Innholdsfortegnelse
28 relasjoner: Albrecht Ritschl, Baltiske tyskere, Det nye testamentet, Estland, Gnostisisme, Heidelberg, Humboldt-Universität zu Berlin, Johannes’ åpenbaring, Jus docendi, Kirkehistorie, Kristendom, Kungliga Vetenskapsakademien, Lügenpresse, Liberal teologi, Philipps-Universität Marburg, Professor, Protestantisme, Russland, Tartu, Teolog, Teologi, Tyskland, Universitetet i Leipzig, Universitetet i Tartu, 10. juni, 1900, 1930, 7. mai.
- Kirkehistorikere
- Personer fra Tartu
- Tyske tvillinger
Albrecht Ritschl
Albrecht Ritschl (født 25. mars 1822 i Berlin, død 20. mars 1889 i Göttingen) var en evangelisk tysk teolog.
Se Adolf von Harnack og Albrecht Ritschl
Baltiske tyskere
Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia.
Se Adolf von Harnack og Baltiske tyskere
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Adolf von Harnack og Det nye testamentet
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Se Adolf von Harnack og Estland
Gnostisisme
«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).
Se Adolf von Harnack og Gnostisisme
Heidelberg
Heidelberg er en by i den nordvestre delen av den tyske delstaten Baden-Württemberg, beliggende ved elven Neckars nedre løp ca.
Se Adolf von Harnack og Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Se Adolf von Harnack og Humboldt-Universität zu Berlin
Johannes’ åpenbaring
Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker.
Se Adolf von Harnack og Johannes’ åpenbaring
Jus docendi
Jus docendi er den rett som en person med doktorgrad, gjerne nydisputert, tradisjonelt har hatt til å forelese ved det universitet eller annen utdannelsesinstitusjon hvor doktorgraden er ervervet.
Se Adolf von Harnack og Jus docendi
Kirkehistorie
Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) er en av de klassiske fire teologiske disipliner, og er sammen med studiet av Det gamle testamente og Det nye testamente en av de historiske disipliner innenfor kristen teologi.
Se Adolf von Harnack og Kirkehistorie
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Adolf von Harnack og Kristendom
Kungliga Vetenskapsakademien
Kungliga Vetenskapsakademien er en frittstående svensk institusjon med formål å fremme vitenskapene og styrke deres innflytelse i samfunnet.
Se Adolf von Harnack og Kungliga Vetenskapsakademien
Lügenpresse
Lügenpresse (norsk: løgnpresse) er et tysk nedsettende uttrykk brukt politisk om presse eller media man misliker.
Se Adolf von Harnack og Lügenpresse
Liberal teologi
Liberal teologi (av lat. liber fri og gr. theos Gud, logos ord) eller kulturprotestantisme er en bred teologisk retning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, innenfor den protestantiske kristenhet, som understreker kontinuiteten mellom religion og kultur for å gjøre kristendommen akseptabel for moderne mennesker.
Se Adolf von Harnack og Liberal teologi
Philipps-Universität Marburg
Universitetets segl Alte Universität Philipp av Hessen, grunnlegger av universitetet Philipps-Universität Philipps-Universität Philipps-Universität Studenter «i couleur» er et vanlig syn i Marburg Marburg-student, ca. 1700 Philipps-Universität Marburg (Alma Mater Philippina) er universitetet i Marburg, og ble grunnlagt i 1527 av landgreve Philipp av Hessen.
Se Adolf von Harnack og Philipps-Universität Marburg
Professor
Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste stilling for en person som forsker og/eller underviser ved et universitet eller annen forskningsinstitusjon.
Se Adolf von Harnack og Professor
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Se Adolf von Harnack og Protestantisme
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Se Adolf von Harnack og Russland
Tartu
Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².
Teolog
En teolog er i vid forstand en utøver av teologi som akademisk displin eller teoretisk felt.
Se Adolf von Harnack og Teolog
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Se Adolf von Harnack og Teologi
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Se Adolf von Harnack og Tyskland
Universitetet i Leipzig
Universitetets hovedbygning ved 500-årsjubileet i 1959. Det såkalte ''City-Hochhaus'' ble bygget 1968-72, og var universitetets hovedkvarter frem til årtusenskiftet. Nå huser bygget Mitteldeutscher Rundfunk og leiligheter. Universitetet i Leipzig er et av de eldste universiteter i Europa, grunnlagt i 1415 av Fredrik I av Sachsen og broren William II, av Meissen.
Se Adolf von Harnack og Universitetet i Leipzig
Universitetet i Tartu
Hovedbygningen Hovedbygningen Universitetet i Tartu 2021 Universitetet i Tartu (estisk Tartu Ülikool, TÜ, latin Universitas Tartuensis) ble grunnlagt i 1632 i det som da var det svenske riket i stormaktstiden.
Se Adolf von Harnack og Universitetet i Tartu
10. juni
10.
Se Adolf von Harnack og 10. juni
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1930
1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
7. mai
7.
Se Adolf von Harnack og 7. mai
Se også
Kirkehistorikere
- Adolf von Harnack
- Andreas Brandrud
- Bart D. Ehrman
- Diarmaid MacCulloch
- Edward Gibbon
- Ernest Renan
- Eusebius av Cæsarea
- Friedrich Münter
- Jacques Le Brun
- Johann August Wilhelm Neander
- Johann Lorenz von Mosheim
- Kenneth Scott Latourette
- Konrad Repgen
- Nicolae Iorga
- Peter Yoshiro Saeki
- Salomon Reinach
Personer fra Tartu
- Adolf von Harnack
- Carl Erdmann
- Felix Kersten
- Jakob Kukk
Tyske tvillinger
- Adolf von Harnack
- Alexander Schenk von Stauffenberg
- Berthold von Stauffenberg
- Bettina Röhl
- Bill Kaulitz
- Christoph Dieckmann
- Deborah Schöneborn
- Dietrich Bonhoeffer
- Elisabeth Ludovika av Bayern
- Erwin Kremers
- Gian-Luca Itter
- Helmut Kremers
- Isabel Kerschowski
- Jörg Freimuth
- Johann Ambrosius Bach
- Johann Christoph Bach (1645–1693)
- Katharina Mann
- Lars Bender
- Markus Dieckmann
- Sven Bender
Også kjent som Adolf Harnack, Adolf von Harnack (død 10. juni 1930), Adolf von Harnack (født 7. mai 1851).