Raskere tilgang enn browser!
36 relasjoner: Antikkens Hellas, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), De tolv olympiske guder, Demeter, Diodorus Siculus, Eos, Evripides, Gaia, Giganter, Gresk, Gresk mytologi, Helios, Hesiod, Homer, Iapetos, Julian den frafalne, Kastrasjon, Koios, Kosmologi, Krios, Kronos, Midtøsten, Myte, Nonnos, Nyplatonisme, Odysseen, Selene, Sigd, Solen, Stjernebilde, Tartaros, Teurgi, Theia, Theogonien, Titaner, Uranos.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Antikkens Hellas · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og De tolv olympiske guder · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Demeter · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Diodorus Siculus · Se mer »
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Eos · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Evripides · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Gaia · Se mer »
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Giganter · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Gresk mytologi · Se mer »
Helios
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Helios · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Hesiod · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Homer · Se mer »
Iapetos
Iapetos (gresk: Ἰαπετός, «gjennomborreren» eller «såret, gjennomtrengt»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av titanene, de gresk opphavelige gudene, som sønn av Uranos og Gaia.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Iapetos · Se mer »
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Julian den frafalne · Se mer »
Kastrasjon
Kastrasjon, kastrering eller gjelding er et kirurgisk inngrep som består i å fjerne deler eller alt av kjønnsorganene på et dyr eller et menneske.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Kastrasjon · Se mer »
Koios
Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Koios · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Kosmologi · Se mer »
Krios
Krios eller Kreios (gresk: Κριός eller Κρεῖος) var en av de eldste gudene i henhold til gresk mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Krios · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Kronos · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Midtøsten · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Myte · Se mer »
Nonnos
Antiokia. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Nonnos · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Nyplatonisme · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Odysseen · Se mer »
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Selene · Se mer »
Sigd
Gammelegyptisk gravmaleri av bønder som blant annet skjærer korn med sigd. jernalder. kommunistisk symbol for arbeidere og bønder, her brukt i riksvåpenet til det tidligere Sovjetunionen. Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Sigd · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Solen · Se mer »
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Stjernebilde · Se mer »
Tartaros
Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Tartaros · Se mer »
Teurgi
Teurgi (fra gresk θεουργία, «guds-arbeid») var en religiøse praksis som oppsto innenfor nyplatonismen (200-tallet til 500-tallet), der ideen var at sjelen kunne renses gjennom hellige riter som frigjorde sjelen fra sitt materielle skall, og løftet den opp til en guddommelig forening.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Teurgi · Se mer »
Theia
Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Theia · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Theogonien · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Titaner · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Hyperion (mytologi) og Uranos · Se mer »
