Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Magnetisme

Index Magnetisme

stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.

94 relasjoner: Albert Einstein, Ampères kraftlov, Ampères sirkulasjonslov, André-Marie Ampère, Atom, Ørsteds lov, Bevegelsesmengde, Biot-Savarts lov, Coulombs lov, Curl, Den magnetiske nordpol, Den magnetiske sydpol, Den spesielle relativitetsteorien, Det franske vitenskapsakademiet, Diamagnetisme, Dipol, Drivmoment, Eksperimentell fysikk, Elektrisitet, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk motor, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnet, Elektromagnetisk induksjon, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Eter, Faradays elektrolyselov, Faradays induksjonslov, Felt (fysikk), Feltlinje, Ferromagnetisme, François Arago, Frankrike, Galakse, Grassmann-algebra, Hans Christian Ørsted, Hendrik Antoon Lorentz, Hermann Grassmann, Hydrodynamikk, Integrasjon, Jean-Baptiste Biot, Jorden, Jordens magnetfelt, Kompass, ..., Kontinuitetsligning, Kraft, Kurve, Kvantemekanikk, Kvantetall, Lagrange-mekanikk, Landés g-faktor, Latin, Lava, Lenz’ lov, Lorentz-kraft, Lysets hastighet, Magma, Magnet, Magnetfelt, Magnetisering, Magnetisk dipol, Magnetisk moment, Magnetostatikk, Maxwell, Maxwells forskyvningsstrøm, Maxwells likninger, Michael Faraday, Mineral, Navigasjon, Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Paleomagnetisme, Paramagnetisme, Permeabilitet, Permeabilitet (fysikk), Rom (matematikk), SI-systemet, Siméon Denis Poisson, Skalar, Spinn, Spole (induktans), Telekommunikasjon, Treghetssystem, Trigonometrisk funksjon, Vektoranalyse, Vektorfelt, Vektorprodukt, William Gilbert. Utvid indeks (44 mer) »

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Ny!!: Magnetisme og Albert Einstein · Se mer »

Ampères kraftlov

Kraften mellom ledningene kan beregnes ved virkningen av magnetfeltet fra den ene på strømmen i den andre eller omvendt. Ampères kraftlov beskriver den magnetiske kraften mellom to strømførende, ledere.

Ny!!: Magnetisme og Ampères kraftlov · Se mer »

Ampères sirkulasjonslov

En elektrisk strøm I omgir seg med et sirkulært, magnetisk felt '''B'''. Ampères sirkulasjonslov er en naturlov som forbinder magnetfeltet rundt en lukket kurve med størrelsen til den elektriske strømmen som går gjennom kurven så lenge denne strømmen er konstant.

Ny!!: Magnetisme og Ampères sirkulasjonslov · Se mer »

André-Marie Ampère

André-Marie Ampère (født 20. januar 1775 i Lyon, død 10. juni 1836 i Marseille) var en fransk fysiker og matematiker.

Ny!!: Magnetisme og André-Marie Ampère · Se mer »

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Ny!!: Magnetisme og Atom · Se mer »

Ørsteds lov

høyrehånds-regelen. Ørsteds lov definerer magnetfeltet rundt en rettlinjet strømleder.

Ny!!: Magnetisme og Ørsteds lov · Se mer »

Bevegelsesmengde

Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.

Ny!!: Magnetisme og Bevegelsesmengde · Se mer »

Biot-Savarts lov

Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.

Ny!!: Magnetisme og Biot-Savarts lov · Se mer »

Coulombs lov

Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Ny!!: Magnetisme og Coulombs lov · Se mer »

Curl

I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.

Ny!!: Magnetisme og Curl · Se mer »

Den magnetiske nordpol

Den magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada. Jordens magnetiske nordpol er det punktet pila på et kompass peker mot.

Ny!!: Magnetisme og Den magnetiske nordpol · Se mer »

Den magnetiske sydpol

Skisse av jordens magnetfelt Den magnetiske sydpolen, eller den magnetiske sørpolen, er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate.

Ny!!: Magnetisme og Den magnetiske sydpol · Se mer »

Den spesielle relativitetsteorien

Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.

Ny!!: Magnetisme og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »

Det franske vitenskapsakademiet

Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22.

Ny!!: Magnetisme og Det franske vitenskapsakademiet · Se mer »

Diamagnetisme

Pyrolytisk karbon er blant stoffer med høyest diamagnetisk konstant, her vises et flak av stoffet som ''flyter'' over et sterkt magnetisk felt Diamagnetisme er en effekt som finnes i alle stoffer som utsettes for et magnetfelt.

Ny!!: Magnetisme og Diamagnetisme · Se mer »

Dipol

Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).

Ny!!: Magnetisme og Dipol · Se mer »

Drivmoment

Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.

Ny!!: Magnetisme og Drivmoment · Se mer »

Eksperimentell fysikk

Eksperimentell fysikk er en gren av fysikken som bedrives ved å gjøre observasjoner og av fysiske mengder med mer eller mindre veldefinerte rammevilkår.

Ny!!: Magnetisme og Eksperimentell fysikk · Se mer »

Elektrisitet

Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.

Ny!!: Magnetisme og Elektrisitet · Se mer »

Elektrisk felt

Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.

Ny!!: Magnetisme og Elektrisk felt · Se mer »

Elektrisk ladning

Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.

Ny!!: Magnetisme og Elektrisk ladning · Se mer »

Elektrisk motor

En asynkronmotor gjennomskåret. Dette regnes for å være den klart mest utbredte motortypen. Enkelt symbol for en elektrisk motor. En elektrisk motor eller elektromotor er en maskin som omformer elektrisk energi til mekanisk energi i form av roterende eller lineær bevegelse.

Ny!!: Magnetisme og Elektrisk motor · Se mer »

Elektrisk potensial

Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.

Ny!!: Magnetisme og Elektrisk potensial · Se mer »

Elektrisk strøm

Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.

Ny!!: Magnetisme og Elektrisk strøm · Se mer »

Elektrodynamikk

Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.

Ny!!: Magnetisme og Elektrodynamikk · Se mer »

Elektromagnet

En elektromagnet består av en spole der et magnetfelt blir dannet av elektrisk strøm gjennom spolen.

Ny!!: Magnetisme og Elektromagnet · Se mer »

Elektromagnetisk induksjon

Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.

Ny!!: Magnetisme og Elektromagnetisk induksjon · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Ny!!: Magnetisme og Elektromagnetisk stråling · Se mer »

Elektromagnetisme

Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.

Ny!!: Magnetisme og Elektromagnetisme · Se mer »

Elektron

Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.

Ny!!: Magnetisme og Elektron · Se mer »

Elektrostatikk

Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.

Ny!!: Magnetisme og Elektrostatikk · Se mer »

Eter

Eter kan vise til.

Ny!!: Magnetisme og Eter · Se mer »

Faradays elektrolyselov

Faradays elektrolyselov er en kombinasjon av to lover for elektrolyse som ble funnet av Michael Faraday i 1834.

Ny!!: Magnetisme og Faradays elektrolyselov · Se mer »

Faradays induksjonslov

Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.

Ny!!: Magnetisme og Faradays induksjonslov · Se mer »

Felt (fysikk)

hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.

Ny!!: Magnetisme og Felt (fysikk) · Se mer »

Feltlinje

Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.

Ny!!: Magnetisme og Feltlinje · Se mer »

Ferromagnetisme

Ferromagnetisme er en magnetisk egenskap som kjennetegner bestemte materialer (liknende magnetiske egenskaper er ferrimagnetisme og antiferromagnetisme).

Ny!!: Magnetisme og Ferromagnetisme · Se mer »

François Arago

Dominique François Jean Arago (født 26. februar 1786 i Estagel, død 2. oktober 1853 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, astronom og politiker.

Ny!!: Magnetisme og François Arago · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Magnetisme og Frankrike · Se mer »

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Ny!!: Magnetisme og Galakse · Se mer »

Grassmann-algebra

Et parallellepiped definert ved vektoren '''a''', '''b''' og '''c''' har et volum gitt ved kileproduktet '''a''' ∧ '''b''' '''∧ c'''. Grassmann-algebra eller ytre algebra er definert i et lineært vektorrom over en gitt tallkropp som inneholder et enhetselement.

Ny!!: Magnetisme og Grassmann-algebra · Se mer »

Hans Christian Ørsted

Hans Christian Ørsted (født 14. august 1777, død 9. mars 1851) var en dansk fysiker og kjemiker.

Ny!!: Magnetisme og Hans Christian Ørsted · Se mer »

Hendrik Antoon Lorentz

Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.

Ny!!: Magnetisme og Hendrik Antoon Lorentz · Se mer »

Hermann Grassmann

Hermann Günther Grassmann (født 15. april 1809 i Stettin, død 26. september 1877 samme sted) var en tysk matematiker og lingvist.

Ny!!: Magnetisme og Hermann Grassmann · Se mer »

Hydrodynamikk

Hydrodynamikk (bokstavelig «vannbevegelse») er fluiddynamikk tatt i bruk på væsker, som vann, alkohol, olje og blod.

Ny!!: Magnetisme og Hydrodynamikk · Se mer »

Integrasjon

Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.

Ny!!: Magnetisme og Integrasjon · Se mer »

Jean-Baptiste Biot

Jean-Baptiste Biot (født 21. april 1774 i Paris, død 3. februar 1862 samme sted) var en fransk fysiker og matematiker.

Ny!!: Magnetisme og Jean-Baptiste Biot · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Magnetisme og Jorden · Se mer »

Jordens magnetfelt

Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er kan tilnærmes ved en magnetisk dipol med den ene polen nære den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sydpolen.

Ny!!: Magnetisme og Jordens magnetfelt · Se mer »

Kompass

Et moderne kompass. Et kompass er et navigasjonsinstrument som angir retningen mot den magnetiske nordpolen.

Ny!!: Magnetisme og Kompass · Se mer »

Kontinuitetsligning

hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.

Ny!!: Magnetisme og Kontinuitetsligning · Se mer »

Kraft

Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.

Ny!!: Magnetisme og Kraft · Se mer »

Kurve

En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.

Ny!!: Magnetisme og Kurve · Se mer »

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Ny!!: Magnetisme og Kvantemekanikk · Se mer »

Kvantetall

Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.

Ny!!: Magnetisme og Kvantetall · Se mer »

Lagrange-mekanikk

Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.

Ny!!: Magnetisme og Lagrange-mekanikk · Se mer »

Landés g-faktor

Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.

Ny!!: Magnetisme og Landés g-faktor · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Magnetisme og Latin · Se mer »

Lava

Glødende varm lava Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan.

Ny!!: Magnetisme og Lava · Se mer »

Lenz’ lov

Visualisering av elektromagnetisk induksjon Lenz' lov (Lenz' regel) sier at en indusert strøm har en slik retning at de kreftene som oppstår vil motvirke inngrepet som induserer strømmen.

Ny!!: Magnetisme og Lenz’ lov · Se mer »

Lorentz-kraft

Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.

Ny!!: Magnetisme og Lorentz-kraft · Se mer »

Lysets hastighet

Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.

Ny!!: Magnetisme og Lysets hastighet · Se mer »

Magma

Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan. Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen.

Ny!!: Magnetisme og Magma · Se mer »

Magnet

En «hesteskomagnet» laget av en spesiell jernlegering kalt Alnico. Magneten har form som en hestesko slik at de to magnetiske polene er nær hverandre og skaper et sterkt magnetfelt som kan løfte et tungt jernstykke. En magnet er et objekt som omgir seg med et magnetisk felt.

Ny!!: Magnetisme og Magnet · Se mer »

Magnetfelt

Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.

Ny!!: Magnetisme og Magnetfelt · Se mer »

Magnetisering

Magnetiske dipoler som peker i samme retning, gir en makroskopisk magnetisering. Magnetisering eller magnetisk polarisasjon er en størrelse i elektromagnetisk teori som uttrykker tettheten av permanente eller induserte, magnetiske dipoler i et magnetisk materiale.

Ny!!: Magnetisme og Magnetisering · Se mer »

Magnetisk dipol

Magnetisk dipol og tilhørende magnetfelt '''B''' skapt av en sirkulær sløyfe som fører strømmen ''I '' og har magnetisk moment '''m'''. En magnetisk dipol er den enkleste magnet.

Ny!!: Magnetisme og Magnetisk dipol · Se mer »

Magnetisk moment

En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.

Ny!!: Magnetisme og Magnetisk moment · Se mer »

Magnetostatikk

Magnetiske feltlinjer skapt av en sirkulær strømsløyfe. Magnetostatikk omhandler beskrivelsen av statiske, magnetiske felt.

Ny!!: Magnetisme og Magnetostatikk · Se mer »

Maxwell

Maxwell kan vise til.

Ny!!: Magnetisme og Maxwell · Se mer »

Maxwells forskyvningsstrøm

strøm ''I'', går en forskyvningsstrøm ''ID '' mellom platene. Maxwells forskyvningsstrøm oppstår når et elektrisk felt varierer med tiden.

Ny!!: Magnetisme og Maxwells forskyvningsstrøm · Se mer »

Maxwells likninger

Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.

Ny!!: Magnetisme og Maxwells likninger · Se mer »

Michael Faraday

Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.

Ny!!: Magnetisme og Michael Faraday · Se mer »

Mineral

Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.

Ny!!: Magnetisme og Mineral · Se mer »

Navigasjon

Agnes Tapley bruker en sekstant om bord i barken Saint James på 1800-tallet. Navigasjon er læren om hvordan man finner veien over havet eller gjennom luften og praktisering av denne læren.

Ny!!: Magnetisme og Navigasjon · Se mer »

Newtons bevegelseslover

Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.

Ny!!: Magnetisme og Newtons bevegelseslover · Se mer »

Newtons gravitasjonslov

Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Ny!!: Magnetisme og Newtons gravitasjonslov · Se mer »

Paleomagnetisme

midthavsrygg. Paleomagnetisme er studiet av spor etter jordens magnetfelt i bergarter.

Ny!!: Magnetisme og Paleomagnetisme · Se mer »

Paramagnetisme

Flytende oksygen dras mot en magnetpol. Paramagnetisme er en type magnetisme som produseres av visse materialer.

Ny!!: Magnetisme og Paramagnetisme · Se mer »

Permeabilitet

Permeabilitet kan vise til.

Ny!!: Magnetisme og Permeabilitet · Se mer »

Permeabilitet (fysikk)

diamagneter ''μd''. Magnetisk permeabilitet er et mål for et materials evne til å magnetiseres i et ytre magnetfelt.

Ny!!: Magnetisme og Permeabilitet (fysikk) · Se mer »

Rom (matematikk)

Rom er i matematikk en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene.

Ny!!: Magnetisme og Rom (matematikk) · Se mer »

SI-systemet

A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.

Ny!!: Magnetisme og SI-systemet · Se mer »

Siméon Denis Poisson

Siméon Denis Poisson (født 21. juni 1781 i Pithiviers, død 25. april 1840 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.

Ny!!: Magnetisme og Siméon Denis Poisson · Se mer »

Skalar

En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.

Ny!!: Magnetisme og Skalar · Se mer »

Spinn

Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.

Ny!!: Magnetisme og Spinn · Se mer »

Spole (induktans)

Ulike spoler Spole er i elektroteknikken en passiv, topolet elektrisk komponent som er laget for å oppvise en induktans eller for å kunne skape et magnetfelt.

Ny!!: Magnetisme og Spole (induktans) · Se mer »

Telekommunikasjon

Samuel Morses elektriske telegraf revolusjonerte telekommunikasjonene. Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra 1837 som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Bokstavene ble sendt som kombinasjoner av korte og lange strømsignaler ifølge morsealfabetet og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen. Kopi av amerikaneren Alexander Graham Bells første telefon fra 1876 Telekommunikasjon finner sted gjennom tegn, lyd og bilder over større avstander, særlig ved hjelp av elektromagnetisk teleteknikk som telegrafi, telefoni, radio, fjernsyn, datakommunikasjon, datanettverk og alarmtjenester, men også andre hørbare og synlige innretninger som jungeltrommer, varder, semaforering og annet.

Ny!!: Magnetisme og Telekommunikasjon · Se mer »

Treghetssystem

Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.

Ny!!: Magnetisme og Treghetssystem · Se mer »

Trigonometrisk funksjon

I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.

Ny!!: Magnetisme og Trigonometrisk funksjon · Se mer »

Vektoranalyse

Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').

Ny!!: Magnetisme og Vektoranalyse · Se mer »

Vektorfelt

Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.

Ny!!: Magnetisme og Vektorfelt · Se mer »

Vektorprodukt

Et parallellogram med sidekanter definert ved vektorene '''a''' og '''b''' har et areal som er gitt ved størrelsen til vektorproduktet '''a''' × '''b'''. Vektorprodukt eller kryssprodukt er en binær operasjon som kombinerer to tredimensjonale vektorer til en ny vektor som står vinkelrett (ortogonalt) på de to opprinnelige og har en retning gitt ved høyrehåndsregelen.

Ny!!: Magnetisme og Vektorprodukt · Se mer »

William Gilbert

William Gilbert eller William Gylberde (født 24. mai 1544 i Colchester i England, død 10. desember 1603) var en engelsk lege og fysiker.

Ny!!: Magnetisme og William Gilbert · Se mer »

Omdirigeringer her:

Magnetisk, Magnetiske, Magnetiske poler.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »