Kjerneved

Tverrsnitt av en trestamme. Tverrsnittet på denne furustokken viser tydelig skillet mellom yteved og kjerneved. Kjerneved eller alved er den innerste delen av en trestamme.

Innholdsfortegnelse

18 relasjoner: Ask, Bjørkeslekten, Celle, Eikeslekta, Einer, Furu, Gran, Harpiks, Lafteverk, Lind, Malmfuru, Osp, Parasittisme, Snekker, Stavkirke, Tre, Tyri, Yteved.

Ask

Ask (Fraxinus excelsior) er et blomstrende løvtre.

Se Kjerneved og Ask

Bjørkeslekten

* dvergbjørk.

Se Kjerneved og Bjørkeslekten

Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.

Se Kjerneved og Celle

Eikeslekta

se egen seksjon Eikeslekten (Quercus) er en slekt i bøkefamilien.

Se Kjerneved og Eikeslekta

Einer

Einer (Juniperus communis) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien.

Se Kjerneved og Einer

Furu

Furu (Pinus sylvestris) er et bartre (Pineales) i furuslekten (Pinus) og tilhører furufamilien (Pinaceae).

Se Kjerneved og Furu

Gran

Utbredelse i Fennoskandia Gran (Picea abies), også kalt vanlig gran, er et tre i furufamilien.

Se Kjerneved og Gran

Harpiks

Insekt fanget i kvae. Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart, «harpiks» og fransk poix, av latin pix, «bek») eller kvae (norrønt kváða) som mange kaller det, er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.

Se Kjerneved og Harpiks

Lafteverk

Lafta hushjørne fra Odalen. En ser tydelig hvordan stokkene ligger andføttes (Foto: ''Kjetil Lenes'') Lafteverk eller laft er en type bærekonstruksjon som fra vikingtiden og fram til midten av 1800-tallet var den dominerende måten å bygge trehus (tømmerbygninger) på i Norge.

Se Kjerneved og Lafteverk

Lind

miniatyr Bladstilken er snau, og undersiden av bladet har rustbrune hårdusker. Frukt med støtteblad Lind (Tilia cordata) er et løvtre i lindeslekten, innenfor kattostfamilien.

Se Kjerneved og Lind

Malmfuru

Malmfuru Malmfuru er en betegnelse på furu som ved alder og sein (tett) vekst har oppnådd stor malmandel (andel kjerneved).

Se Kjerneved og Malmfuru

Osp

Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt. Osp eller asp (Populus tremula) er et løvtre av poppelslekten innenfor vierfamilien.

Se Kjerneved og Osp

Parasittisme

Scott Bauer E van Herk Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.

Se Kjerneved og Parasittisme

Snekker

Snekkerer avbildet i et egyptisk gravkammer. Tom Allen Snekker er en person som utøver snekkerfaget, et håndverksfag med lange tradisjoner.

Se Kjerneved og Snekker

Stavkirke

Nina Aldin Thune En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer.

Se Kjerneved og Stavkirke

Tre

Kystsequoia (''Sequoia sempervirens'') Trær er vanligvis høyreiste karplanter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer.

Se Kjerneved og Tre

Tyri

Nordiska museet, Stockholm Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks.

Se Kjerneved og Tyri

Yteved

Tverrsnitt av en trestamme Yteved, splint eller gjeit er den delen av trestamme som ligger mellom kambium og kjerneveden.

Se Kjerneved og Yteved

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

Informasjonen er basert på artikler fra Wikipedia og andre Wikimedia-prosjekter, og er tilgjengelig under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisensen.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern