Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Elamittisk

Index Elamittisk

Elamittisk er et utdødd språk som ble snakket i oldtidens rike Elam i dagens sydvestlige Iran omkring 3000 - 300 f.Kr. Elamittisk var et offisielt språk i Perserriket fra 6.

18 relasjoner: Akkadisk, Aleksander den store, Det indiske subkontinent, Dravidiske språk, Elam, Gammelpersisk, Hettittisk, Indoeuropeiske språk, Iran, Iranske språk, Isolerte språk, Kileskrift, Perserriket, Semittiske språk, Sentral-Asia, Sumer, Sumerisk, 300 f.Kr..

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Ny!!: Elamittisk og Akkadisk · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Elamittisk og Aleksander den store · Se mer »

Det indiske subkontinent

Satellittbilde av subkontinentet. Tektoniske plategrenser. Det indiske subkontinent er en halvøy på det eurasiske kontinent som ligger på den indiske plata og videre ut over Indiahavet.

Ny!!: Elamittisk og Det indiske subkontinent · Se mer »

Dravidiske språk

Den dravidiske språkfamilien inkluderer om lag 26 språk som blir brukt av mer enn 200 millioner mennesker.

Ny!!: Elamittisk og Dravidiske språk · Se mer »

Elam

Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.

Ny!!: Elamittisk og Elam · Se mer »

Gammelpersisk

Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.

Ny!!: Elamittisk og Gammelpersisk · Se mer »

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Ny!!: Elamittisk og Hettittisk · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Ny!!: Elamittisk og Indoeuropeiske språk · Se mer »

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.

Ny!!: Elamittisk og Iran · Se mer »

Iranske språk

De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Elamittisk og Iranske språk · Se mer »

Isolerte språk

Isolert språk er i den absolutte betydningen et naturlig språk som ikke er beslektet med noe annet språk.

Ny!!: Elamittisk og Isolerte språk · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Elamittisk og Kileskrift · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Elamittisk og Perserriket · Se mer »

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Ny!!: Elamittisk og Semittiske språk · Se mer »

Sentral-Asia

Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.

Ny!!: Elamittisk og Sentral-Asia · Se mer »

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Ny!!: Elamittisk og Sumer · Se mer »

Sumerisk

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.

Ny!!: Elamittisk og Sumerisk · Se mer »

300 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Elamittisk og 300 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Elamittisk språk.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »