Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Helios

Index Helios

Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.

108 relasjoner: Afrodite, Aietes, Akropolis, Alkinoos, Antikkens Hellas, Apollon, Ares, Argos, Aristofanes, Athen, Athenaios, Attikí, Avestisk, Bronse, Bronsespeil, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Delfi, Demeter, Den libyske ørken, Diodorus Siculus, Dionysos, Dorere, Elis, Empedokles, Eos, Epidauros, Epitet, Etiopia, Etruskisk, Etruskisk mytologi, Evripides, Gaia, Gammelengelsk, Gresk, Gresk mytologi, Grunnstoff, Hefaistos, Helium, Hellenistisk sivilisasjon, Herakles, Herakles’ tolv storverk, Hesiod, Hesperidene, Hest, Homer, Hyperion (mytologi), Iliaden, Kaldea, Kapitolmuseene, ..., Kapp Matapan, Károly Kerényi, Kirke (gresk mytologi), Kolossen på Rhodos, Korint, Krates fra Theben, Kristendom, Kronos, Lakonia, Latin, Leukothea, Lever, Månen, Medeia, Mesopotamia, Metamorfoser, Minotauros, Norrøn, Odysseen, Odyssevs, Offertripod, Okeanos, Orfeus, Orfisme, Parmenides, Pasifaë, Pausanias (geograf), Piacenzas lever, Pindar, Platon, Plutark, Rhodos, Rhodos (by), Romerriket, Romersk mytologi, Romersk religion, Sanskrit, Saturn, Saturn (gud), Selene, Sicilia, Sikyon, Solen, Solgud, Solsikkeslekten, Staten (dialog), Surya, Tamsau, Theia, Theogonien, Titaner, Troja, Urindoeuropeisk, Verdens syv underverker, Vest, Walisisk, Walter Burkert, Zevs. Utvid indeks (58 mer) »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Helios og Afrodite · Se mer »

Aietes

Aietes (gresk: Αἰήτης) var en mytologisk konge i oldtidsriket Kolchis som lå ved østkysten av Svartehavet i dagens Georgia.

Ny!!: Helios og Aietes · Se mer »

Akropolis

Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.

Ny!!: Helios og Akropolis · Se mer »

Alkinoos

Alkinoos (gresk: Ἀλκίνοος) var i henhold til gresk mytologi konge over et legendarisk sjøfarende folk kalt for faiakerne som Odyssevs møtte på sin reise.

Ny!!: Helios og Alkinoos · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Helios og Antikkens Hellas · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Ny!!: Helios og Apollon · Se mer »

Ares

Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.

Ny!!: Helios og Ares · Se mer »

Argos

Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.

Ny!!: Helios og Argos · Se mer »

Aristofanes

Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.

Ny!!: Helios og Aristofanes · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Helios og Athen · Se mer »

Athenaios

''Deipnosophistæ'' tilhører den litterære tradisjon inspirert av det greske kjøkken i antikken. Middagsgjestene spilte ''kottabos'' mens en musiker spilte på ''aulos'', dekorert av kunstneren 'Nicias'/'Nikias' Athenaios (gammelgresk Ἀθήναιος Nαυκράτιος – Athếnaios Naukratios, latin Athenaeus Naucratita), fra Naukratis i Egypt, var en gresk retoriker og grammatiker som var virksom på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr.

Ny!!: Helios og Athenaios · Se mer »

Attikí

Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.

Ny!!: Helios og Attikí · Se mer »

Avestisk

Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.

Ny!!: Helios og Avestisk · Se mer »

Bronse

Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.

Ny!!: Helios og Bronse · Se mer »

Bronsespeil

Bronsespeil er en form for speil som var i bruk før de moderne glasspeil.

Ny!!: Helios og Bronsespeil · Se mer »

De homeriske hymnene

De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.

Ny!!: Helios og De homeriske hymnene · Se mer »

De tolv olympiske guder

«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.

Ny!!: Helios og De tolv olympiske guder · Se mer »

Delfi

Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.

Ny!!: Helios og Delfi · Se mer »

Demeter

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.

Ny!!: Helios og Demeter · Se mer »

Den libyske ørken

Den libyske ørken Den libyske ørken er en ørken i den nordøstlige delen av Sahara i Afrika.

Ny!!: Helios og Den libyske ørken · Se mer »

Diodorus Siculus

Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.

Ny!!: Helios og Diodorus Siculus · Se mer »

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Ny!!: Helios og Dionysos · Se mer »

Dorere

Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.

Ny!!: Helios og Dorere · Se mer »

Elis

Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.

Ny!!: Helios og Elis · Se mer »

Empedokles

Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.

Ny!!: Helios og Empedokles · Se mer »

Eos

Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.

Ny!!: Helios og Eos · Se mer »

Epidauros

Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.

Ny!!: Helios og Epidauros · Se mer »

Epitet

Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.

Ny!!: Helios og Epitet · Se mer »

Etiopia

Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.

Ny!!: Helios og Etiopia · Se mer »

Etruskisk

Etruskisk er et utdødd oldtidsspråk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen EtruriaRenfrew, Colin (1992), s. 76 (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere).

Ny!!: Helios og Etruskisk · Se mer »

Etruskisk mytologi

Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.

Ny!!: Helios og Etruskisk mytologi · Se mer »

Evripides

Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.

Ny!!: Helios og Evripides · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Ny!!: Helios og Gaia · Se mer »

Gammelengelsk

Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.

Ny!!: Helios og Gammelengelsk · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Helios og Gresk · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Helios og Gresk mytologi · Se mer »

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Ny!!: Helios og Grunnstoff · Se mer »

Hefaistos

Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.

Ny!!: Helios og Hefaistos · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Ny!!: Helios og Helium · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Helios og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Ny!!: Helios og Herakles · Se mer »

Herakles’ tolv storverk

Romersk relieff (200-tallet e.Kr.) avbilder en sekvens fra Herakles storverk, fra venstre og mot høyre løven fra Nemea, hydraen fra Lerna, det erymanthiske villsvin, den keryneiske hind, de stymfaliske fuglene, Hippolytas jomfrubelte, Geryons staller, den kretiske tyren og Diomedes' ville hester. Herakles' tolv storverk (gresk: δωδέκαθλος, dodekathlos) er en serie episoder med botsøvinger av helten Herakles som inngår i gresk mytologi.

Ny!!: Helios og Herakles’ tolv storverk · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Helios og Hesiod · Se mer »

Hesperidene

Hesperidene (gresk: Ἑσπερίδες, hesperídes) er i henhold til gresk mytologi nymfer for kvelden og solnedgangens gylne lys.

Ny!!: Helios og Hesperidene · Se mer »

Hest

* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).

Ny!!: Helios og Hest · Se mer »

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Ny!!: Helios og Homer · Se mer »

Hyperion (mytologi)

Hyperion (gresk: Ὑπερίων, «Den høye» eller «Som er ovenpå»/«Vokter ovenfra»), Theoi Project var i henhold til gresk mytologi en av de tolv titaner, sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Helios og Hyperion (mytologi) · Se mer »

Iliaden

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.

Ny!!: Helios og Iliaden · Se mer »

Kaldea

Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.

Ny!!: Helios og Kaldea · Se mer »

Kapitolmuseene

Kapitolmuseene (italiensk Musei Capitolini) er en gruppe museer for kunst og arkeologiske gjenstander ved Piazza del Campidoglio som ligger på toppen av Kapitolhøyden, som er den høyeste og mest hellige av de syv høydene i Roma.

Ny!!: Helios og Kapitolmuseene · Se mer »

Kapp Matapan

Kapp Matapan Kapp Matapans beliggenhet Kapp Matapan (gresk Κάβο Ματαπάς eller Ματαπά), også kalt Cape Tainaron (Ακρωτήριον Ταίναρον) eller Cape Tenaro, ligger på spissen av Manihalvøya i Hellas.

Ny!!: Helios og Kapp Matapan · Se mer »

Károly Kerényi

Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.

Ny!!: Helios og Károly Kerényi · Se mer »

Kirke (gresk mytologi)

Kirke (gresk: Κίρκη, Kírkē, «falk») var en mindre gudinne i gresk mytologi og er framstilt som en trollkvinne eller heks, tidvis som en nymfe.

Ny!!: Helios og Kirke (gresk mytologi) · Se mer »

Kolossen på Rhodos

Kolossen på Rhodos, som sannsynligvis ikke sto med en fot på begge sider av havnen som vist her.Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Helios og Kolossen på Rhodos · Se mer »

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Ny!!: Helios og Korint · Se mer »

Krates fra Theben

Krates fra Theben (gresk: Κράτης ὁ Θηβαῖος; født ca. 365 f.Kr., død ca. 285 f.Kr.) var en gresk filosof som tilhørte retningen kynisme.

Ny!!: Helios og Krates fra Theben · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Helios og Kristendom · Se mer »

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Helios og Kronos · Se mer »

Lakonia

Lakonia (gresk: Λακωνία) er en regional enhet (prefektur) i Hellas.

Ny!!: Helios og Lakonia · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Helios og Latin · Se mer »

Leukothea

Leukothea (gresk: Λευκοθέα; «den hvite gudinne») var i henhold til gresk mytologi et av aspektene som en gammel havgudinne ble gjenkjent, i dette tilfellet som en forvandlet nymfe.

Ny!!: Helios og Leukothea · Se mer »

Lever

Leveren er et stort kjertelorgan som har en rekke viktige funksjoner i kroppen, der den blant annet inngår i fordøyelsessystemet.

Ny!!: Helios og Lever · Se mer »

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Ny!!: Helios og Månen · Se mer »

Medeia

Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.

Ny!!: Helios og Medeia · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Helios og Mesopotamia · Se mer »

Metamorfoser

Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.

Ny!!: Helios og Metamorfoser · Se mer »

Minotauros

Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».

Ny!!: Helios og Minotauros · Se mer »

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Ny!!: Helios og Norrøn · Se mer »

Odysseen

Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).

Ny!!: Helios og Odysseen · Se mer »

Odyssevs

Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.

Ny!!: Helios og Odyssevs · Se mer »

Offertripod

Romersk relieff: en prestinne ved en tripod, og en mann som gir offer, og en liten slave med en kanne og en bolle. Offertripod er et religiøst møbelobjekt på tre føtter som ble benyttet for ofringer eller andre rituelle handlinger.

Ny!!: Helios og Offertripod · Se mer »

Okeanos

Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.

Ny!!: Helios og Okeanos · Se mer »

Orfeus

Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.

Ny!!: Helios og Orfeus · Se mer »

Orfisme

En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.

Ny!!: Helios og Orfisme · Se mer »

Parmenides

Parmenides Parmenides (gresk: Παρμενίδης; født 515 f.Kr., død 450 f.Kr.) var en filosof som i verseform fortalte hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen.

Ny!!: Helios og Parmenides · Se mer »

Pasifaë

Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.

Ny!!: Helios og Pasifaë · Se mer »

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Ny!!: Helios og Pausanias (geograf) · Se mer »

Piacenzas lever

Piacenzas lever, med et diagram og etruskiske inskripsjoner. Fotografi av leveren til en sau; oppned av modellen over. Modell av fårelever som er funnet i Picenum med etruskiske inskripsjoner. Piacenzas lever er en etruskisk religiøs gjenstand (TLE 719) som ble avdekket på et jorde den 26. september 1877 i nærheten av Gossolengo i provinsen Piacenza i nordlige Italia.

Ny!!: Helios og Piacenzas lever · Se mer »

Pindar

Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.

Ny!!: Helios og Pindar · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Helios og Platon · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Helios og Plutark · Se mer »

Rhodos

Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.

Ny!!: Helios og Rhodos · Se mer »

Rhodos (by)

Rhodos by (gresk: Ρόδος) er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas.

Ny!!: Helios og Rhodos (by) · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Helios og Romerriket · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Helios og Romersk mytologi · Se mer »

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Ny!!: Helios og Romersk religion · Se mer »

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Ny!!: Helios og Sanskrit · Se mer »

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Ny!!: Helios og Saturn · Se mer »

Saturn (gud)

Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.

Ny!!: Helios og Saturn (gud) · Se mer »

Selene

Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.

Ny!!: Helios og Selene · Se mer »

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Ny!!: Helios og Sicilia · Se mer »

Sikyon

Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.

Ny!!: Helios og Sikyon · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Helios og Solen · Se mer »

Solgud

Solgud eller solguddom er en helligdom som representerte solen, eller aspekter av solen, vanligvis ved solens symbol, makt eller styrke.

Ny!!: Helios og Solgud · Se mer »

Solsikkeslekten

Solsikkeslekta (Helianthus), også kjent som solvendel, er en planteslekt i kurvplantefamilien.

Ny!!: Helios og Solsikkeslekten · Se mer »

Staten (dialog)

Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.

Ny!!: Helios og Staten (dialog) · Se mer »

Surya

Surya (sanskrit: सूर्य; sūrya) var solens gud i indisk mytologi, sønn av Dyaus og bror til Indra og Agni.

Ny!!: Helios og Surya · Se mer »

Tamsau

Norske raser.

Ny!!: Helios og Tamsau · Se mer »

Theia

Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Helios og Theia · Se mer »

Theogonien

Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.

Ny!!: Helios og Theogonien · Se mer »

Titaner

Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.

Ny!!: Helios og Titaner · Se mer »

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Ny!!: Helios og Troja · Se mer »

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Helios og Urindoeuropeisk · Se mer »

Verdens syv underverker

syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.

Ny!!: Helios og Verdens syv underverker · Se mer »

Vest

Kompassrose: V markerer vest Vest er en av de fire himmelretningene.

Ny!!: Helios og Vest · Se mer »

Walisisk

Walisisk, kymrisk eller velsk (walisisk: Cymraeg) er et brittonsk språk i den keltiske språkfamilie.

Ny!!: Helios og Walisisk · Se mer »

Walter Burkert

Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.

Ny!!: Helios og Walter Burkert · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Helios og Zevs · Se mer »

Omdirigeringer her:

Helios (mytologi).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »