Raskere tilgang enn browser!
49 relasjoner: Aleksander den store, Alexander Jannaios, Amman, Antonius Felix, Assyria, Augustus, Dødehavet, Døperen Johannes, Dekapolis, Det ptolemeiske kongedømme, Eusebius av Cæsarea, Første Makkabeerbok, Galilea, Genesaretsjøen, Gilead, Gresk, Herodes Agrippa I, Herodes Agrippa II, Herodes Antipas, Herodes den store, Jerash, Jeriko, Jesus Kristus, Johannes Hyrkanos, Jordan, Jordan (elv), Josefus, Judas Makkabeus, Judea (romersk provins), Kongedømmet Israel, Latin, Machaerus, Madaba, Makkabeerne, Nabateere, Nero, Pella (Jordan), Perserriket, Pesach, Pompeius, Provins, Romerriket, Samaria, Samaritaner, Selevkide-dynastiet, Syria, Tetrarki, Umm Qais, Vespasian.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Perea og Aleksander den store · Se mer »
Alexander Jannaios
«Promptuarii Iconum Insigniorum» Alexander Jannaios (også kjent som Alexander Jannai/Yannai; hebraisk: אלכסנדר ינאי) var konge av Judea fra 103 f.Kr.
Ny!!: Perea og Alexander Jannaios · Se mer »
Amman
Amman er hovedstaden i Jordan.
Ny!!: Perea og Amman · Se mer »
Antonius Felix
Marcus Antonius Felix var prokurator i Judea 52-60 e.Kr.
Ny!!: Perea og Antonius Felix · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Perea og Assyria · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Perea og Augustus · Se mer »
Dødehavet
Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: Yam Hamelaḥ) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel.
Ny!!: Perea og Dødehavet · Se mer »
Døperen Johannes
Døperen Johannes (gresk: – Iōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), – Ho Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs IoánnēsWetterau, Bruce (1994): World history. New York: Henry Holt and company.; hebraisk: – Yoḥanan ha-mmaṭbil; يوحنا المعمدان – Yuhanna Al-Ma'madan; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich) er en figur i Det nye testamentet.
Ny!!: Perea og Døperen Johannes · Se mer »
Dekapolis
Kart over området i Midtøsten som viser de viktigste byene, inkludert de i Dekapolis. markert i svart. Dekapolis («Ti byer», gresk: deka, ti + polis, by) var en gruppe på ti byer på den østlige grensen av det romerske riket i Judea og Syria.
Ny!!: Perea og Dekapolis · Se mer »
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Ny!!: Perea og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Perea og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Perea og Første Makkabeerbok · Se mer »
Galilea
En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון, Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי, Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.
Ny!!: Perea og Galilea · Se mer »
Genesaretsjøen
Genesaretsjøen (også kjent som Kinneret, Galileasjøen eller Tiberiassjøen) er Israels største ferskvannsinnsjø.
Ny!!: Perea og Genesaretsjøen · Se mer »
Gilead
Gilead-fjellet (dagens Jalʻād), Jordan Gilead (גִּלְעָד, Gilʻad, i betydningen Vitnebyrdets røys) er et større fjellrikt område øst for Jordanelven i dagens Jordan.
Ny!!: Perea og Gilead · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Perea og Gresk · Se mer »
Herodes Agrippa I
Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr.
Ny!!: Perea og Herodes Agrippa I · Se mer »
Herodes Agrippa II
Herodes Agrippa II (født 27/28 e.Kr., død en gang før 93 e.Kr.) var sønn av Herodes Agrippa I og hans hustru Kypros.
Ny!!: Perea og Herodes Agrippa II · Se mer »
Herodes Antipas
Herodes Antipas (gresk: – Hērṓidēs; født før 20 f.Kr., død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea.
Ny!!: Perea og Herodes Antipas · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Perea og Herodes den store · Se mer »
Jerash
Gerasa, den antikke byen i forgrunnen, og Jerash, dagens by i bakgrunnen. Cardo, hovedgaten med søylerader. Jerash (arabisk: مدينة جرش), som i antikken hadde det greske navnet Gerasa og var en av byen Dekapolis, er i dag hovedstaden og den største byen i det jordanske guvernementet Jerash.
Ny!!: Perea og Jerash · Se mer »
Jeriko
Jeriko (arabisk: أريحا – ʾArīḥā; hebraisk: – Yeriḥo) er en by på vestbredden av Jordan-elven, i Den palestinske selvstyremyndigheten like nordvest for Dødehavet og øst for Jerusalem.
Ny!!: Perea og Jeriko · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Perea og Jesus Kristus · Se mer »
Johannes Hyrkanos
Johannes Hyrkanos (Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus, hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ἰωάννης Ὑρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmoneiske (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Perea og Johannes Hyrkanos · Se mer »
Jordan
Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.
Ny!!: Perea og Jordan · Se mer »
Jordan (elv)
Jordan er en elv i Midtøsten.
Ny!!: Perea og Jordan (elv) · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Perea og Josefus · Se mer »
Judas Makkabeus
Judas makkabeeren fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Judea på Judas makkabeerens tid Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk, translitterert: Yehudah HaMakabi, «Judas hammeren») var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias.
Ny!!: Perea og Judas Makkabeus · Se mer »
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Ny!!: Perea og Judea (romersk provins) · Se mer »
Kongedømmet Israel
Kongedømmet Israel kan bety.
Ny!!: Perea og Kongedømmet Israel · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Perea og Latin · Se mer »
Machaerus
Judea, Samaria og Galilea til Herodes' tid - Machaerus er avmerket øst for Dødehavet. Herodes' festningsverker Machaerus (Μαχαιροῦς, fra gresk: μάχαιρα, Makhaira (et persisk sverd); arabisk: قلة المشناقى, Qalatu l-Mishnāqá, hebraisk: מכוור) var et befestet palass på en høyde i det som i dag er Jordan 24 km sørøst for elven Jordans munning, øst for Dødehavet.
Ny!!: Perea og Machaerus · Se mer »
Madaba
Madaba er en jordansk by som ligger i guvernementet Madaba.
Ny!!: Perea og Madaba · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Perea og Makkabeerne · Se mer »
Nabateere
Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.
Ny!!: Perea og Nabateere · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Perea og Nero · Se mer »
Pella (Jordan)
Antikkens Pella, 2005. Pella (kjent på arabisk som Tabaqat Fahl, طبقة فحل) er en landsby og stedet for ruiner fra oldtiden i nordvestlige Jordan.
Ny!!: Perea og Pella (Jordan) · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Perea og Perserriket · Se mer »
Pesach
Et bord satt opp for feiring av ''pesach'', den jødiske påske. Pesach (hebraisk:, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen.
Ny!!: Perea og Pesach · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Perea og Pompeius · Se mer »
Provins
En provins er en undernasjonal regjeringsform som i noen tilfeller er under direkte kontroll av nasjonens høyeste regjering.
Ny!!: Perea og Provins · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Perea og Romerriket · Se mer »
Samaria
Samaria er et stedsnavn i Israel/Vestbredden.
Ny!!: Perea og Samaria · Se mer »
Samaritaner
En samaritan viser frem den samaritanske toráen. Samaritaner (hebraisk:, Shamerim; gresk: samarítæs) er en etniskreligiøs gruppe.
Ny!!: Perea og Samaritaner · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Perea og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Perea og Syria · Se mer »
Tetrarki
Tetrarki (fra gresk: τετραρχία fire personers styre, av τετρα tetra; fire og αρχι arki; leder) er en betegnelse på et regjeringsstyre hvor fire regenter styrer samtidig.
Ny!!: Perea og Tetrarki · Se mer »
Umm Qais
Umm Qais fra nord Bysantinsk kirketerplatting i Umm Qais Umm Qais (arabisk أمقيس) er det nåværende navnet på den historiske hellensk-romerske byen Gadara (hebraisk Gad´a-ra, gresk Γάδαρα).
Ny!!: Perea og Umm Qais · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Perea og Vespasian · Se mer »
