Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Karbon

Index Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Innholdsfortegnelse

  1. 89 relasjoner: Allotropi, Atmosfære, Atom, Atommasseenhet, Atomnummer, Atomreaktor, Atomsymbol, Biosfære, Bly, Blyant, Carl Wilhelm Scheele, Chemical Abstracts Service, Diamant, Dyr, Edelsten, Elektrisk isolator, Elektrisk leder, Fulleren, Grad celsius, Grafitt, Gram, Gresk, Grunnstoff, Halveringstid, Hardhet (materialvitenskap), Heksagon, Helium, Hydrogen, Hydrokarbon, Ikke-metall, Isotop, Jern, Jordens atmosfære, Joule, Karbon-12, Karbondatering, Karbondioksid, Karbonnanorør, Kelvin, Kilogram, Kina, Kjemisk forbindelse, Komet, Kosmisk stråling, Kovalent binding, Krystallstruktur, Kubikkmeter, Kull, Latin, Leire, ... Utvid indeks (39 mer) »

Allotropi

struktur. Allotropi (av gresk allos og tropos) er betegnelsen som Jöns Jakob Berzelius innførte om den egenskapen vi finner hos visse grunnstoffer, som i ren form kan finnes i flere ulike krystallstrukturer.

Se Karbon og Allotropi

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Se Karbon og Atmosfære

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Se Karbon og Atom

Atommasseenhet

Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.

Se Karbon og Atommasseenhet

Atomnummer

Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.

Se Karbon og Atomnummer

Atomreaktor

Atomreaktor er en innretning hvor en kjernefysisk reaksjon foregår under kontrollerte forhold.

Se Karbon og Atomreaktor

Atomsymbol

Et atomsymbol eller kjemisk symbol er en forkortelse for navnet til et grunnstoff.

Se Karbon og Atomsymbol

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Se Karbon og Biosfære

Bly

Bly er et grunnstoff med kjemisk symbol Pb og atomnummer 82.

Se Karbon og Bly

Blyant

Forskjellige slags blyanter, blant annet flat tømrerblyant og blyant med viskelær på enden. En blyant er et redskap for å tegne og skrive, vanligvis på papir.

Se Karbon og Blyant

Carl Wilhelm Scheele

Scheeles bolig og apotek i Köping Carl Wilhelm Scheele (født 9. eller 19. desember 1742 i Stralsund, død 21. mai 1786 i Köping) var en svensk farmasøyt og kjemiker.

Se Karbon og Carl Wilhelm Scheele

Chemical Abstracts Service

Chemical Abstracts Service (CAS) er en divisjon av American Chemical Society som lager Chemical Abstracts (kjemiske sammendrag), en indeks av vitenskapelig litteratur innen kjemi og relaterte fagfelt.

Se Karbon og Chemical Abstracts Service

Diamant

Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk.

Se Karbon og Diamant

Dyr

* bilaterier.

Se Karbon og Dyr

Edelsten

Adrian Pingstone Edelstener (fra middelnedertysk edelsten) er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.

Se Karbon og Edelsten

Elektrisk isolator

En strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data. Keramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane Elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller.

Se Karbon og Elektrisk isolator

Elektrisk leder

En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.

Se Karbon og Elektrisk leder

Fulleren

Fulleren C540 Fulleren er en form for karbon som forekommer naturlig i naturen.

Se Karbon og Fulleren

Grad celsius

Grad celsius (symbol: ℃) er en måleenhet for temperatur.

Se Karbon og Grad celsius

Grafitt

Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen grunnstoffer.

Se Karbon og Grafitt

Gram

Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.

Se Karbon og Gram

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Karbon og Gresk

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Se Karbon og Grunnstoff

Halveringstid

Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.

Se Karbon og Halveringstid

Hardhet (materialvitenskap)

Diamant er det hardeste stoffet man finner i naturen, men ikke det hardeste vi kjenner til. Hardhet blir i materialvitenskapen brukt som et uttrykk for å beskrive hvordan et materiale motstår påvirkning fra ytre mekaniske krefter.

Se Karbon og Hardhet (materialvitenskap)

Heksagon

Et regulært heksagon. I geometri er en heksagon en regulær polygon med seks hjørner og seks kanter.

Se Karbon og Heksagon

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Se Karbon og Helium

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Se Karbon og Hydrogen

Hydrokarbon

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.

Se Karbon og Hydrokarbon

Ikke-metall

Ikke-metaller er grunnstoffer som er isolatorer i kondensert tilstand (gass eller væske).

Se Karbon og Ikke-metall

Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.

Se Karbon og Isotop

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Se Karbon og Jern

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.

Se Karbon og Jordens atmosfære

Joule

Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.

Se Karbon og Joule

Karbon-12

Karbon-12 (12C) er det mest forekommende av de to stabile karbonisotoper (karbon-13 er det andre).

Se Karbon og Karbon-12

Karbondatering

Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.

Se Karbon og Karbondatering

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.

Se Karbon og Karbondioksid

Karbonnanorør

Ulike typer av karbonnanorør Karbonnanorør er en sylinderformet form av grunnstoffet karbon, utviklet av et sammenrullet grafén og som utgjør en del av nanoteknologien.

Se Karbon og Karbonnanorør

Kelvin

Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.

Se Karbon og Kelvin

Kilogram

Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.

Se Karbon og Kilogram

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Se Karbon og Kina

Kjemisk forbindelse

Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.

Se Karbon og Kjemisk forbindelse

Komet

Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.

Se Karbon og Komet

Kosmisk stråling

Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.

Se Karbon og Kosmisk stråling

Kovalent binding

Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.

Se Karbon og Kovalent binding

Krystallstruktur

Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.

Se Karbon og Krystallstruktur

Kubikkmeter

En kubikkmeter med betong, tilsvarende verdens årlige produksjon per innbygger Kubikkmeter er en avledet SI-enhet for måling av volum og er derfor et hulmål.

Se Karbon og Kubikkmeter

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Se Karbon og Kull

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Karbon og Latin

Leire

Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm.

Se Karbon og Leire

Lonsdaleitt

Lonsdaleitt Lonsdaleitt, også kalt heksagonal diamant på grunn av krystallstrukturen, er en allotrop av karbon.

Se Karbon og Lonsdaleitt

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Se Karbon og Meteoritt

Meter per sekund

Meter per sekund er en avledet SI-enhet for både fart (skalar) og hastighet (vektoriell), definert ved avstand i meter dividert på tid i sekunder.

Se Karbon og Meter per sekund

Mineral

Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.

Se Karbon og Mineral

Mohs skala

Friedrich Mohs, litografi laget av Josef Kriehuber, 1832. Mohs skala er en skala for å måle materialers hardhet, eller ripefasthet.

Se Karbon og Mohs skala

Naturgass

Oversikt over land som produserer naturgass, 2013 Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp.

Se Karbon og Naturgass

Nøytron

Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.

Se Karbon og Nøytron

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Se Karbon og Nitrogen

Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.

Se Karbon og Nobelprisen i kjemi

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Se Karbon og Oksygen

Olje

Smøreolje fylles på en motor Olje er en væske, (organisk væske) som ikke er oppløselig i vann.

Se Karbon og Olje

Opasitet

Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f.

Se Karbon og Opasitet

Oppdagelser av grunnstoff

Oppdagelsen av grunnstoffene vi kjenner til i dag er her presentert i kronologisk rekkefølge.

Se Karbon og Oppdagelser av grunnstoff

Organisk forbindelse

Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).

Se Karbon og Organisk forbindelse

Organisk kjemi

Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.

Se Karbon og Organisk kjemi

Paradoks

Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.

Se Karbon og Paradoks

Pascal (enhet)

psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.

Se Karbon og Pascal (enhet)

Periodesystemet

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.

Se Karbon og Periodesystemet

Picometer

Picometer er en avledet SI-enhet for avstand.

Se Karbon og Picometer

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Se Karbon og Planet

Planter

* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).

Se Karbon og Planter

Protoplanetarisk skive

En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.

Se Karbon og Protoplanetarisk skive

Radioaktivitet

Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.

Se Karbon og Radioaktivitet

Resistivitet

Et materialstykke med elektriske kontakter i begge ender. Resistivitet, også kalt lederresistans eller spesifikk motstand, er en materialkonstant som angir et materiales evne til å lede strøm.

Se Karbon og Resistivitet

Siemens (enhet)

Siemens (symbol: S) er enheten for elektrisk konduktans, elektrisk susceptans og elektrisk admittans i SI-systemet.

Se Karbon og Siemens (enhet)

Smed

En smed i et maleri av Ansdell Richard En smed er en håndverker som bearbeider metall.

Se Karbon og Smed

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Se Karbon og Solen

Solsystemet

Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.

Se Karbon og Solsystemet

Stål

Stålbro Stålvaier Stål er en legering der jern og karbon er de primære legeringselementene.

Se Karbon og Stål

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Se Karbon og Stjerne

Sylinder

Illustrasjon av et sylinder Sylinder er et legeme som består av en sideflate som er rund eller avlang.

Se Karbon og Sylinder

Termisk konduktivitet

Termisk konduktivitet eller varmeledningsevne er en materialegenskap som angir stoffets evne til å lede varme ved termisk konduksjon.

Se Karbon og Termisk konduktivitet

Tetraeder

todimensjonal flate Et tetraeder er et polyeder som begrenses av fire triangulære sideflater, hvor tre av hver møtes i hvert hjørne.

Se Karbon og Tetraeder

Tonn

Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).

Se Karbon og Tonn

Transparens

Glass er transparent gjennomsiktig. Gjennomskinnelig krystall. Transparens er en optisk egenskap der et materiale er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig for lys.

Se Karbon og Transparens

Trekant

En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.

Se Karbon og Trekant

Treverk

Treverk kan kappes til rette planker som igjen kan brukes til f.eks. gulv. Treverk eller trevirke er en betegnelse på tre som materiale og råstoff for foredling, bearbeiding og bruk.

Se Karbon og Treverk

Varme

Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.

Se Karbon og Varme

Watt

Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Se Karbon og Watt

Også kjent som C (kjemi), Carbon, Karbon (grunnstoff), Karbonatom, Karbonatomer, Kolstoff, Kullstoff.

, Lonsdaleitt, Meteoritt, Meter per sekund, Mineral, Mohs skala, Naturgass, Nøytron, Nitrogen, Nobelprisen i kjemi, Oksygen, Olje, Opasitet, Oppdagelser av grunnstoff, Organisk forbindelse, Organisk kjemi, Paradoks, Pascal (enhet), Periodesystemet, Picometer, Planet, Planter, Protoplanetarisk skive, Radioaktivitet, Resistivitet, Siemens (enhet), Smed, Solen, Solsystemet, Stål, Stjerne, Sylinder, Termisk konduktivitet, Tetraeder, Tonn, Transparens, Trekant, Treverk, Varme, Watt.