Raskere tilgang enn browser!
93 relasjoner: Adolf Heusinger, Amt Blank, Andre verdenskrig, Armin Zimmermann, Øst-Tyskland, Østersjøen, Bayern, Berlin, Den europeiske unions domstol, Den kalde krigen, Den prøyssiske armé, Den tyske orden, Deutsche Marine, Deutsches Heer, Dieter Wellershoff, Eberhard Zorn, Eifel, Ernst Ferber, Første verdenskrig, Folkerett, Forbundskanslerens kontor (Tyskland), Forsvarsdepartementet (Tyskland), Frankfurtparlamentet, Franz Josef Strauss, Friedrich Foertsch, Gerhard von Scharnhorst, Hans Speidel, Hans-Peter von Kirchbach, Harald Kujat, Harald Wust, Hartmut Bagger, Hasso von Manteuffel, Heinrich Trettner, Himmeroder Denkschrift, Innere Führung, Jürgen Brandt, Jernkorset, Johann von Kielmansegg, Johannes Steinhoff, Josef Kammhuber, Jugoslavia, Klaus Naumann, Kloster Himmerod, Konrad Adenauer, Kosovokrigen, Krigen i Afghanistan (2001–2021), Krigstid, Liste over Tysklands forsvarsministre, Luftwaffe (Bundeswehr), Militære grader i Bundeswehr, ..., Militærvesen, Nationale Volksarmee, NATO, Preussen, Reichswehr, Sachsen, Sovjetunionen, Streitkräftebasis, Theodor Blank, Tyskland, Tysklands forbundskansler, Tysklands gjenforening, Tysklands politiske system, Tysklands samling, Ulrich de Maizière, USAs forsvar, Verneplikt, Vest-Tyskland, Vesten, Volker Wieker, Württemberg, Wehrmacht, Wolfgang Altenburg, Wolfgang Schneiderhan, Zentraler Sanitätsdienst, 1957, 1961, 1963, 1964, 1966, 1972, 1976, 1978, 1983, 1986, 1991, 1996, 1999, 20. juli-attentatet, 2000, 2002, 2009, 2010. Utvid indeks (43 mer) »
Adolf Heusinger
Adolf Heusinger (født 4. august 1897 i Holzminden i Hertugdømmet Braunschweig, død 30. november 1982 i Köln) var en tysk generalløytnant i Wehrmacht under andre verdenskrig, og etter krigen general i Bundeswehr.
Ny!!: Bundeswehr og Adolf Heusinger · Se mer »
Amt Blank
Heusiger nr. to fra høyre. Adolf Heusinger, Theodor Blank og Hans Speidel.Amt Blank (norsk: Blank-kontoret, offisielt Dienststelle des Bevollmächtigten des Bundeskanzlers für die mit der Vermehrung der alliierten Truppen zusammenhängenden Fragen, norsk: tjenestested for kanslerens fullmektig for spørsmål knyttet til utviklingen av forholdet til de allierte tropper) eksisterte fra oktober 1950 til juni 1955.
Ny!!: Bundeswehr og Amt Blank · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Bundeswehr og Andre verdenskrig · Se mer »
Armin Zimmermann
Armin Zimmermann (født 23. desember 1917 i Blumenau i Brasil, død 30. november 1976 i Bonn) var en tysk admiral som var generalinspektør for Bundeswehr, det vil si Forbundsrepublikken Tysklands forsvarssjef, fra 1972 til 1976.
Ny!!: Bundeswehr og Armin Zimmermann · Se mer »
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Ny!!: Bundeswehr og Øst-Tyskland · Se mer »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Ny!!: Bundeswehr og Østersjøen · Se mer »
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Ny!!: Bundeswehr og Bayern · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Bundeswehr og Berlin · Se mer »
Den europeiske unions domstol
Den europeiske unions domstol er Den europeiske unions dømmende makt innen fellesskapsrettens rettsområde.
Ny!!: Bundeswehr og Den europeiske unions domstol · Se mer »
Den kalde krigen
antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).
Ny!!: Bundeswehr og Den kalde krigen · Se mer »
Den prøyssiske armé
Den kongelige prøyssiske armé (tysk: Königlich Preußische Armee) var kongeriket Preussens hær.
Ny!!: Bundeswehr og Den prøyssiske armé · Se mer »
Den tyske orden
Ordenens våpenskjold Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform Ordo Teutonicus, på tysk kjent som Deutscher Orden, Deutschritterorden, Deutschherrenorden eller Kreuzritterorden) ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land i korsfarertiden.
Ny!!: Bundeswehr og Den tyske orden · Se mer »
Deutsche Marine
Deutsche Marine (den tyske marine) er Tysklands marine.
Ny!!: Bundeswehr og Deutsche Marine · Se mer »
Deutsches Heer
Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.
Ny!!: Bundeswehr og Deutsches Heer · Se mer »
Dieter Wellershoff
Dieter Wellershoff (født 16. mars 1933 i Dortmund, død 16. juli 2005 i Flamersheim) var en tysk admiral og forsvarssjef i Vest-Tyskland og deretter det gjenforente Tyskland fra 1986 til 1991.
Ny!!: Bundeswehr og Dieter Wellershoff · Se mer »
Eberhard Zorn
Eberhard Zorn (født 19. februar 1960 i Saarbrücken) er en general i hæren til det tyske forsvaret (Bundeswehr).
Ny!!: Bundeswehr og Eberhard Zorn · Se mer »
Eifel
Eifel er en lav vulkansk fjellkjede vest i Tyskland.
Ny!!: Bundeswehr og Eifel · Se mer »
Ernst Ferber
Ernst Ferber (født 27. september 1914 i Wiesbaden, død 31. desember 1998 i München) var en tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Ernst Ferber · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Bundeswehr og Første verdenskrig · Se mer »
Folkerett
Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.
Ny!!: Bundeswehr og Folkerett · Se mer »
Forbundskanslerens kontor (Tyskland)
Wolfgang Schmidt ble 8. desember 2021 utnevnt som sjef for Forbundskanslerens kontor. Forbundskanslerens kontor (tysk: Bundeskanzleramt eller kortformen Kanzleramt, uttrykket kan også referere til selve bygningen) er et føderalt forvaltningsorgan i Tyskland.
Ny!!: Bundeswehr og Forbundskanslerens kontor (Tyskland) · Se mer »
Forsvarsdepartementet (Tyskland)
Bendlerblock i Berlin, et av departementets to seter Forsvarsdepartementet (tysk: Bundesministerium der Verteidigung) er Tysklands forsvarsdepartement og et av departementene i den føderale regjeringen.
Ny!!: Bundeswehr og Forsvarsdepartementet (Tyskland) · Se mer »
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Ny!!: Bundeswehr og Frankfurtparlamentet · Se mer »
Franz Josef Strauss
Strauss i Bayerns delstasforsamling i 1966 Politisk askeonsdag i Passau i 1975. Tysk-tysk møte under handelsmessen i Leipzig i 1987. Fra venstre: Alexander Schalck-Golodkowski, Gerold Tandler, Günter Mittag, Franz Josef Strauß, Theo Waigel og Erich Honecker Helmut Kohl (til venstre) og Franz Josef Strauss under landsmøtet i juni 1976. München lufthavn «Franz Josef Strauß». Strauss var styreleder både i Airbus og Lufthansa. Franz Josef Strauss (1915–1988) var en tysk politiker i det bayerske partiet CSU.
Ny!!: Bundeswehr og Franz Josef Strauss · Se mer »
Friedrich Foertsch
Friedrich Albert Foertsch (født 19. mai 1900, død 14. desember 1976) var en tysk general som var nestsjef for planlegging ved NATOs hovedkvarter fra 1959 til 1961 og deretter den andre forsvarssjefen i Forbundsrepublikken Tyskland fra 1961 til 1963.
Ny!!: Bundeswehr og Friedrich Foertsch · Se mer »
Gerhard von Scharnhorst
Gerhard Johann David von Scharnhorst (født 12. november 1755 i Bordenau, i dag Neustadt am Rübenberge, død 28. juni 1813 i Praha) var en prøyssisk general og politiker, kjent for sitt forfatterskap, sine banebrytende hærreformer og sitt lederskap under Napoleonskrigene.
Ny!!: Bundeswehr og Gerhard von Scharnhorst · Se mer »
Hans Speidel
Hans Speidel (født 28. oktober 1897 i Metzingen i Keiserriket Tyskland, død 28. november 1984 i Bad Honnef i Vest-Tyskland) var en tysk general under andre verdenskrig og den kalde krigen, som var øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa i perioden 1957-1963.
Ny!!: Bundeswehr og Hans Speidel · Se mer »
Hans-Peter von Kirchbach
Hans-Peter von Kirchbach (født 3. august 1941 i Weimar) er en tysk offiser.
Ny!!: Bundeswehr og Hans-Peter von Kirchbach · Se mer »
Harald Kujat
Harald Kujat (født 1. mars 1942 i Mielken i Vestpreussen) er en pensjonert tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Harald Kujat · Se mer »
Harald Wust
Harald Wust (født 14. januar 1921 i Kiel, død 2. oktober 2010) var en tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Harald Wust · Se mer »
Hartmut Bagger
Hartmut Bagger (født 17. juli 1938) er en tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Hartmut Bagger · Se mer »
Hasso von Manteuffel
Hasso Eccard Freiherr von Manteuffel (1897–1978) var en tysk friherre, general under andre verdenskrig, og senere politiker i Forbundsrepublikken Tyskland.
Ny!!: Bundeswehr og Hasso von Manteuffel · Se mer »
Heinrich Trettner
Heinrich (Heinz) Trettner (født 19. september 1907 i Minden, død 18. september 2006 i Mönchengladbach) var en tysk general som var den tredje forsvarssjefen i Forbundsrepublikken Tyskland fra 1964 til 1966.
Ny!!: Bundeswehr og Heinrich Trettner · Se mer »
Himmeroder Denkschrift
Himmerod-klosteret i Eifel. Himmeroder Denkschrift (Himmerod-memorandumet) fra 9.
Ny!!: Bundeswehr og Himmeroder Denkschrift · Se mer »
Innere Führung
Major i Wehrmacht og senere generalløytnant i Bundeswehr Wolf von Baudissin, sto sentralt ved utformingen av konseptet om den indre styring. Innere Führung (norsk: indre styring eller indre ledelse) er et militærpolitisk konsept i den tyske forsvarsmakten Bundeswehr.
Ny!!: Bundeswehr og Innere Führung · Se mer »
Jürgen Brandt
Jürgen Brandt (født 19. oktober 1922 i Kiel, død 26. juli 2003 i Meckenheim) var en tysk general, som var generalinspektør for Bundeswehr, dvs.
Ny!!: Bundeswehr og Jürgen Brandt · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Bundeswehr og Jernkorset · Se mer »
Johann von Kielmansegg
Johann von Kielmansegg (født 30. desember 1906 i Hofgeismar, død 26. mai 2006 i Bonn) var en tysk general som hadde en sentral rolle i grunnleggelsen av Bundeswehr og i Vest-Tysklands integrasjon i NATO.
Ny!!: Bundeswehr og Johann von Kielmansegg · Se mer »
Johannes Steinhoff
Johannes Steinhoff (født 15. september 1913, død 21. februar 1994) var en tysk offiser og flyger i det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, under den andre verdenskrig.
Ny!!: Bundeswehr og Johannes Steinhoff · Se mer »
Josef Kammhuber
Josef Kammhuber (født 19. august 1896 i Burgkirchen am Wald som senere ble del av Tüßling i Bayern i Tyskland, død 25. januar 1986 i München) var en tysk general, som var den første sjefen for Deutsche Luftwaffe i Vest-Tyskland fra 1957 til 1962.
Ny!!: Bundeswehr og Josef Kammhuber · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Bundeswehr og Jugoslavia · Se mer »
Klaus Naumann
Klaus Naumann (født 25. mai 1939 i München i Tyskland) er en pensjonert tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Klaus Naumann · Se mer »
Kloster Himmerod
Kloster Himmerod (Himmerod-klosteret) ble grunnlagt 1134 av Bernhard av Clairvaux.
Ny!!: Bundeswehr og Kloster Himmerod · Se mer »
Konrad Adenauer
Konrad Hermann Joseph Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU).
Ny!!: Bundeswehr og Konrad Adenauer · Se mer »
Kosovokrigen
Kosovokrigen begynte som borgerkrig og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt der NATO i 1999 gikk inn med flyangrep.
Ny!!: Bundeswehr og Kosovokrigen · Se mer »
Krigen i Afghanistan (2001–2021)
Krigen i Afghanistan 2001–2021 var en krig som begynte da USA innledet Operasjon Enduring Freedom (OEF) i Afghanistan 7.
Ny!!: Bundeswehr og Krigen i Afghanistan (2001–2021) · Se mer »
Krigstid
Krigstid er et juridisk begrep som i folkerettslig sammenheng betegner en formell tilstand av krig, det vil si tidsrommet mellom et krigsutbrudd/en krigserklæring og en formell fredsslutning.
Ny!!: Bundeswehr og Krigstid · Se mer »
Liste over Tysklands forsvarsministre
Boris Pistorius har vært forsvarsminister siden 19. januar 2023. Tysklands forsvarsminister (tysk: Bundesverteidigungsmininister/-in) er leder av Tysklands forsvarsdepartement (Bundesministerium der Verteidigung) og medlem av Tysklands regjering.
Ny!!: Bundeswehr og Liste over Tysklands forsvarsministre · Se mer »
Luftwaffe (Bundeswehr)
Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland.
Ny!!: Bundeswehr og Luftwaffe (Bundeswehr) · Se mer »
Militære grader i Bundeswehr
Militære grader i Bundeswehr viser de tjenestegrader som finnes i Tysklands forsvar.
Ny!!: Bundeswehr og Militære grader i Bundeswehr · Se mer »
Militærvesen
Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.
Ny!!: Bundeswehr og Militærvesen · Se mer »
Nationale Volksarmee
Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.
Ny!!: Bundeswehr og Nationale Volksarmee · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Bundeswehr og NATO · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Bundeswehr og Preussen · Se mer »
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Ny!!: Bundeswehr og Reichswehr · Se mer »
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Ny!!: Bundeswehr og Sachsen · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Bundeswehr og Sovjetunionen · Se mer »
Streitkräftebasis
Streitkräftebasis (SKB) er siden oktober 2000 en felles baseorganisasjon i Bundeswehr.
Ny!!: Bundeswehr og Streitkräftebasis · Se mer »
Theodor Blank
Heusiger nr. to fra høyre. Adolf Heusinger, Theodor Blank og Hans Speidel. Theodor Blank (født 19. september 1905 i Elz i Landkreis Limburg-Weilburg, død 14. mai 1972 i Bonn) var en tysk politiker for CDU.
Ny!!: Bundeswehr og Theodor Blank · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Bundeswehr og Tyskland · Se mer »
Tysklands forbundskansler
Tysklands forbundskansler (tysk: Bundeskanzler (Abkürzung BK)) er regjeringssjefen i Forbundsrepublikken Tyskland og landets representant i Det europeiske råd.
Ny!!: Bundeswehr og Tysklands forbundskansler · Se mer »
Tysklands gjenforening
Saarland en autonom republikk, som likevel var del av Frankrikes økonomiske system. Fra 1957 var Saarland en delstat i Tyskland. Tysklands gjenforening innebar at Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland) ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland med Vest-Berlin).
Ny!!: Bundeswehr og Tysklands gjenforening · Se mer »
Tysklands politiske system
Tysklands politiske system. De alminnelige domstoler er ikke med i oversikten. Tysklands politiske system preges av at Tyskland er en føderal og parlamentarisk republikk.
Ny!!: Bundeswehr og Tysklands politiske system · Se mer »
Tysklands samling
Tysklands samling til en politisk og administrativt integrert nasjonalstat skjedde offisielt den 18. januar 1871 ved Versaillespalassets speilsal i Frankrike.
Ny!!: Bundeswehr og Tysklands samling · Se mer »
Ulrich de Maizière
Ulrich de Maizière (født 24. februar 1912 i Stade, død 26. august 2006) var en tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Ulrich de Maizière · Se mer »
USAs forsvar
Amerikas forente staters militærvesen (United States Armed Forces) er USAs militærvesen, bestående av seks forsvarsgrener.
Ny!!: Bundeswehr og USAs forsvar · Se mer »
Verneplikt
Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.
Ny!!: Bundeswehr og Verneplikt · Se mer »
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Ny!!: Bundeswehr og Vest-Tyskland · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Bundeswehr og Vesten · Se mer »
Volker Wieker
Volker Wieker (til venstre) i møte med den amerikanske admiralen Mike Mullen Volker Wieker (født 1. mars 1954 i Delmenhorst) er en general i det tyske Bundeswehr som var generalinspektør for Bundeswehr, det vil si Tysklands forsvarssjef, fra 21.
Ny!!: Bundeswehr og Volker Wieker · Se mer »
Württemberg
Kongeriket Württemberg 1815-1918 Württemberg er et område og en tidligere stat i Schwaben i Syd-Tyskland.
Ny!!: Bundeswehr og Württemberg · Se mer »
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Ny!!: Bundeswehr og Wehrmacht · Se mer »
Wolfgang Altenburg
Wolfgang Altenburg (født 24. juni 1928 i Schneidemühl i Grenzmark Posen-Westpreußen, på Bundeswehrs nettsider, besøkt 14. april 2015 død 25. januar 2023) var en tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Wolfgang Altenburg · Se mer »
Wolfgang Schneiderhan
Wolfgang Schneiderhan (født 26. juli 1946) er en tysk general.
Ny!!: Bundeswehr og Wolfgang Schneiderhan · Se mer »
Zentraler Sanitätsdienst
Sanitetskjøretøy Zentraler Sanitätsdienst eller bare Sanitätsdienst er den sentrale sanitetstjenesten i Bundeswehr, det tyske forsvaret.
Ny!!: Bundeswehr og Zentraler Sanitätsdienst · Se mer »
1957
1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1957 · Se mer »
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Bundeswehr og 1961 · Se mer »
1963
1963 (MCMLXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1963 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1964 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1966 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1972 · Se mer »
1976
1976 (MCMLXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1976 · Se mer »
1978
1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Bundeswehr og 1978 · Se mer »
1983
1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1983 · Se mer »
1986
1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1986 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 1991 · Se mer »
1996
1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Bundeswehr og 1996 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Bundeswehr og 1999 · Se mer »
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
Ny!!: Bundeswehr og 20. juli-attentatet · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Bundeswehr og 2000 · Se mer »
2002
2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 2002 · Se mer »
2009
2009 (MMIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Bundeswehr og 2009 · Se mer »
2010
2010 (MMX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Bundeswehr og 2010 · Se mer »
