Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Adolf Hitler, Øst-Tyskland, Bundeswehr, Deutsches Heer, Første verdenskrig, Forsvarsgren, Frikorps, Hær, Infanteri, Karl-Heinz Frieser, Kavaleri, Militærvesen, Nationale Volksarmee, Reichsmarine, Tyskland, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands opprustning i 1930-årene, Våpenstillstanden i Compiègneskogen, Verneplikt, Versaillestraktaten, Wehrmacht, 1919, 1935.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Reichswehr og Adolf Hitler · Se mer »
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Ny!!: Reichswehr og Øst-Tyskland · Se mer »
Bundeswehr
Bundeswehr (norsk: forbundsforsvaret) er Forbundsrepublikken Tysklands forsvar.
Ny!!: Reichswehr og Bundeswehr · Se mer »
Deutsches Heer
Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.
Ny!!: Reichswehr og Deutsches Heer · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Reichswehr og Første verdenskrig · Se mer »
Forsvarsgren
Representanter for alle USAs fem forsvarsgrener Offiserer fra fire forsvarsgrener: hær, marineinfanteri, marine og flyvåpen En forsvarsgren er en del av et lands militære forsvarsorganisasjon.
Ny!!: Reichswehr og Forsvarsgren · Se mer »
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Ny!!: Reichswehr og Frikorps · Se mer »
Hær
En hær, eller armé, er den landbaserte forsvarsgrenen av et lands militærvesen.
Ny!!: Reichswehr og Hær · Se mer »
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Ny!!: Reichswehr og Infanteri · Se mer »
Karl-Heinz Frieser
Karl-Heinz Frieser (født 1949 i Pressath i Bayern) er en tysk oberst og militærhistoriker tilknyttet Bundeswehr.
Ny!!: Reichswehr og Karl-Heinz Frieser · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Reichswehr og Kavaleri · Se mer »
Militærvesen
Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.
Ny!!: Reichswehr og Militærvesen · Se mer »
Nationale Volksarmee
Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.
Ny!!: Reichswehr og Nationale Volksarmee · Se mer »
Reichsmarine
Weimarrepublikkens orlogsflagg Reichsmarine var navnet på den tyske marinen under Weimarrepublikken (1918–1935).
Ny!!: Reichswehr og Reichsmarine · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Reichswehr og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Reichswehr og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
Tysklands opprustning i 1930-årene
Wehrmachts ledelse ved rikspartidagen i 1938. Fra venstre: Erhard Milch, Wilhelm Keitel, Walther von Brauchitsch, Erich Raeder og Maximilian von Weichs. Tysklands opprustning i 1930-årene innebar en massiv utvidelse av Tysklands hær, marine og flyvåpen i tidsperioden mellom nazistenes maktovertagelse i januar 1933 og starten på andre verdenskrig 1. september 1939.
Ny!!: Reichswehr og Tysklands opprustning i 1930-årene · Se mer »
Våpenstillstanden i Compiègneskogen
Den tyske delegasjonen fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general Maxime Weygand og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene Rosslyn Wemyss, George Hope og Jack Marriott.Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og ''Kapitän zur See'' Ernst Vanselow. Våpenstillstanden i Compiègneskogen var en våpenstillstand som ble inngått den 11. november 1918 mellom ententen og Det tyske rike.
Ny!!: Reichswehr og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Se mer »
Verneplikt
Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.
Ny!!: Reichswehr og Verneplikt · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Reichswehr og Versaillestraktaten · Se mer »
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Ny!!: Reichswehr og Wehrmacht · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Reichswehr og 1919 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Reichswehr og 1935 · Se mer »
