Raskere tilgang enn browser!
164 relasjoner: Aegospotami, Albedo, Alexis Claude Clairaut, Amatørastronomi, Ammoniakk, Annalene av de fire mesterne, Antikkens Hellas, Aphelium, Aristoteles, Armenia, Astrid Lindgren, Astronom, Astronomisk enhet, Babylon, Baneeksentrisitet, Baneelement, Bartolomeo Platina, Bayeux-teppet, Beograd, Betlehemsstjernen, Biografi, British Museum, Callistus III, Chaco Culture nasjonalhistorisk park, Challenger (romferge), Chile, David C. Jewitt, Den angelsaksiske krønike, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den gregorianske kalenderen, Den julianske kalenderen, Den spredte skiven, Det europeiske sørobservatoriet, Det osmanske rike, Deuterium, Djengis Khan, Edmond Halley, Eilmer av Malmesbury, Ekliptikken, Ellipse, Emil fra Lønneberget, Enckes komet, Eta Aquaridene, Fluorescens, Fotografi, Fred Lawrence Whipple, Friedrich Wilhelm Bessel, Giotto, Giotto (romsonde), Grad (vinkel), ..., Han-dynastiet, Hanshu, Harald Godwinson, Holmes komet, Hydrogen, International Cometary Explorer, Ionisering, Irak, Isaac Newton, Japan, Jérôme Lalande, Jesus Kristus, Johann Georg Palitzsch, Johannes Kepler, Jorden, Jordens atmosfære, Jupiter, Kalendae, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Kinesisk astronomi, Klassisk mekanikk, Komet, Komethale, Kometkjerne, Kometkoma, Kongedømmet Ungarn, Konjunksjon (astronomi), Kuiperbeltet, Liste over periodiske kometer, Mark Twain, Månen, Melkeveien, Merkur, Metan, Meteorsverm, Nürnbergkrøniken, Neptun (planet), New Mexico, Nicolas-Louis de Lacaille, Nicole-Reine Lepaute, Oorts sky, Orionidene, Overgangsnavn, Parabolisk bane, Parallakse, Pavelig bulle, Peanøtt, Perihelium, Perturbasjon, Petrus Apianus, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Plinius den eldre, Pluto, Praha, Relativ hastighet, Renessansehumanisme, Retrograd og prograd bevegelse, Romskip, Rotasjonsperiode, Sakigake, Saturn, Scrovegni-kapellet, Shiji, Slaget ved Hastings, Smålegemer i solsystemet, Solen, Solsystemet, Solvind, Spredning, Støv (verdensrommet), STS-51-L, Sublimasjon, Suisei, Talmud, Teologi, Tigranes I av Armenia, Trakia, Transneptunsk objekt, Tycho Brahe, Tyngdekraft, Ulster-annalene, Ultrafiolett stråling, Uranus, USA, Vahe Gurzadjan, Vann, Vega-programmet, Venus, Vilhelm I av England, Volatiler, Zodiakallys, 12. februar, 14. mars, 1456, 1531, 1607, 1680-årets store komet, 1682, 1742, 1758, 1759, 1835, 1910, 1985, 1986, 1991, 1994, 2003, 21. april, 30. november, 4. mars, 6. mars, 9. mars. Utvid indeks (114 mer) »
Aegospotami
Aegospotami eller Aegospotamos er en liten elv i Tyrkia som renner ut i Dardanellene, nordøst for Sestos.
Ny!!: Halleys komet og Aegospotami · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og Albedo · Se mer »
Alexis Claude Clairaut
Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker.
Ny!!: Halleys komet og Alexis Claude Clairaut · Se mer »
Amatørastronomi
Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006. Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel.
Ny!!: Halleys komet og Amatørastronomi · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Halleys komet og Ammoniakk · Se mer »
Annalene av de fire mesterne
Opptegnelsen for året 432 i ''Annalene av de fire mesterne''.Annalene av de fire mesterne, eller Annalene om kongeriket Irland av De fire mesterne, er en krønike om middelalderens irske historie.
Ny!!: Halleys komet og Annalene av de fire mesterne · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Halleys komet og Antikkens Hellas · Se mer »
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Ny!!: Halleys komet og Aphelium · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Halleys komet og Aristoteles · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Halleys komet og Armenia · Se mer »
Astrid Lindgren
Dalagatan 46 i Stockholm. Astrid Lindgrens bosted fra 1941 Astrid Anna Emilia Lindgren (født Ericsson; 14. november 1907, død 28. januar 2002) var en svensk forfatter.
Ny!!: Halleys komet og Astrid Lindgren · Se mer »
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Ny!!: Halleys komet og Astronom · Se mer »
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Ny!!: Halleys komet og Astronomisk enhet · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Halleys komet og Babylon · Se mer »
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Ny!!: Halleys komet og Baneeksentrisitet · Se mer »
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Ny!!: Halleys komet og Baneelement · Se mer »
Bartolomeo Platina
Platina og pave Sixtus IV Bartolomeo Platina, egentlig Bartolomeo Sacchi (født 1421 i Piadena, lat. Platina, ved Cremona i Lombardia i Italia, død 21. september 1481 i Roma) var en italiensk humanist og bibliotekar.
Ny!!: Halleys komet og Bartolomeo Platina · Se mer »
Bayeux-teppet
Utsnitt av det 70 meter lange Bayeux-teppet som viser normannerhertugen Vilhelm Erobreren. Den latinske teksten ''(HI)C:WILLELM:DUX:IN:MAGNO..'' betyr «Her hertug Vilhelm i stor...» Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070.
Ny!!: Halleys komet og Bayeux-teppet · Se mer »
Beograd
Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.
Ny!!: Halleys komet og Beograd · Se mer »
Betlehemsstjernen
Mosaikk som fremstiller de tre vismennene i det de følger Betlehemsstjernen. Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted.
Ny!!: Halleys komet og Betlehemsstjernen · Se mer »
Biografi
type.
Ny!!: Halleys komet og Biografi · Se mer »
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Ny!!: Halleys komet og British Museum · Se mer »
Callistus III
Callistus III (født Alfonso de Borja 31. desember 1378 i La Torreta som da var del av Canals i Valencia, men da i Señorío de Torre de Canals, død 6. august 1458 i Roma var Den katolske kirkes pave fra 8. april 1455 til sin død.
Ny!!: Halleys komet og Callistus III · Se mer »
Chaco Culture nasjonalhistorisk park
Chaco Culture National Historical Park er en nasjonalhistorisk park i USA og en del av verdensarven i USA.
Ny!!: Halleys komet og Chaco Culture nasjonalhistorisk park · Se mer »
Challenger (romferge)
Minnestein for de døde i ''Challenger''-ulykken. Challenger (fartøybetegnelse: OV-099) var den andre romfergen (etter Columbia) som ble tatt i bruk av NASA.
Ny!!: Halleys komet og Challenger (romferge) · Se mer »
Chile
Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et av landene som regnes til Den sørlige kjegle i Sør-Amerika.
Ny!!: Halleys komet og Chile · Se mer »
David C. Jewitt
David C. Jewitt (født 1958 i England) er en britisk professor i astronomi ved UCLA og tidligere innehaver av professortjeneste ved instituttet for astronomi ved University of Hawaii.
Ny!!: Halleys komet og David C. Jewitt · Se mer »
Den angelsaksiske krønike
Den angelsaksiske krønike er en samling av annaler, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.
Ny!!: Halleys komet og Den angelsaksiske krønike · Se mer »
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Ny!!: Halleys komet og Den europeiske romfartsorganisasjon · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Halleys komet og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Halleys komet og Den julianske kalenderen · Se mer »
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Ny!!: Halleys komet og Den spredte skiven · Se mer »
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Ny!!: Halleys komet og Det europeiske sørobservatoriet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Halleys komet og Det osmanske rike · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Halleys komet og Deuterium · Se mer »
Djengis Khan
Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.
Ny!!: Halleys komet og Djengis Khan · Se mer »
Edmond Halley
Edmond Halley Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702. Edmond Halley (født i London, død i Greenwich) var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker.
Ny!!: Halleys komet og Edmond Halley · Se mer »
Eilmer av Malmesbury
Glassmaleri av Eilmer, installert i Malmesbury Abbey i 1920. Eilmer av Malmesbury (også kjent som Oliver) var en engelsk benediktinsk munk best kjent for sine tidlige forsøk på å glidefly ved hjelp av vinger.
Ny!!: Halleys komet og Eilmer av Malmesbury · Se mer »
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ny!!: Halleys komet og Ekliptikken · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Halleys komet og Ellipse · Se mer »
Emil fra Lønneberget
Våningshuset på Katthult hvor de tre filmene om Emil ble spilt inn på 1970-tallet. Emil fra Lønneberget eller Emil i Lønneberget (svensk: Emil i Lönneberga) er en barnebokserie om Astrid Lindgrens litterære figur Emil Svensson, med tre hovedbøker utgitt i 1963 (1964 på norsk), 1966 og 1970.
Ny!!: Halleys komet og Emil fra Lønneberget · Se mer »
Enckes komet
Enckes komet Enckes komet er den kometen vi kjenner som har kortest omløpstid, bare 3 år.
Ny!!: Halleys komet og Enckes komet · Se mer »
Eta Aquaridene
Eta Aquaridene er en meteorsverm forbundet med Halleys komet.
Ny!!: Halleys komet og Eta Aquaridene · Se mer »
Fluorescens
ultrafiolett lys. Biofluorescent marine organismer Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Halleys komet og Fluorescens · Se mer »
Fotografi
Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.
Ny!!: Halleys komet og Fotografi · Se mer »
Fred Lawrence Whipple
Fred Lawrence Whipple (født 5. november 1906, død 30. august 2004) var en amerikansk astronom.
Ny!!: Halleys komet og Fred Lawrence Whipple · Se mer »
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Ny!!: Halleys komet og Friedrich Wilhelm Bessel · Se mer »
Giotto
Giotto di Bondone (født i 1267 i Vespignano i Toscana, død 8. januar 1337 i Firenze), bedre kjent som Giotto, var en italiensk maler, billedhugger og arkitekt.
Ny!!: Halleys komet og Giotto · Se mer »
Giotto (romsonde)
Andrzej Mirecki Giotto var en romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjonen som tok bilder av Halleys komet i 1986 og Grigg-Skjellerups komet i 1992.
Ny!!: Halleys komet og Giotto (romsonde) · Se mer »
Grad (vinkel)
En grad er en enhet for måling av en vinkel i planet.
Ny!!: Halleys komet og Grad (vinkel) · Se mer »
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Ny!!: Halleys komet og Han-dynastiet · Se mer »
Hanshu
En mer moderne utgave - trykket under Ming-dynastiet – av ''Hanshu'', i en samling i Ningbo. Han Shu (kinesisk: 漢書; pinyin: Hàn Shū; «Det tidlige Han-dynastiets historie») er et kinesisk historisk krønikeverk som tar for seg det tidlige Han-dynastiet og usurpatoren Wang Mangs periode.
Ny!!: Halleys komet og Hanshu · Se mer »
Harald Godwinson
Harald Godwinson eller Harald II (angelsaksisk: Harold Godƿinson; latin: Haroldus; født ca. 1022, død 14. oktober 1066) var den siste angelsaksiske konge av England.
Ny!!: Halleys komet og Harald Godwinson · Se mer »
Holmes komet
17P/Holmes/Holmes komet Holmes komet eller 17P/Holmes er en periodisk komet solsystemet oppdaget av den britiske amatørastronomen Edwin Holmes 6.
Ny!!: Halleys komet og Holmes komet · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Halleys komet og Hydrogen · Se mer »
International Cometary Explorer
ISEE 3 International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3), var en romsonde som ble skutt opp 12.
Ny!!: Halleys komet og International Cometary Explorer · Se mer »
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ny!!: Halleys komet og Ionisering · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Halleys komet og Irak · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Halleys komet og Isaac Newton · Se mer »
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Ny!!: Halleys komet og Japan · Se mer »
Jérôme Lalande
Joseph Jérôme Lefrançois de Lalande (født 11. juli 1732 i Bourg-en-Bresse, død 4. april 1807 i Paris) var en fransk astronom.
Ny!!: Halleys komet og Jérôme Lalande · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Halleys komet og Jesus Kristus · Se mer »
Johann Georg Palitzsch
Johann Georg Palitzsch (født 11. juni 1723 i Prohlis ved Dresden, død 22. februar 1788) var en tysk amatørastronom.
Ny!!: Halleys komet og Johann Georg Palitzsch · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Halleys komet og Johannes Kepler · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Halleys komet og Jorden · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Halleys komet og Jordens atmosfære · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Halleys komet og Jupiter · Se mer »
Kalendae
Kalendae eller Calends (latin calendæ, fra calare, for «å kunngjøre ») er de første dagene i hver måned i den romerske kalenderen.
Ny!!: Halleys komet og Kalendae · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Halleys komet og Karbondioksid · Se mer »
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ny!!: Halleys komet og Karbonmonoksid · Se mer »
Kinesisk astronomi
Keiser Zhongzong av Tangdynastiets regime (705-710). Det ble funnet i Dunhuang, Gansu. Den totale samlingen av kart inneholder formatnum:1300 stjerner. Kinesisk astronomi har en svært lang historie og regnes ofte som en av de store aktørene innen astronomiens utvikling.
Ny!!: Halleys komet og Kinesisk astronomi · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Halleys komet og Klassisk mekanikk · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Halleys komet og Komet · Se mer »
Komethale
En komethale er strømmer av støv og gass som på grunn av solens strålingstrykk og solvinden blir frigjort fra den ekstremt tynne atmosfæren (komaen) som omgir en komet.
Ny!!: Halleys komet og Komethale · Se mer »
Kometkjerne
En kometkjerne er den faste, sentrale delen av en komet.
Ny!!: Halleys komet og Kometkjerne · Se mer »
Kometkoma
Kometen Ikeya-Zhang viser en lys og tydelig koma og komethale. Kometkoma eller Komaen (fra latinsk: hår) er den tåkete innpakningen rundt kometkjernen.
Ny!!: Halleys komet og Kometkoma · Se mer »
Kongedømmet Ungarn
Kongedømmet Ungarn (ofte bare forkortet til Ungarn) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1000 til 1918, så fra 1919 til 1946 avbrutt av flere perioder med anarki og forskjellige styreformer.
Ny!!: Halleys komet og Kongedømmet Ungarn · Se mer »
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Ny!!: Halleys komet og Konjunksjon (astronomi) · Se mer »
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Ny!!: Halleys komet og Kuiperbeltet · Se mer »
Liste over periodiske kometer
Periodiske kometer er her definert som kometer som har en omløpsbane på mindre enn 200 år.
Ny!!: Halleys komet og Liste over periodiske kometer · Se mer »
Mark Twain
''Mark Twain'' tok forfatternavnet sitt fra elvebåtene på Mississippi; når man loddet dybden, ropte dekksmannen til rorgjengeren: Mark one, Mark twain osv. ettersom loddsnoren viste merkene. Samuel Langhorne Clemens, bedre kjent under sitt litterære psevdonym Mark Twain, (født 30. november 1835 i Florida i Missouri i USA, død 21. april 1910 i Redding i Connecticut) var en amerikansk humorist, forfatter, journalist og foreleser.
Ny!!: Halleys komet og Mark Twain · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Halleys komet og Månen · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Halleys komet og Melkeveien · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Halleys komet og Merkur · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Halleys komet og Metan · Se mer »
Meteorsverm
Meteorsvermen ''Leonidene'', Nord-Amerika i 1833. Gravering fra 1888. Radiant (utgangspunkt) for meteorsvermen Perseidene, i stjernebildet Persevs. En meteorsverm eller meteorstorm er en astronomisk begivenhet der et stort antall meteorer er synlige i løpet av svært kort tid.
Ny!!: Halleys komet og Meteorsverm · Se mer »
Nürnbergkrøniken
En side fra den tyske utgaven av Nürnbergkrøniken med tekst om Konstantinopels historie Nürnbergkrøniken er en verdenskrønike fra senmiddelalderen.
Ny!!: Halleys komet og Nürnbergkrøniken · Se mer »
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Ny!!: Halleys komet og Neptun (planet) · Se mer »
New Mexico
New Mexico (spansk: Nuevo México) er en delstat i det sørvestlige USA, som grenser til Texas i øst og sør, Mexico i sørvest, Arizona i vest, Utah i nordvest, Oklahoma i nordøst og til Colorado i nord.
Ny!!: Halleys komet og New Mexico · Se mer »
Nicolas-Louis de Lacaille
Nicolas Louis de Lacaille (født 15. mars 1713 i Rumigny nær Reims i Frankrike, død 21. mars 1762 i Paris) var en fransk astronom, matematiker og kartograf.
Ny!!: Halleys komet og Nicolas-Louis de Lacaille · Se mer »
Nicole-Reine Lepaute
Nicole-Reine Lepaute (født Etable 5. januar 1723 på Luxembourg-palasset i Paris, død 6. desember 1788) var en fransk astronom og matematiker.
Ny!!: Halleys komet og Nicole-Reine Lepaute · Se mer »
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Ny!!: Halleys komet og Oorts sky · Se mer »
Orionidene
En meteor fra Orionidene (til høyre i midten) farer over himmelen under Melkeveien og til høyre for Venus. Zodiakallys kan også ses på bildet. Orionidene er en årlig meteorsverm forbundet med Halleys komet.
Ny!!: Halleys komet og Orionidene · Se mer »
Overgangsnavn
Overgangsnavn er den astronomiske navnekonvensjonen som blir brukt på astronomiske objekter rett etter at de er oppdaget.
Ny!!: Halleys komet og Overgangsnavn · Se mer »
Parabolisk bane
Den grønne banen i dette bildet er et eksempel på en parabolisk bane En parabolisk bane er innen astrodynamikken og himmelmekanikken en Kepler-bane med eksentrisitet lik 1.
Ny!!: Halleys komet og Parabolisk bane · Se mer »
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Ny!!: Halleys komet og Parallakse · Se mer »
Pavelig bulle
benediktinerklosteret i Millstatt. Bulle fra 1469 om Millstatt-klosteret. ''Bula Prima institutionis dicti Collegii. Cum praerrogativis, et libertatibus, cum anexiones aliquorum praestimoniurum'' utstedt av pave Julius II i 1505. bann. bulle av bly. En bulle er et pavelig skriv som er utstedt i en spesiell anledning.
Ny!!: Halleys komet og Pavelig bulle · Se mer »
Peanøtt
Peanøtt eller jordnøtt er en ettårig plante som blir 30 til 50 cm høy.
Ny!!: Halleys komet og Peanøtt · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Halleys komet og Perihelium · Se mer »
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Ny!!: Halleys komet og Perturbasjon · Se mer »
Petrus Apianus
Petrus Apianus (født 16. april 1495 i Leisnig i Mittelsachsen i Tyskland, død 21. april 1552 i Ingolstadt) var en tysk astronom, geograf og kartograf.
Ny!!: Halleys komet og Petrus Apianus · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Halleys komet og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Halleys komet og Plinius den eldre · Se mer »
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ny!!: Halleys komet og Pluto · Se mer »
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Ny!!: Halleys komet og Praha · Se mer »
Relativ hastighet
Den relative hastigheten \vec_\mathrm (også \vec_\mathrm eller \vec_\mathrm) er hastigheten til et objekt eller observatør B sammenlignet med et annet objekt eller observatør A. Hvis den er konstant, blir hvor \vec_\mathrm er As hastighet sammenlignet med B. Kategori:Fysiske størrelser Kategori:Klassisk mekanikk Kategori:Spesiell relativitet Kategori:Hastighet.
Ny!!: Halleys komet og Relativ hastighet · Se mer »
Renessansehumanisme
Lorenzo de' Medici skrev dikt, var en stor mesén og støttet mange av renessansens fremste kunstnere. Renessansehumanisme var en europeisk intellektuell bevegelse som utgjorde en viktig del av renessansen, og besto av en samling intellektuell gresk og latinsk lære, gjennomført av lærde, skribenter, lærere, og verdslige ledere.
Ny!!: Halleys komet og Renessansehumanisme · Se mer »
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Ny!!: Halleys komet og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »
Romskip
McDonnell Douglas DC-X Et romskip eller romfartøy er et fartøy, en beholder eller en innretning som er beregnet på å bevege seg i verdensrommet.
Ny!!: Halleys komet og Romskip · Se mer »
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Ny!!: Halleys komet og Rotasjonsperiode · Se mer »
Sakigake
Sakigake Sakigake (さきがけ; japansk for «pionér» eller «stifinner»), opprinnelig kjent som MS-T5, var en ubemannet romsonde som ble utviklet av det japanske romforsknings-instituttet Institute of Space and Astronautical Science.
Ny!!: Halleys komet og Sakigake · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Halleys komet og Saturn · Se mer »
Scrovegni-kapellet
Scrovegni-kapellet (også kjent som Arena-kapellet) er en kirke i Padova i Veneto i Italia.
Ny!!: Halleys komet og Scrovegni-kapellet · Se mer »
Shiji
Første side av Shiji Shiji (kinesisk: 史記; pinyin: Shǐjì, Wade-Giles: Shih-Chi) er det kinesiske navnet på det historieverk av Sīmǎ Qiān som i Vesten omtales som Den store historikers nedtegnelser eller Kinas store historikers nedtegnelser.
Ny!!: Halleys komet og Shiji · Se mer »
Slaget ved Hastings
Slaget ved Hastings fant sted 14. oktober 1066, og var det avgjørende slaget som førte til at normannerne klarte å erobre England.
Ny!!: Halleys komet og Slaget ved Hastings · Se mer »
Smålegemer i solsystemet
Fordeling av kentaurer og transneptunske-objekt. Smålegemer i solsystemet er en fellesbenevnelse for små objekter i solsystemet som hverken er planeter eller dvergplaneter.
Ny!!: Halleys komet og Smålegemer i solsystemet · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Halleys komet og Solen · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Halleys komet og Solsystemet · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Halleys komet og Solvind · Se mer »
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Ny!!: Halleys komet og Spredning · Se mer »
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Ny!!: Halleys komet og Støv (verdensrommet) · Se mer »
STS-51-L
STS-51-L var den 25.
Ny!!: Halleys komet og STS-51-L · Se mer »
Sublimasjon
Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.
Ny!!: Halleys komet og Sublimasjon · Se mer »
Suisei
Suisei Suisei (すいせい; japansk for «komet»), opprinnelig kjent som Planet-A, var en ubemannet romsonde som ble utviklet av det japanske romforsknings-instituttet Institute of Space and Astronautical Science.
Ny!!: Halleys komet og Suisei · Se mer »
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Ny!!: Halleys komet og Talmud · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Halleys komet og Teologi · Se mer »
Tigranes I av Armenia
Tigranes I av Armenia (armensk: Տիգրան Ա) regjerte som konge av Armenia fra 115 f.Kr.
Ny!!: Halleys komet og Tigranes I av Armenia · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Halleys komet og Trakia · Se mer »
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Ny!!: Halleys komet og Transneptunsk objekt · Se mer »
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Ny!!: Halleys komet og Tycho Brahe · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Halleys komet og Tyngdekraft · Se mer »
Ulster-annalene
Ulster-annalene er en krønike fra middelalderens Irland.
Ny!!: Halleys komet og Ulster-annalene · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Halleys komet og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Halleys komet og Uranus · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Halleys komet og USA · Se mer »
Vahe Gurzadjan
Vahagn «Vahe» Gurzadjan (armensk: Վահագն Գուրզադյան; født 1955 i Jerevan, da Sovjetunionen) er en armensk matematisk fysiker og professor ved Jerevans institutt for fysikk best kjent som medforfatter av «Concentric circles in WMAP data may provide evidence of violent pre-Big-Bang activity» med sin kollega Roger Penrose, og samarbeidet med Roger Penroses siste bok Cycles of Time.
Ny!!: Halleys komet og Vahe Gurzadjan · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Halleys komet og Vann · Se mer »
Vega-programmet
Vega-programmet var et sovjetisk romprosjekt med formål å utføre undersøkelser av Venus, men det ble også brukt til å undersøke Halleys komet.
Ny!!: Halleys komet og Vega-programmet · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Halleys komet og Venus · Se mer »
Vilhelm I av England
Vilhelm Erobreren (Vilhelm I av England, hertug Vilhelm II av Normandie, Vilhelm bastarden, fransk navn Guillaume (le Conquérant), engelsk William (the Conqueror), tysk/eldre norsk skrivemåte Wilhelm) (født ca. 1027, død 9. september 1087) var konge av England fra 1066 til sin død.
Ny!!: Halleys komet og Vilhelm I av England · Se mer »
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Ny!!: Halleys komet og Volatiler · Se mer »
Zodiakallys
Zodiakallys Zodiakallys er et lyssvakt, omtrent trekantet hvitt skinn som ser ut til å strekke seg fra nærheten av solen langs med ekliptikken (zodiaken).
Ny!!: Halleys komet og Zodiakallys · Se mer »
12. februar
12.
Ny!!: Halleys komet og 12. februar · Se mer »
14. mars
14.
Ny!!: Halleys komet og 14. mars · Se mer »
1456
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1456 · Se mer »
1531
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1531 · Se mer »
1607
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1607 · Se mer »
1680-årets store komet
1680-årets store komet over Rotterdams himmel 1680-årets store komet, formelt C/1680 V1, men også Kirchs komet og Newtons komet, var den første kometen som ble oppdaget med teleskop.
Ny!!: Halleys komet og 1680-årets store komet · Se mer »
1682
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1682 · Se mer »
1742
1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Halleys komet og 1742 · Se mer »
1758
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1758 · Se mer »
1759
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1759 · Se mer »
1835
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1835 · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Halleys komet og 1910 · Se mer »
1985
1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Halleys komet og 1985 · Se mer »
1986
1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Halleys komet og 1986 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Halleys komet og 1991 · Se mer »
1994
1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Halleys komet og 1994 · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Halleys komet og 2003 · Se mer »
21. april
21.
Ny!!: Halleys komet og 21. april · Se mer »
30. november
30.
Ny!!: Halleys komet og 30. november · Se mer »
4. mars
4.
Ny!!: Halleys komet og 4. mars · Se mer »
6. mars
6.
Ny!!: Halleys komet og 6. mars · Se mer »
9. mars
9.
Ny!!: Halleys komet og 9. mars · Se mer »
