Raskere tilgang enn browser!
84 relasjoner: Abraham (bibelsk person), Adam, Adriaterhavet, Aineias, Apologia, Arameisk, Benedict Arnold, Danse rundt gullkalven, Dødehavsrullene, Døperen Johannes, Demokrati, Den første jødisk-romerske krig, Den hebraiske bibelen, Det andre tempelet i Jerusalem, Det flaviske dynasti, Det hasmoneiske dynasti, Det Norske Samlaget, Dionysios fra Halikarnassos, Domitian, Esseerne, Fariseere, Galilea, Gresk, Hagiografi, Hebraisk, Hellenistisk jødedom, Herodes Agrippa I, Herodes Agrippa II, Herodes den store, Herodot, Hippolytus av Roma, Historiker, Jakob den rettferdige, Jødedom, Jerusalem, Josippon, Judea (romersk provins), Justus fra Tiberias, København, Kreta, Kvirinius, Kyrene, Makkabeerne, Manetho, Masada, Mesopotamia, Messias, Monarki, Morsmål, Moses, ..., Nero, Noah, Noahs ark, Ny Carlsberg Glyptotek, Oligarki, Origenes, Oslo, Paulus’ brev, Pontius Pilatus, Poppæa Sabina, Profeti, Romerriket, Romersk borger, Romulus og Remus, Saddukeere, Sanhedrin, Selotere, Senat, Spedalskhet, Tacitus, Tanákh, Teokrati, Thomas Lodge, Tiberias, Tidlig kristendom, Tidlig middelalder, Titus, Tria nomina, Vespasian, Vitenskap, Westfälische Wilhelms-Universität Münster, Ypperstepresten i Israel, 100, 37. Utvid indeks (34 mer) »
Abraham (bibelsk person)
Abraham vil ofre sin sønn Isak til Gud, maleri av Rembrandt, 1635. Abraham (hebraisk: – ʾAḇrāhām; gresk: – Abraám), opprinnelig Abram (hebraisk: – ʾAḇrām), er eponymet til de abrahamittiske religioner, blant disse er jødedommen, kristendommen og islam.
Ny!!: Josefus og Abraham (bibelsk person) · Se mer »
Adam
Del av Michelangelos ''Adams skapelse'', taket i det sixtinske kapell Adam (hebraisk: – ʾĀḏām; gresk: – Adám; arabisk: آدَم– ʾĀdam; gammelsyrisk: ܐܕܡ) er en skikkelse i Første Mosebok som også nevnes i Det nye testamente, de deuterokanoniske bøker, Koranen, Mormons bok, og Kitáb-i-Íqán.
Ny!!: Josefus og Adam · Se mer »
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Ny!!: Josefus og Adriaterhavet · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Josefus og Aineias · Se mer »
Apologia
Apologia (latin for unnskyldning, fra gresk ἀπολογία, «forsvarstale»), NAOB henviser til et formelt forsvar av en mening, posisjon eller handling.
Ny!!: Josefus og Apologia · Se mer »
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Ny!!: Josefus og Arameisk · Se mer »
Benedict Arnold
Benedict Arnold (født i Norwich i Connecticut, død 14. juni 1801 i London) var general i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Ny!!: Josefus og Benedict Arnold · Se mer »
Danse rundt gullkalven
Ådanse rundt gullkalven er et uttrykk for en streben etter materiell rikdom og dyrking av Mammon eller penger.
Ny!!: Josefus og Danse rundt gullkalven · Se mer »
Dødehavsrullene
Skriftrullene med avskrift. Dødehavsrullene er en samling av cirka 950 religiøse tekster fra jødisk tro og kultur, nedskrevet mellom 200 f.Kr. og 90 e.Kr., som ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i ørkenen ved Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet.
Ny!!: Josefus og Dødehavsrullene · Se mer »
Døperen Johannes
Døperen Johannes (gresk: – Iōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), – Ho Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs IoánnēsWetterau, Bruce (1994): World history. New York: Henry Holt and company.; hebraisk: – Yoḥanan ha-mmaṭbil; يوحنا المعمدان – Yuhanna Al-Ma'madan; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich) er en figur i Det nye testamentet.
Ny!!: Josefus og Døperen Johannes · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Josefus og Demokrati · Se mer »
Den første jødisk-romerske krig
Judea. Romerne frakter vekk krigsbytte fra plyndringen av Jerusalem. Detalj fra Titusbuen i Roma. Den første jødisk-romerske krig (66–73 e.Kr.), tidvis også kalt for Det store opprøret (hebraisk:, ha-Mered Ha-Gadol), var den første av tre store jødiske opprør mot Romerrikets undertrykkelse, og ble utkjempet i den østlige delen av Middelhavet.
Ny!!: Josefus og Den første jødisk-romerske krig · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Josefus og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det andre tempelet i Jerusalem
Modell av det andre tempelet i Jerusalem, framstilt av Michael Osnis fra Kedumim. Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult. Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש, Beit HaMikdash, «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr.
Ny!!: Josefus og Det andre tempelet i Jerusalem · Se mer »
Det flaviske dynasti
Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.
Ny!!: Josefus og Det flaviske dynasti · Se mer »
Det hasmoneiske dynasti
Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.
Ny!!: Josefus og Det hasmoneiske dynasti · Se mer »
Det Norske Samlaget
Det Norske Samlaget, også kjent som Samlaget, er et norsk forlag som utgir bøker og tidsskrift på nynorsk og norske dialekter.
Ny!!: Josefus og Det Norske Samlaget · Se mer »
Dionysios fra Halikarnassos
Dionysios fra Halikarnassos (gresk: Διονύσιος ἈλεξάνδρουἉλικαρνᾱσσεύς, Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós) (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en gresk historiker og lærer i retorikk som levde og virket på den romerske herskeren Augustus' tid.
Ny!!: Josefus og Dionysios fra Halikarnassos · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Josefus og Domitian · Se mer »
Esseerne
Levninger av bygninger ved Qumran. En av de smittefarlige mikvé i Qumran. Grotte 4 ved Qumran hvor nitti prosent av Dødehavsrullene ble funnet. Esseerne (hebraisk:, Isiyim; gresk: Ἐσσηνοί, Ἐσσαῖοι, eller Ὀσσαῖοι, Essenoi, Essaioi, Ossaioi; muligens «de beskjedne», «ydmyke», eller «fromme») var en jødisk sekt under den andre tempelperioden som var virksom fra 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Josefus og Esseerne · Se mer »
Fariseere
Jacopo Tintoretto, 1500-tallet Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen), Bokmålsordboka var en filosofisk gren av jødedommen.
Ny!!: Josefus og Fariseere · Se mer »
Galilea
En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון, Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי, Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.
Ny!!: Josefus og Galilea · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Josefus og Gresk · Se mer »
Hagiografi
''Vita Sancti Martini'' av Sulpicius Severus Hagiografi (fra gresk hagios og grafein, «å skrive om hellige») er biografier av helgener (hellige person) eller kirkeledere.
Ny!!: Josefus og Hagiografi · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Josefus og Hebraisk · Se mer »
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.
Ny!!: Josefus og Hellenistisk jødedom · Se mer »
Herodes Agrippa I
Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr.
Ny!!: Josefus og Herodes Agrippa I · Se mer »
Herodes Agrippa II
Herodes Agrippa II (født 27/28 e.Kr., død en gang før 93 e.Kr.) var sønn av Herodes Agrippa I og hans hustru Kypros.
Ny!!: Josefus og Herodes Agrippa II · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Josefus og Herodes den store · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Josefus og Herodot · Se mer »
Hippolytus av Roma
Hippolytus av Roma, eller Hippolyt eller Hippolytos, (født ca. 170 i Roma, død 235 på Sardinia) var en av den tidligste kristendoms betydeligste skribenter.
Ny!!: Josefus og Hippolytus av Roma · Se mer »
Historiker
Herodot har populært fått æren av å være den første historikeren En historiker er en person som jobber med faget historie; en som nedskriver og fortolker historien.
Ny!!: Josefus og Historiker · Se mer »
Jakob den rettferdige
Jakob den rettferdige eller Jakob av Jerusalem (hebraisk:, Ya'akov; gresk: Ἰάκωβος, Iákōbos) er regnet som den første biskopen av Jerusalem og forfatteren av Jakobs brev i Det nye testamentet, og er omtalt som bror av Jesus.
Ny!!: Josefus og Jakob den rettferdige · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Josefus og Jødedom · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Josefus og Jerusalem · Se mer »
Josippon
En utgave av ''Josippon'' fra 1546. Josippon (hebraisk:, Sefer Yosipon) er en krønike om jødisk historie fra Adam til Jerusalems fall ved Titus.
Ny!!: Josefus og Josippon · Se mer »
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Ny!!: Josefus og Judea (romersk provins) · Se mer »
Justus fra Tiberias
Justus av Tiberias var en jødisk forfatter og historiker som levde og virket på den andre halvparten av 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Josefus og Justus fra Tiberias · Se mer »
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
Ny!!: Josefus og København · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Josefus og Kreta · Se mer »
Kvirinius
Josef i en bysantinsk fremstilling i Kariye Camii, fra 1300-tallet. Publius Sulpicius Quirinius (født ca. 51 f.Kr., død 21 e. Kr.) var en romersk aristokrat.
Ny!!: Josefus og Kvirinius · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Josefus og Kyrene · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Josefus og Makkabeerne · Se mer »
Manetho
Manetho, også kjent som Manethon fra Sebennytos, var en egyptisk historiker og prest som levde i det tredje århundre før Kristus.
Ny!!: Josefus og Manetho · Se mer »
Masada
Angrepsrampen sett fra Masadas topp Masada (hebraisk:, metzadá «festning») er befestningsverk fra oldtiden som ligger i Sørdistriktet av Israel, lokalisert på toppen av en avsondret fjellplatå i den østlige utkanten av Judeaørkenen og med utsyn utover Dødehavet.
Ny!!: Josefus og Masada · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Josefus og Mesopotamia · Se mer »
Messias
En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.
Ny!!: Josefus og Messias · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Josefus og Monarki · Se mer »
Morsmål
Morsmål er det flere definisjoner av.
Ny!!: Josefus og Morsmål · Se mer »
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Ny!!: Josefus og Moses · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Josefus og Nero · Se mer »
Noah
Noah er kjent for fortellingen om arken. Noah (hebraisk: – Nṓaḥ, «hvile»; gresk: – Nôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden.
Ny!!: Josefus og Noah · Se mer »
Noahs ark
Noahs ark eller Noahs «teba», er den enorme farkosten som Gud ifølge et sagn i den hebraiske bibelen ''Tanakh'', befalte Noah å bygge sammen med familien sin, for deretter å fylle den med én hann og én hunn av alle slags dyr og fugler.
Ny!!: Josefus og Noahs ark · Se mer »
Ny Carlsberg Glyptotek
date.
Ny!!: Josefus og Ny Carlsberg Glyptotek · Se mer »
Oligarki
Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.
Ny!!: Josefus og Oligarki · Se mer »
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Ny!!: Josefus og Origenes · Se mer »
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Ny!!: Josefus og Oslo · Se mer »
Paulus’ brev
Paulus som brevskriver. Rembrandt, ca. 1633. Paulus’ brev er den største delen av tekstene i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Josefus og Paulus’ brev · Se mer »
Pontius Pilatus
Pontius Pilatus (latin: Pontius Pīlātus; gresk: – Póntios Pilâtos) var den femte prefekt (guvernør) av den romerske provinsen Judea, tjenestegjorde under keiser Tiberius fra 26/27 til 36/37 e.Kr.
Ny!!: Josefus og Pontius Pilatus · Se mer »
Poppæa Sabina
Poppæa Sabina (også skrevet som Poppaea; ca. 30 – 65 e.Kr.), først kjent som Poppæa Sabina den yngre (for å skille henne fra hennes mor med samme navn) og etter 63 e.Kr.
Ny!!: Josefus og Poppæa Sabina · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Josefus og Profeti · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Josefus og Romerriket · Se mer »
Romersk borger
Romersk borgerskap i Romerriket var et privilegium gitt til individer som levde innenfor en gitt sone.
Ny!!: Josefus og Romersk borger · Se mer »
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Ny!!: Josefus og Romulus og Remus · Se mer »
Saddukeere
Saddukeerne (hebraisk:, Ṣĕdûqîm) var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Josefus og Saddukeere · Se mer »
Sanhedrin
Sanhedrin; bilde fra et oppslagsverk fra 1833 Sanhedrin, også kalt Det høye råd, Storrådet eller bare Rådet, var det høyeste politiske og religiøse organ for det jødiske folk i gresk-romersk tid.
Ny!!: Josefus og Sanhedrin · Se mer »
Selotere
Simon seloten av Hermann Schievelbein ved taket av Helsingfors domkirke. Seloter (fra gresk: ζηλωτής, zelotes; hebraisk:, kanai) var en politisk bevegelse på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Josefus og Selotere · Se mer »
Senat
USAs senat er overhuset i USAs parlament Hamburgs senat er bystatens regjering Et senat er en besluttende forsamling.
Ny!!: Josefus og Senat · Se mer »
Spedalskhet
Spedalskhet, også kalt Hansens sykdom eller ved det vitenskapelige navnet lepra, er en infeksjonssykdom forårsaket av lepra-basillen Mycobacterium leprae.
Ny!!: Josefus og Spedalskhet · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Josefus og Tacitus · Se mer »
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Josefus og Tanákh · Se mer »
Teokrati
Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en ideologi hvor Gud har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud.
Ny!!: Josefus og Teokrati · Se mer »
Thomas Lodge
Et utgave fra 1640 av Thomas Lodges oversettelse av de historiske skriftene til Josefus Thomas Lodge (født ca 1558 i West Ham, død september 1625 i London) var en engelsk dramatiker og forfatter i elisabethansk tid og jakobinsk tid.
Ny!!: Josefus og Thomas Lodge · Se mer »
Tiberias
Tiberias (hebraisk:, Tveria; gresk: Τιβεριάς, Tiberias; arabisk: طبرية, Tabariyyah) er en by i Israel med 42 610 innbyggere (2015).
Ny!!: Josefus og Tiberias · Se mer »
Tidlig kristendom
date.
Ny!!: Josefus og Tidlig kristendom · Se mer »
Tidlig middelalder
Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Ny!!: Josefus og Tidlig middelalder · Se mer »
Titus
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Ny!!: Josefus og Titus · Se mer »
Tria nomina
Tria nomina (latin for «tre navn») er betegnelsen på navngivningen under Romerriket, f.eks.
Ny!!: Josefus og Tria nomina · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Josefus og Vespasian · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Josefus og Vitenskap · Se mer »
Westfälische Wilhelms-Universität Münster
Slottet i Münster er sete for WWU-universitetet Westfälische Wilhelms-Universität (WWU) i Münster er med 39 000 studenter og omkring 120 fag et av de største universitetene i Tyskland, etter Universität zu Köln og Ludwig-Maximilians-Universität.
Ny!!: Josefus og Westfälische Wilhelms-Universität Münster · Se mer »
Ypperstepresten i Israel
Ypperstepresten (øverstepresten) i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var øverste prest og leder for presteskapet i oldtidens Israel.
Ny!!: Josefus og Ypperstepresten i Israel · Se mer »
100
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Josefus og 100 · Se mer »
37
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Josefus og 37 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Flavius Josefus, Flavius Josephus, Josefus Flavius, Josephus.
