89 relasjoner: Allotropi, Atmosfære, Atom, Atommasseenhet, Atomnummer, Atomreaktor, Atomsymbol, Biosfære, Bly, Blyant, Carl Wilhelm Scheele, Chemical Abstracts Service, Diamant, Dyr, Edelsten, Elektrisk isolator, Elektrisk leder, Fulleren, Grad celsius, Grafitt, Gram, Gresk, Grunnstoff, Halveringstid, Hardhet (materialvitenskap), Heksagon, Helium, Hydrogen, Hydrokarbon, Ikke-metall, Isotop, Jern, Jordens atmosfære, Joule, Karbon-12, Karbondatering, Karbondioksid, Karbonnanorør, Kelvin, Kilogram, Kina, Kjemisk forbindelse, Komet, Kosmisk stråling, Kovalent binding, Krystallstruktur, Kubikkmeter, Kull, Latin, Leire, ..., Lonsdaleitt, Meteoritt, Meter per sekund, Mineral, Mohs skala, Naturgass, Nøytron, Nitrogen, Nobelprisen i kjemi, Oksygen, Olje, Opasitet, Oppdagelser av grunnstoff, Organisk forbindelse, Organisk kjemi, Paradoks, Pascal (enhet), Periodesystemet, Picometer, Planet, Planter, Protoplanetarisk skive, Radioaktivitet, Resistivitet, Siemens (enhet), Smed, Solen, Solsystemet, Stål, Stjerne, Sylinder, Termisk konduktivitet, Tetraeder, Tonn, Transparens, Trekant, Treverk, Varme, Watt. Utvid indeks (39 mer) »
Allotropi
struktur. Allotropi (av gresk allos og tropos) er betegnelsen som Jöns Jakob Berzelius innførte om den egenskapen vi finner hos visse grunnstoffer, som i ren form kan finnes i flere ulike krystallstrukturer.
Ny!!: Karbon og Allotropi · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Karbon og Atmosfære · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Karbon og Atom · Se mer »
Atommasseenhet
Atommasseenheten er enheten som bruker til å uttrykke størrelsen av atommasser.
Ny!!: Karbon og Atommasseenhet · Se mer »
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Ny!!: Karbon og Atomnummer · Se mer »
Atomreaktor
Atomreaktor er en innretning hvor en kjernefysisk reaksjon foregår under kontrollerte forhold.
Ny!!: Karbon og Atomreaktor · Se mer »
Atomsymbol
Et atomsymbol eller kjemisk symbol er en forkortelse for navnet til et grunnstoff.
Ny!!: Karbon og Atomsymbol · Se mer »
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Ny!!: Karbon og Biosfære · Se mer »
Bly
Bly er et grunnstoff med kjemisk symbol Pb og atomnummer 82.
Ny!!: Karbon og Bly · Se mer »
Blyant
Forskjellige slags blyanter, blant annet flat tømrerblyant og blyant med viskelær på enden. En blyant er et redskap for å tegne og skrive, vanligvis på papir.
Ny!!: Karbon og Blyant · Se mer »
Carl Wilhelm Scheele
Scheeles bolig og apotek i Köping Carl Wilhelm Scheele (født 9. eller 19. desember 1742 i Stralsund, død 21. mai 1786 i Köping) var en svensk farmasøyt og kjemiker.
Ny!!: Karbon og Carl Wilhelm Scheele · Se mer »
Chemical Abstracts Service
Chemical Abstracts Service (CAS) er en divisjon av American Chemical Society som lager Chemical Abstracts (kjemiske sammendrag), en indeks av vitenskapelig litteratur innen kjemi og relaterte fagfelt.
Ny!!: Karbon og Chemical Abstracts Service · Se mer »
Diamant
Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk.
Ny!!: Karbon og Diamant · Se mer »
Dyr
* bilaterier.
Ny!!: Karbon og Dyr · Se mer »
Edelsten
Adrian Pingstone Edelstener (fra middelnedertysk edelsten) er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.
Ny!!: Karbon og Edelsten · Se mer »
Elektrisk isolator
En strømkabel med tre isolerte kobberledere, hver med individuelle fargekodede på isolasjonskappene. Utenpå de tre lederne er det en beskyttende kappe med påtrykt tekst som beskriver nominelle data. Keramisk isolator, benyttet for strøm til elektrisk jernbane Elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller.
Ny!!: Karbon og Elektrisk isolator · Se mer »
Elektrisk leder
En elektrisk leder kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt.
Ny!!: Karbon og Elektrisk leder · Se mer »
Fulleren
Fulleren C540 Fulleren er en form for karbon som forekommer naturlig i naturen.
Ny!!: Karbon og Fulleren · Se mer »
Grad celsius
Grad celsius (symbol: ℃) er en måleenhet for temperatur.
Ny!!: Karbon og Grad celsius · Se mer »
Grafitt
Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen grunnstoffer.
Ny!!: Karbon og Grafitt · Se mer »
Gram
Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.
Ny!!: Karbon og Gram · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Karbon og Gresk · Se mer »
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Ny!!: Karbon og Grunnstoff · Se mer »
Halveringstid
Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.
Ny!!: Karbon og Halveringstid · Se mer »
Hardhet (materialvitenskap)
Diamant er det hardeste stoffet man finner i naturen, men ikke det hardeste vi kjenner til. Hardhet blir i materialvitenskapen brukt som et uttrykk for å beskrive hvordan et materiale motstår påvirkning fra ytre mekaniske krefter.
Ny!!: Karbon og Hardhet (materialvitenskap) · Se mer »
Heksagon
Et regulært heksagon. I geometri er en heksagon en regulær polygon med seks hjørner og seks kanter.
Ny!!: Karbon og Heksagon · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Karbon og Helium · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Karbon og Hydrogen · Se mer »
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Ny!!: Karbon og Hydrokarbon · Se mer »
Ikke-metall
Ikke-metaller er grunnstoffer som er isolatorer i kondensert tilstand (gass eller væske).
Ny!!: Karbon og Ikke-metall · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Karbon og Isotop · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Karbon og Jern · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Karbon og Jordens atmosfære · Se mer »
Joule
Joule er én av flere avledete SI-enheter for måling av energi.
Ny!!: Karbon og Joule · Se mer »
Karbon-12
Karbon-12 (12C) er det mest forekommende av de to stabile karbonisotoper (karbon-13 er det andre).
Ny!!: Karbon og Karbon-12 · Se mer »
Karbondatering
Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.
Ny!!: Karbon og Karbondatering · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Karbon og Karbondioksid · Se mer »
Karbonnanorør
Ulike typer av karbonnanorør Karbonnanorør er en sylinderformet form av grunnstoffet karbon, utviklet av et sammenrullet grafén og som utgjør en del av nanoteknologien.
Ny!!: Karbon og Karbonnanorør · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Karbon og Kelvin · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Karbon og Kilogram · Se mer »
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Ny!!: Karbon og Kina · Se mer »
Kjemisk forbindelse
Et vannmolekyl er et eksempel på en kjemisk sammensetning, det består av to deler hydrogen og en del oksygen. En kjemisk forbindelse er en ren kjemisk substans som består av to eller flere ulike kjemiske elementer som kan bli separert til enklere substanser ved kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Karbon og Kjemisk forbindelse · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Karbon og Komet · Se mer »
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Ny!!: Karbon og Kosmisk stråling · Se mer »
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Ny!!: Karbon og Kovalent binding · Se mer »
Krystallstruktur
Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.
Ny!!: Karbon og Krystallstruktur · Se mer »
Kubikkmeter
En kubikkmeter med betong, tilsvarende verdens årlige produksjon per innbygger Kubikkmeter er en avledet SI-enhet for måling av volum og er derfor et hulmål.
Ny!!: Karbon og Kubikkmeter · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Karbon og Kull · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Karbon og Latin · Se mer »
Leire
Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm.
Ny!!: Karbon og Leire · Se mer »
Lonsdaleitt
Lonsdaleitt Lonsdaleitt, også kalt heksagonal diamant på grunn av krystallstrukturen, er en allotrop av karbon.
Ny!!: Karbon og Lonsdaleitt · Se mer »
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Ny!!: Karbon og Meteoritt · Se mer »
Meter per sekund
Meter per sekund er en avledet SI-enhet for både fart (skalar) og hastighet (vektoriell), definert ved avstand i meter dividert på tid i sekunder.
Ny!!: Karbon og Meter per sekund · Se mer »
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Ny!!: Karbon og Mineral · Se mer »
Mohs skala
Friedrich Mohs, litografi laget av Josef Kriehuber, 1832. Mohs skala er en skala for å måle materialers hardhet, eller ripefasthet.
Ny!!: Karbon og Mohs skala · Se mer »
Naturgass
Oversikt over land som produserer naturgass, 2013 Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp.
Ny!!: Karbon og Naturgass · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Karbon og Nøytron · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Karbon og Nitrogen · Se mer »
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Ny!!: Karbon og Nobelprisen i kjemi · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Karbon og Oksygen · Se mer »
Olje
Smøreolje fylles på en motor Olje er en væske, (organisk væske) som ikke er oppløselig i vann.
Ny!!: Karbon og Olje · Se mer »
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Ny!!: Karbon og Opasitet · Se mer »
Oppdagelser av grunnstoff
Oppdagelsen av grunnstoffene vi kjenner til i dag er her presentert i kronologisk rekkefølge.
Ny!!: Karbon og Oppdagelser av grunnstoff · Se mer »
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Ny!!: Karbon og Organisk forbindelse · Se mer »
Organisk kjemi
Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.
Ny!!: Karbon og Organisk kjemi · Se mer »
Paradoks
Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.
Ny!!: Karbon og Paradoks · Se mer »
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ny!!: Karbon og Pascal (enhet) · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Karbon og Periodesystemet · Se mer »
Picometer
Picometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Karbon og Picometer · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Karbon og Planet · Se mer »
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Ny!!: Karbon og Planter · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Karbon og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Ny!!: Karbon og Radioaktivitet · Se mer »
Resistivitet
Et materialstykke med elektriske kontakter i begge ender. Resistivitet, også kalt lederresistans eller spesifikk motstand, er en materialkonstant som angir et materiales evne til å lede strøm.
Ny!!: Karbon og Resistivitet · Se mer »
Siemens (enhet)
Siemens (symbol: S) er enheten for elektrisk konduktans, elektrisk susceptans og elektrisk admittans i SI-systemet.
Ny!!: Karbon og Siemens (enhet) · Se mer »
Smed
En smed i et maleri av Ansdell Richard En smed er en håndverker som bearbeider metall.
Ny!!: Karbon og Smed · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Karbon og Solen · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Karbon og Solsystemet · Se mer »
Stål
Stålbro Stålvaier Stål er en legering der jern og karbon er de primære legeringselementene.
Ny!!: Karbon og Stål · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Karbon og Stjerne · Se mer »
Sylinder
Illustrasjon av et sylinder Sylinder er et legeme som består av en sideflate som er rund eller avlang.
Ny!!: Karbon og Sylinder · Se mer »
Termisk konduktivitet
Termisk konduktivitet eller varmeledningsevne er en materialegenskap som angir stoffets evne til å lede varme ved termisk konduksjon.
Ny!!: Karbon og Termisk konduktivitet · Se mer »
Tetraeder
todimensjonal flate Et tetraeder er et polyeder som begrenses av fire triangulære sideflater, hvor tre av hver møtes i hvert hjørne.
Ny!!: Karbon og Tetraeder · Se mer »
Tonn
Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).
Ny!!: Karbon og Tonn · Se mer »
Transparens
Glass er transparent gjennomsiktig. Gjennomskinnelig krystall. Transparens er en optisk egenskap der et materiale er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig for lys.
Ny!!: Karbon og Transparens · Se mer »
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Ny!!: Karbon og Trekant · Se mer »
Treverk
Treverk kan kappes til rette planker som igjen kan brukes til f.eks. gulv. Treverk eller trevirke er en betegnelse på tre som materiale og råstoff for foredling, bearbeiding og bruk.
Ny!!: Karbon og Treverk · Se mer »
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Ny!!: Karbon og Varme · Se mer »
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
Ny!!: Karbon og Watt · Se mer »
Omdirigeringer her:
C (kjemi), Carbon, Karbon (grunnstoff), Karbonatom, Karbonatomer, Kolstoff, Kullstoff.