Raskere tilgang enn browser!
59 relasjoner: Agnostisisme, Animisme, Ateisme, Økumenikk, Åpenbaring, Bevissthet, Buddhisme, Creatio ex nihilo, Dåp, Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Det ondes problem, Dhikr, Dommens dag, Ekklesiologi, Engel, Eskatologi, Fremgangsteologi, Friedrich Schleiermacher, Frigjøringsteologi, Gresk, Gud, Guds rike, Hajj, Halal, Hinduisme, Ignostisisme, Immanuel Kant, Jesus Kristus, Kabbala, Kitab-i-Aqdas, Kitáb-i-Íqán, Konservativ kristendom, Kristendom, Kristologi, Kult, Liturgi, Misjná, Monoteisme, Nattverd, Panteisme, Patristikk, Polyteisme, Prosessteologi, Religionsvitenskap, Sakrament, Sekt, Sharia, Sjel, Skapelse, ..., Son, Sosiologi, Sunna, Synd, Synkretisme, Talmud, Tora, Tosefta, Trosbekjennelse. Utvid indeks (9 mer) »
Agnostisisme
Agnostisisme er en lære eller oppfatning som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige, for eksempel om Guds eksistens.
Ny!!: Teologi og Agnostisisme · Se mer »
Animisme
Animisme (fra latin anima, sjel), NAOB er et begrep innenfor teologien som betegner en religiøs oppfatning om at alt i naturen har sjel.
Ny!!: Teologi og Animisme · Se mer »
Ateisme
1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.
Ny!!: Teologi og Ateisme · Se mer »
Økumenikk
Økumenikk (fra gresk oikoumene, «den bebodde verden») er et begrep som dekker både arbeid for økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker, og det teologiske studiet av forholdet mellom kirkene.
Ny!!: Teologi og Økumenikk · Se mer »
Åpenbaring
«Åpenbarings-skrift», første utkast til en tavle av Bahá'u'lláh (1817–1892), grunnleggeren av bahaireligionen. Åpenbaring er det som viser eller åpenbarer seg, særlig syner, visjoner og beskjeder fra guddommer, ånder eller forfedre.
Ny!!: Teologi og Åpenbaring · Se mer »
Bevissthet
Framstilling av bevissthet fra 1600-tallet. Bevissthet er erkjennelse; viten (om egne forhold); en egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.
Ny!!: Teologi og Bevissthet · Se mer »
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Ny!!: Teologi og Buddhisme · Se mer »
Creatio ex nihilo
Creatio ex nihilo (latin: Skapelse fra intet) betegner den kristne lære og den filosofiske læreretning at Verdens skapelse av en Skapergud er absolutt forutsetningsløs; Skapelsen (ved Gud) er skjedd fra det absolutte intet.
Ny!!: Teologi og Creatio ex nihilo · Se mer »
Dåp
Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.
Ny!!: Teologi og Dåp · Se mer »
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Ny!!: Teologi og Den hellige ånd · Se mer »
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Ny!!: Teologi og Den hellige treenighet · Se mer »
Det ondes problem
Det ondes problem er innenfor religionsfilosofi og teologi det paradokset om det kan finnes en god, allmektig og allvitende gud samtidig med at det finnes ondskap i verden.
Ny!!: Teologi og Det ondes problem · Se mer »
Dhikr
Dhikr («ihukommelse»), kollektiv eller individuell bønneform, særlig innen sufisme, som hovedsakelig består av en repeterende, høy eller lav stemme, av et ord eller uttrykk, slik som for eksempel den islamske trosbekjennelsen, Shahadah.
Ny!!: Teologi og Dhikr · Se mer »
Dommens dag
«Dommens dag», maleri av Stefan Lochner, ca. 1435. Wallraf-Richartzmuseet, Köln. Dommens dag (også kjent som Dommedag eller Den siste dom; hebraisk: יום הדין, Yom ha-Dīn; arabisk: یومالقيامة, Yawm al-Qiyāmah) er etter den kristne dogmatikk teologien om dommen den dag da Kristus ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker.
Ny!!: Teologi og Dommens dag · Se mer »
Ekklesiologi
Ekklesiologi (fra gresk ἐκκλησία og -λογια, «kirkelære») er en disiplin innen kristen teologi som tar for seg kirkens rolle som et samfunn eller en organisk enhet og forståelsen av hva kirken er og hvilket oppdrag den har, herunder dens betydning for frelsen, dens opphav, forholdet til den historiske Jesus Kristus, disiplin og dens endelige skjebne (hvor ekklesiologien møter eskatologien) og dens hierarki og ledelse.
Ny!!: Teologi og Ekklesiologi · Se mer »
Engel
Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.
Ny!!: Teologi og Engel · Se mer »
Eskatologi
gjenoppståtte Jesus Kristus, omgitt av Jomfru Maria og helgener, som dømmer levende og døde fra dødsriket til evig liv eller evig fortapelse. norrøne endetidsslaget Ragnarok skal guden Tor slåss mot Midgardsormen. Maleri av Johann Heinrich Fussli fra 1790. Eskatologi er den teologiske læren om de siste tider, verdens undergang og eventuell fornyelse.
Ny!!: Teologi og Eskatologi · Se mer »
Fremgangsteologi
Fremgangsteologi etter engelsk prosperity theology), også kalt herlighetsteologi, er en teologisk retning innenfor lavkirkelig protestantisk kristendom som i sterk grad betoner at den troendes personlige forhold til Gud skal gi målbar framgang her og nå. «Suksesskristendom» er en ytterliggående trosretning, lekmannforkynnelse og «bibeltro» lære som kom fra USA til Europa og Skandinavia i 1980-årene gjennom den bibelinspirerte trosbevegelsen.Den er nært beslektet med og har sitt utgangspunkt i pinsebevegelsen og karismatisk kristendom. Fremgangsteologene knytter lykke, god helse og materiell rikdom til en bestemt tro, en positiv innstilling og gjerne også pengegaver. De lærer at alle Guds løfter i Bibelen er «rettigheter» som kristne kan kreve her og nå. Bevegelsen tror på «nådegaver» gitt av Gud. Gjennom fri vilje og riktige valg kan tilhengerne angivelig kontrollere Den hellige ånd og bruke kraften som en slags magi for å bli friske, lykkelige, populære og rike. «Åndens gaver» omfatter blant annet mirakuløs helbredelse ved bønn og håndspåleggelse, men også evnen til «tungetale» og «profetisk tale» (forstå og formidle Guds åpenbaringer i bibeltekstene). De mislykkede og syke kan være besatt av demoner og onde ånder. Ikke-troende og «uomvendte syndere» vil etter døden bli dømt av Gud til «evig fortapelse» i helvetet. Menighetene i trosbevegelsen er frikirker som typisk ledes autoritært og patriarkalsk av sterke mannlige pastorer med en engasjert forkynnerstil. I USA er det flere rike predikanter og «TV-evangelister» innen amerikansk evangelikalisme. De opptrer ofte som en slags superstjerner og religiøse kjendiser i «megakirker», det vil si menigheter med svært mange medlemmer. Deres materielle velstand blir finansiert av kollekt, almisser og donasjoner som gis av medlemmer og støttespillere i løfte om egen fremgang. Lederne forklarer sin suksess og luksus som velvilje og «velsignelser» fra Gud. Profilerte amerikanske predikanter innen framgangs- og herlighetskristendommen har blant andre vært trosbevegelsens grunnlegger Kenneth Hagin (1917–2003), Oral Roberts (1918–2009), Kenneth Copeland (født 1935) og Benny Hinn (født 1952). I Norden ble Ulf Ekmans menighet Livets ord særlig viktig. I Norge blir fremgangsteologi blant annet forkynt av Jan Hanvold og hans kristne fjernsynskanal TV Visjon Norge. Herlighetsteologi er for tiden i sterk vekst, spesielt i Sør-Amerika. Fremgangsteologien har ofte blitt kritisert av andre kirkesamfunn, også ledere innen pinsebevegelsen.
Ny!!: Teologi og Fremgangsteologi · Se mer »
Friedrich Schleiermacher
Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher (født 21. november 1768 i Breslau i Tyskland, død 12. februar 1834 i Berlin) var en tysk teolog og filosof.
Ny!!: Teologi og Friedrich Schleiermacher · Se mer »
Frigjøringsteologi
Frigjøringsteologi er en teologisk retning hvor det legges vekt på rettferdighet, likeverd og frihet fra fattigdom og undertrykkelse.
Ny!!: Teologi og Frigjøringsteologi · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Teologi og Gresk · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Teologi og Gud · Se mer »
Guds rike
Guds rike eller Guds herredømme (gr. - «basileia tou theou») er et sentralt begrep i Jesus fra Nasarets eskatologiske forkynnelse om frelse, ifølge de synoptiske evangelier.
Ny!!: Teologi og Guds rike · Se mer »
Hajj
Fra Al-Harammoskeen, en pilegrim utfører en rituell vask, kalt ''ghusl''. Midt på plassen sees helligdommen Kaba omgitt av pilegrimer. Hajj er den pilegrimsreisen til Mekka som troende muslimer forventes å foreta minst én gang i sitt voksne liv for å besøke det hellige stedet Kaba og gjennomføre en serie ritualer der.
Ny!!: Teologi og Hajj · Se mer »
Halal
Halal (arabisk halāl) er et begrep innen islam som betyr «tillatt».
Ny!!: Teologi og Halal · Se mer »
Hinduisme
Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.
Ny!!: Teologi og Hinduisme · Se mer »
Ignostisisme
Ignostisisme er en retning innenfor filosofi og teologi som innebærer at enhver teologisk holdning (inkludert agnostisme) er basert på ubegrunnede antagelser angående selve Gud-konseptet.
Ny!!: Teologi og Ignostisisme · Se mer »
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Ny!!: Teologi og Immanuel Kant · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Teologi og Jesus Kristus · Se mer »
Kabbala
Brev fra Himmelen, av rabbineren Nachmanides. Kabbala (hebraisk) er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Tora (den hebraiske Bibelen).
Ny!!: Teologi og Kabbala · Se mer »
Kitab-i-Aqdas
Kitáb-i-Aqdas (الكتاب الاقدس, persisk كتاب اقدس, Den Aller Helligste Bok) er en hellig tekst innen bahai, skrevet av grunnleggeren Bahá'u'lláh i 1873, mens han oppholdt seg i 'Akká i Israel.
Ny!!: Teologi og Kitab-i-Aqdas · Se mer »
Kitáb-i-Íqán
Iqan eller Kitáb-i-Íqán (Visshetens Bok) (كتاب الإيقان, persisk كتاب ايقان) er en hellig tekst innen bahai, skrevet av grunnleggeren Bahá'u'lláh ca.
Ny!!: Teologi og Kitáb-i-Íqán · Se mer »
Konservativ kristendom
Konservativ kristendom eller konservativ teologi er en beskrivelse av kristne grupper eller individer som inntar et klassisk og tradisjonelt syn på kristne dogmer.
Ny!!: Teologi og Konservativ kristendom · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Teologi og Kristendom · Se mer »
Kristologi
Kristologi (fra gresk, «læren om Kristus») er et avgjørende felt innenfor kristen teologi som befatter seg med spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.
Ny!!: Teologi og Kristologi · Se mer »
Kult
Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke».
Ny!!: Teologi og Kult · Se mer »
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ny!!: Teologi og Liturgi · Se mer »
Misjná
Jødisk bokrull med lovtekster. Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud.
Ny!!: Teologi og Misjná · Se mer »
Monoteisme
Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.
Ny!!: Teologi og Monoteisme · Se mer »
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Ny!!: Teologi og Nattverd · Se mer »
Panteisme
Panteisme er en metafysisk filosofi og religiøs lære som hevder at Gud er i alt og Alt er Gud.
Ny!!: Teologi og Panteisme · Se mer »
Patristikk
Patristikk (fransk patristique, tysk Patristik, trolig fra latin eller gresk pater, «far»), NAOB er en teologisk disiplin som tar for seg kirkefedrenes lære eller skrifter.
Ny!!: Teologi og Patristikk · Se mer »
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Ny!!: Teologi og Polyteisme · Se mer »
Prosessteologi
Prosessteologi betegner en teologisk tenkning som tar utgangspunkt i at verden er i stadig utvikling og dermed også vår gudsforståelse.
Ny!!: Teologi og Prosessteologi · Se mer »
Religionsvitenskap
Religiøse symboler: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (davidstjerne), hinduisme (om), bahai Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner solkors, kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (svastika), jain (ahimsasymbolet) Nederste linje:Ayyavazhi, treenighetsgudinner (''Triple Goddess'', Diane de Poitiers' emblem), mantuansk kors, polsk naturreligion (Ręce Boga) Religionsvitenskap er en samfunnsvitenskapelig disiplin som studerer religiøse fenomener og trosretninger fra ulike synsvinkler.
Ny!!: Teologi og Religionsvitenskap · Se mer »
Sakrament
Et sakrament (fra latin sacrare, 'å hellige') er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde.
Ny!!: Teologi og Sakrament · Se mer »
Sekt
fraskilte; en mann som slår kona) Sekt er et menings- eller trossamfunn som har skilt seg ut fra et herskende samfunn eller en større gruppe.
Ny!!: Teologi og Sekt · Se mer »
Sharia
Sharia (arabisk الشريعة, ash-sharī‘a: veien (til sjø), banen, måten) er tradisjonell islamsk lov.
Ny!!: Teologi og Sharia · Se mer »
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Ny!!: Teologi og Sjel · Se mer »
Skapelse
Skapelse eller Skapelsen kan referere til.
Ny!!: Teologi og Skapelse · Se mer »
Son
Son er et tettbebygd sted ved Oslofjorden sør i Vestby kommune i Viken fylke.
Ny!!: Teologi og Son · Se mer »
Sosiologi
Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.
Ny!!: Teologi og Sosiologi · Se mer »
Sunna
Sunna (ar.: سنة, som betyr oppgått sti) er en benevnelse som finnes i flere retninger av islam (ikke bare sunniislam).
Ny!!: Teologi og Sunna · Se mer »
Synd
erotisk postkort fra 1910-tallet. Synd (norrønt: synd), Bokmålsordboka er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet.
Ny!!: Teologi og Synd · Se mer »
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Ny!!: Teologi og Synkretisme · Se mer »
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Ny!!: Teologi og Talmud · Se mer »
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Ny!!: Teologi og Tora · Se mer »
Tosefta
Tosefta er en lovsamling som inneholder stoff som ikke ble tatt med i Misjná.
Ny!!: Teologi og Tosefta · Se mer »
Trosbekjennelse
En trosbekjennelse er en tekst som uttrykker de grunnleggende og viktigste sidene ved en religion/religiøs tro.
Ny!!: Teologi og Trosbekjennelse · Se mer »
