Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Kleopatra Eurydike av Makedonia

Index Kleopatra Eurydike av Makedonia

Kleopatra Eurydike (gresk: Ευρυδίκη Κλεοπάτρα), født med navnet Kleopatra (gresk: Κλεοπάτρα) var en makedonsk adelskvinne fra midten av 300-tallet f.Kr., niese av hærføreren Attalos, og den siste av de syv hustruene til kong Filip II av Makedonia. Kleopatra var en ung pike da Filip giftet seg med i enten 338 f.Kr. eller 337 f.Kr. Da Filip giftet seg med henne ga han henne det nye kongelige navnet Eurydike. Med tiden kom også Kleopatra til å bli et kongelig navn blant makedonske dynastier, særlig i det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Selv om Filip II var polygamist, gjorde hans ekteskap med Kleopatra Eurydike hans fremste hustru Olympias opprørt da hun mente at det truet hennes sønn Aleksanders arverett til den makedonske tronen. I henhold til både Junianus Justinus og biografen Satyros fødte Kleopatra Eurydike to barn: en datter, Europa, og en sønn, Karanos. Etter at Filip II ble myrdet i 336 f.Kr. skal Olympias ha sørget for å få drept de små barna på grusomt vis. Europa skal ha blitt født kun noen dager før hennes far døde. I henhold til Plutark skal Olympias ha tvunget Kleopatra Eurydike til å overvære drapene på sine barn og deretter blitt tvunget til å ta sitt eget liv. Historikeren Peter Green, forfatter av en biografi over Aleksander den store, forslår at det var Aleksander selv som beordret mordet på Karanos, men at drapene på Europa og Kleopatra Eurydike var resultatet av Olympias' hensynsløshet. Ikke alle moderne historikere er like overbeviste om eksistensen til disse barna. Det synes som en fabrikasjon for å beskrive ondskapen til Olympias. Den britiske historikeren William Woodthorpe Tarn ignorerer datteren Europa helt og holdent og bestrider også den historiske eksistensen av Karanos. Den tyske historikeren Felix Stähelin mener at kun datteren Europa er sannsynlig og at Karanos er en senere diktning.

16 relasjoner: Aleksander den store, Attalos (hærfører), Det ptolemeiske kongedømme, Filip II av Makedonia, Gresk, Hellenistisk sivilisasjon, Junianus Justinus, Kongeriket Makedonia, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Olympias, Pausanias (geograf), Plutark, Storbritannia, Tyskland, 336 f.Kr..

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Aleksander den store · Se mer »

Attalos (hærfører)

Attalos (gresk: Άτταλος, født ca. 390 f.Kr., død 336 f.Kr.) var en hærfører og en viktig person ved hoffet til kong Filip II av Makedonia.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Attalos (hærfører) · Se mer »

Det ptolemeiske kongedømme

Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Filip II av Makedonia · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Gresk · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Junianus Justinus

Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Junianus Justinus · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Olympias

Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Olympias · Se mer »

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Pausanias (geograf) · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Plutark · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Storbritannia · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og Tyskland · Se mer »

336 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Kleopatra Eurydike av Makedonia og 336 f.Kr. · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »