Raskere tilgang enn browser!
68 relasjoner: André-Marie Ampère, Atom, Atomfysikk, Atomkjerne, Bølgelengde, CGS-systemet, Coulombs lov, Dipolantenne, Diracs deltafunksjon, Dreiemoment, Drivmoment, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elementærladning, Fysikk, Gresk, Harmonisk oscillator, Hydrogen, Hydrogenbinding, Ionebinding, Jorden, Jordens magnetfelt, Joule, Karbondioksid, Kjemi, Kjemisk binding, Kjernefysikk, Klor, Koksalt, Kompass, Kovalent binding, Kulekoordinater, Kull, Kvantemekanikk, Kvantetall, Landés g-faktor, Lysets hastighet, Magnet, Magnetfelt, Magnetisering, Magnetisk dipol, Magnetisk moment, Magnetisk monopol, Magnetisme, Matematikk, ..., Misvisning, Molekyl, Nordpolen, Oksygen, Paleomagnetisme, Polarisering (elektromagnetisme), Potens (matematikk), Romvinkel, SI-systemet, Sjeldne jordarter, Spinn, Statisk elektrisitet, Sydpolen, Taylorrekke, Tesla, Vektor (matematikk), Vinkelfrekvens, William Gilbert. Utvid indeks (18 mer) »
André-Marie Ampère
André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.
Ny!!: Dipol og André-Marie Ampère · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Dipol og Atom · Se mer »
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Ny!!: Dipol og Atomfysikk · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Dipol og Atomkjerne · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Dipol og Bølgelengde · Se mer »
CGS-systemet
CGS-systemet er et enhetssystem for fastsettelse av fysiske størrelser basert på målenhetene centimeter (cm) for lengde, gram (g) for masse og sekund (s) for tid.
Ny!!: Dipol og CGS-systemet · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Dipol og Coulombs lov · Se mer »
Dipolantenne
En enkel dipolantenne, her med 75 ohm karakteristisk impedans. En balun er ikke med i denne illustrasjonen, men er anbefalt brukt sammen med en dipol for å unngå common-mode-strømmer på matekabelen. Dipolantennen ble utviklet av Heinrich Rudolf Hertz ca.
Ny!!: Dipol og Dipolantenne · Se mer »
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Ny!!: Dipol og Diracs deltafunksjon · Se mer »
Dreiemoment
Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.
Ny!!: Dipol og Dreiemoment · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Dipol og Drivmoment · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Dipol og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Dipol og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Dipol og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Dipol og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Dipol og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Dipol og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Dipol og Elektron · Se mer »
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Ny!!: Dipol og Elementærladning · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Dipol og Fysikk · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Dipol og Gresk · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Dipol og Harmonisk oscillator · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Dipol og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenbinding
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.
Ny!!: Dipol og Hydrogenbinding · Se mer »
Ionebinding
Skjematisk framstilling av binding mellom to ion. Det ekstra elektronet i anionet til venstre fører til sterk tiltrekking mot kationet til høyre. Saltet kobbersulfat (CuSO4) blir dannet gjennom ionebinding. En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7.
Ny!!: Dipol og Ionebinding · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Dipol og Jorden · Se mer »
Jordens magnetfelt
Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.
Ny!!: Dipol og Jordens magnetfelt · Se mer »
Joule
Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.
Ny!!: Dipol og Joule · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Dipol og Karbondioksid · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Dipol og Kjemi · Se mer »
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Ny!!: Dipol og Kjemisk binding · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Dipol og Kjernefysikk · Se mer »
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Ny!!: Dipol og Klor · Se mer »
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Ny!!: Dipol og Koksalt · Se mer »
Kompass
Et moderne kompass. Et kompass er et navigasjonsinstrument som angir retningen mot den magnetiske nordpolen.
Ny!!: Dipol og Kompass · Se mer »
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Ny!!: Dipol og Kovalent binding · Se mer »
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Ny!!: Dipol og Kulekoordinater · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Dipol og Kull · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Dipol og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Dipol og Kvantetall · Se mer »
Landés g-faktor
Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.
Ny!!: Dipol og Landés g-faktor · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Dipol og Lysets hastighet · Se mer »
Magnet
En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.
Ny!!: Dipol og Magnet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Dipol og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisering
Magnetiske dipoler som peker i samme retning, gir en makroskopisk magnetisering. Magnetisering eller magnetisk polarisasjon er en størrelse i elektromagnetisk teori som uttrykker tettheten av permanente eller induserte, magnetiske dipoler i et magnetisk materiale.
Ny!!: Dipol og Magnetisering · Se mer »
Magnetisk dipol
Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.
Ny!!: Dipol og Magnetisk dipol · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Dipol og Magnetisk moment · Se mer »
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Ny!!: Dipol og Magnetisk monopol · Se mer »
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Dipol og Magnetisme · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Dipol og Matematikk · Se mer »
Misvisning
Magnetisk deklinasjon Misvisning globalt i 2010 Misvisning, eller magnetisk deklinasjon er avvik mellom retningen til den geografiske nordpolen og magnetisk nord (kompassretningen) på et gitt sted på kloden.
Ny!!: Dipol og Misvisning · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Dipol og Molekyl · Se mer »
Nordpolen
Kart over NordpolenDen geografiske nordpol er planeten Jordens nordligste punkt.
Ny!!: Dipol og Nordpolen · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Dipol og Oksygen · Se mer »
Paleomagnetisme
midthavsrygg. Paleomagnetisme er studiet av spor etter jordens magnetfelt i bergarter.
Ny!!: Dipol og Paleomagnetisme · Se mer »
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Ny!!: Dipol og Polarisering (elektromagnetisme) · Se mer »
Potens (matematikk)
e, 2 og 1/2 for henholdsvis grønn, rød, blå og turkis kurve. En potens i matematikken er et tall eller en funksjon uttrykt som en relasjon mellom to tall eller variabler, et grunntall og en eksponent.
Ny!!: Dipol og Potens (matematikk) · Se mer »
Romvinkel
Beregning av romvinkel Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren.
Ny!!: Dipol og Romvinkel · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Dipol og SI-systemet · Se mer »
Sjeldne jordarter
Gadolinitt-(Y) krystaller fra Slobrekka gruve i Iveland. Utstilt i Iveland kommunes mineralsamling i Åkle. Eksempler på ren metallisk yttrium. Eksempler på oksider av sjeldne jordarter. Prisen av neodymiumoksid under den sjeldne jordartskrisen Sjeldne jordarter, også kjent som Rare Earth Elements (REE) på engelsk, er en gruppe grunnstoffer bestående av de 15 lantanoider, yttrium og scandium.
Ny!!: Dipol og Sjeldne jordarter · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Dipol og Spinn · Se mer »
Statisk elektrisitet
En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre. Statisk elektrisitet betyr stillestående elektrisitet og fagfeltet som behandler dette kalles elektrostatikk.
Ny!!: Dipol og Statisk elektrisitet · Se mer »
Sydpolen
Kartografisk fremstilt bilde over sydpolen. Sydpolen, eller Sørpolen, er det geografisk sydligste punktet på jordkloden, i kartografiske henseende definert som 90°S.
Ny!!: Dipol og Sydpolen · Se mer »
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Ny!!: Dipol og Taylorrekke · Se mer »
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Ny!!: Dipol og Tesla · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Dipol og Vektor (matematikk) · Se mer »
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Ny!!: Dipol og Vinkelfrekvens · Se mer »
William Gilbert
William Gilbert eller William Gylberde (født 24. mai 1544 i Colchester i England, død 10. desember 1603) var en engelsk lege og fysiker.
Ny!!: Dipol og William Gilbert · Se mer »
