Kjemisk formel: C2H6 Etan er et enkelt hydrokarbon som blant annet inngår i naturgass.
Etan og Jupiter · Etan og Saturn ·
Fosfin
Fosfin er hydrogenfosfid (PH3).
Fosfin og Jupiter · Fosfin og Saturn ·
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Friksjon og Jupiter · Friksjon og Saturn ·
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Galileo (romsonde) og Jupiter · Galileo (romsonde) og Saturn ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Jupiter · Galileo Galilei og Saturn ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Jupiter · Gasskjempe og Saturn ·
Gauss (enhet)
Gauss (forkortet G) er en måleenhet i CGS-systemet for magnetfelt og flukstetthet.
Gauss (enhet) og Jupiter · Gauss (enhet) og Saturn ·
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Giovanni Cassini og Jupiter · Giovanni Cassini og Saturn ·
Hangul
Hangul (한글) er et fonetisk koreansk alfabet.
Hangul og Jupiter · Hangul og Saturn ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Jupiter · Helium og Saturn ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hubble-teleskopet og Jupiter · Hubble-teleskopet og Saturn ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Jupiter · Hydrogen og Saturn ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Infrarød stråling og Jupiter · Infrarød stråling og Saturn ·
Irregulær måne
Titans, som er regulær, vises med rødt i midten for sammenligning. Innen astronomien er en irregulær måne en naturlig satellitt som følger en fjern, skråstilt, og ofte eksentrisk og retrograd bane.
Irregulær måne og Jupiter · Irregulær måne og Saturn ·
Japansk
Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.
Japansk og Jupiter · Japansk og Saturn ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Jupiter · Jorden og Saturn ·
Jyotisha
Jyotisha (sanskrit ज्योतिष, jyotiṣa, hindi ज्योतिष, jyotiṣ) er klassisk indisk astronomi og astrologi.
Jupiter og Jyotisha · Jyotisha og Saturn ·
Kantonesisk
Det kantonesiske språkområde Kantonesisk eller Yue (tradisjonell kinesisk: 粵語; forenklet kinesisk: 粤语, kantonesisk: Yuet'yue; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. «Yụe-(Guangdong)-språk») er et sinotibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hongkong-området som kjerneområde.
Jupiter og Kantonesisk · Kantonesisk og Saturn ·
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Jupiter og Karbon · Karbon og Saturn ·
Kelvin-Helmholtz-mekanismen
Kelvin-Helmholtz-mekanismen er en astronomisk prosess som oppstår når overflaten til en stjerne eller en planet avkjøles.
Jupiter og Kelvin-Helmholtz-mekanismen · Kelvin-Helmholtz-mekanismen og Saturn ·
Kinesisk astronomi
Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.
Jupiter og Kinesisk astronomi · Kinesisk astronomi og Saturn ·
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Jupiter og Klaudios Ptolemaios · Klaudios Ptolemaios og Saturn ·
Kritisk punkt
Kritisk punkt er det tilstandspunktet (kombinasjonen av tilstandsvariable) for et stoff hvor væske- og gassfasene går sammen i en fase.
Jupiter og Kritisk punkt · Kritisk punkt og Saturn ·
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Jupiter og Lyn · Lyn og Saturn ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Jupiter og Magnetfelt · Magnetfelt og Saturn ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Jupiter og Mars (planet) · Mars (planet) og Saturn ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Jupiter og Merkur · Merkur og Saturn ·
Metallisk hydrogen
De fire gassplanetene i solsystemet. Rundt kjernen finnes det antakelig metallisk hydrogen. Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne.
Jupiter og Metallisk hydrogen · Metallisk hydrogen og Saturn ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Jupiter og Metan · Metan og Saturn ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Jupiter og NASA · NASA og Saturn ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Jupiter og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Saturn ·
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Jupiter og Neptun (planet) · Neptun (planet) og Saturn ·
Opposisjon (astronomi)
Opposisjon er innen astronomi og astrologi et uttrykk som betyr at et himmellegeme befinner seg på den motsatte siden av himmelen når den betraktes fra et gitt sted (vanligvis fra jorden).
Jupiter og Opposisjon (astronomi) · Opposisjon (astronomi) og Saturn ·
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Jupiter og Perihelium · Perihelium og Saturn ·
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Jupiter og Pinyin · Pinyin og Saturn ·
Pioneer 11
Utskytningen av Pioneer 11 Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.
Jupiter og Pioneer 11 · Pioneer 11 og Saturn ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Jupiter og Planet · Planet og Saturn ·
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Jupiter og Planetarisk ring · Planetarisk ring og Saturn ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Jupiter og Planetkjerne · Planetkjerne og Saturn ·
Radioastronomi
Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia. Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array. Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet.
Jupiter og Radioastronomi · Radioastronomi og Saturn ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Jupiter og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Saturn ·
Revidert romanisering av koreansk
Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea.
Jupiter og Revidert romanisering av koreansk · Revidert romanisering av koreansk og Saturn ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Jupiter og Romersk mytologi · Romersk mytologi og Saturn ·
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Jupiter og Romsonde · Romsonde og Saturn ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Jupiter og Saturns ringer · Saturn og Saturns ringer ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Jupiter og Solen · Saturn og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Jupiter og Solsystemet · Saturn og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Jupiter og Solvind · Saturn og Solvind ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Jupiter og Teleskop · Saturn og Teleskop ·
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Jupiter og Tesla · Saturn og Tesla ·
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Jupiter og Tilsynelatende størrelsesklasse · Saturn og Tilsynelatende størrelsesklasse ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Jupiter og Ultrafiolett stråling · Saturn og Ultrafiolett stråling ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Jupiter og Uranus · Saturn og Uranus ·
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Jupiter og Væske · Saturn og Væske ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Jupiter og Venus · Saturn og Venus ·
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Jupiter og Voyager 1 · Saturn og Voyager 1 ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Jupiter og Voyager 2 · Saturn og Voyager 2 ·
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Jupiter og Voyagerprogrammet · Saturn og Voyagerprogrammet ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jupiter og Saturn
- Det de har til felles Jupiter og Saturn
- Likheter mellom Jupiter og Saturn
Sammenligning mellom Jupiter og Saturn
Jupiter har 360 relasjoner, mens Saturn har 170. Som de har til felles 78, er den Jaccard indeksen 14.72% = 78 / (360 + 170).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jupiter og Saturn. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
