51 relasjoner: Aphelium, Aritmetisk gjennomsnitt, Astrofysikk, Astronomi, Bane, Bohrs atommodell, Coulombs lov, Differensialligning, Drivmoment, Eksentrisitet, Ellipse, Ernest Rutherford, Fysikk, Galakse, Geometrisk gjennomsnitt, Gravitasjonskonstanten, Hyperbel, Impuls, Isaac Newton, Johannes Kepler, Kinetisk energi, Kjeglesnitt, Kvadrat, Lagrange-mekanikk, Mars (planet), Matematikk, Matematisk analyse, Mørk materie, Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Perihelium, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Planet, Polarkoordinatsystem, Potensiell energi, Runge-Lenz-vektor, Rutherford-spredning, Semi latus rectum, Solsystemet, Sort hull, Spesifikk baneenergi, Spesifikk relativ drivmoment, Tolegemeproblem, Tycho Brahe, Tyskland, Vera Rubin, 1571, 1605, 1609, 1619, ..., 1630. Utvid indeks (1 mer) »
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Ny!!: Keplers lover og Aphelium · Se mer »
Aritmetisk gjennomsnitt
Aritmetisk gjennomsnitt er et vanlig brukt mål for sentraltendens i en populasjon.
Ny!!: Keplers lover og Aritmetisk gjennomsnitt · Se mer »
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Ny!!: Keplers lover og Astrofysikk · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Keplers lover og Astronomi · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Keplers lover og Bane · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Keplers lover og Bohrs atommodell · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Keplers lover og Coulombs lov · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Keplers lover og Differensialligning · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Keplers lover og Drivmoment · Se mer »
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Ny!!: Keplers lover og Eksentrisitet · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Keplers lover og Ellipse · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Keplers lover og Ernest Rutherford · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Keplers lover og Fysikk · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Keplers lover og Galakse · Se mer »
Geometrisk gjennomsnitt
Geometrisk gjennomsnitt er et sentralitetsmål i en tallrekke.
Ny!!: Keplers lover og Geometrisk gjennomsnitt · Se mer »
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Keplers lover og Gravitasjonskonstanten · Se mer »
Hyperbel
To hyperbelgrener dannet ved et snitt mellom et plan og en kjegleflate En hyperbel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Keplers lover og Hyperbel · Se mer »
Impuls
Impuls kan sikte til.
Ny!!: Keplers lover og Impuls · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Keplers lover og Isaac Newton · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Keplers lover og Johannes Kepler · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Keplers lover og Kinetisk energi · Se mer »
Kjeglesnitt
Ulike kjeglesnitt oppstår avhengig av snittplanets retning, parabel når det er parallelt med siden i dobbeltkjeglen (1), ellipse eller sirkel når det skjærer gjennom kjeglen (2) og hyperbel når snittplanet skjærer gjennom begge kjeglene (3). Et snitt mellom en kjegleflate og et plan kan gi ulike typer kjeglesnitt Et kjeglesnitt er en kurve, laget som en skjæringslinje mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Keplers lover og Kjeglesnitt · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Keplers lover og Kvadrat · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Keplers lover og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Keplers lover og Mars (planet) · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Keplers lover og Matematikk · Se mer »
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Ny!!: Keplers lover og Matematisk analyse · Se mer »
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Ny!!: Keplers lover og Mørk materie · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Keplers lover og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Keplers lover og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Keplers lover og Perihelium · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Keplers lover og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Keplers lover og Planet · Se mer »
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Ny!!: Keplers lover og Polarkoordinatsystem · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Keplers lover og Potensiell energi · Se mer »
Runge-Lenz-vektor
planetbane står dreieimpulsen '''L''' vinkelrett på baneplanet, mens Runge-Lenz-vektoren '''A''' ligger i dette planet sammen med ''binormalen'' '''B'''. Runge-Lenz-vektor er en konstant vektor som opptrer i beskrivelsen av et astronomisk objekt som beveger seg om et annet ifølge Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Keplers lover og Runge-Lenz-vektor · Se mer »
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Ny!!: Keplers lover og Rutherford-spredning · Se mer »
Semi latus rectum
Semi latus rectum for ellipse vist som en grønn linje Semi latus rectum for en kjeglesnitt, vanligvis betegnet med p, er avstanden fra et av kurvens brennpunkt til kurven selv, målt langs en linje som står vinkelrett til hovedaksen.
Ny!!: Keplers lover og Semi latus rectum · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Keplers lover og Solsystemet · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Keplers lover og Sort hull · Se mer »
Spesifikk baneenergi
Den spesifikke baneenergien \epsilon spiller en viktig rolle i himmelmekanikk for å løse tolegemeproblemet.
Ny!!: Keplers lover og Spesifikk baneenergi · Se mer »
Spesifikk relativ drivmoment
Det spesifikke relative drivmomentet \vec spiller en viktig rolle i himmelmekanikk for å løse tolegemeproblemet.
Ny!!: Keplers lover og Spesifikk relativ drivmoment · Se mer »
Tolegemeproblem
massesenter angitt ved et rødt kryss og som ligger i ro. Tolegemeproblemet er i klassisk mekanikk problemet med å beregne bevegelsen til to legemer som vekselvirker med hverandre uten å vekselvirke med andre legemer.
Ny!!: Keplers lover og Tolegemeproblem · Se mer »
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Ny!!: Keplers lover og Tycho Brahe · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Keplers lover og Tyskland · Se mer »
Vera Rubin
Vera Cooper Rubin (født 23. juli 1928 i Philadelphia i Pennsylvania, død 25. desember 2016 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk astronom kjent for sitt arbeid innen galakserotasjon.
Ny!!: Keplers lover og Vera Rubin · Se mer »
1571
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Keplers lover og 1571 · Se mer »
1605
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Keplers lover og 1605 · Se mer »
1609
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Keplers lover og 1609 · Se mer »
1619
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Keplers lover og 1619 · Se mer »
1630
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Keplers lover og 1630 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Keplers lover for planetenes bevegelser.