Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Aristobulos I, Det hasmoneiske dynasti, Fariseere, Gamla, Golanhøydene, Hebraisk, Jødedom, Jøder, Johannes Hyrkanos, Josefus, Judea, Makkabeerne, Masada, Nabateere, Obodas I, Romerriket, Salome Alexandra, Talmud, Tyrann, 81 f.Kr., 93 f.Kr..
Aristobulos I
Judas (Yehudah, hebraisk: יהודה) Aristobulos I (styrte 104–103 f.Kr.), den første herskeren av det hebraiske hasmoneiske dynastiet som kalte seg selv «konge» og den første jødiske herskeren siden det babylonske forvisningen som tok tittelen konge.
Ny!!: Alexander Jannaios og Aristobulos I · Se mer »
Det hasmoneiske dynasti
Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.
Ny!!: Alexander Jannaios og Det hasmoneiske dynasti · Se mer »
Fariseere
Jacopo Tintoretto, 1500-tallet Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen), Bokmålsordboka var en filosofisk gren av jødedommen.
Ny!!: Alexander Jannaios og Fariseere · Se mer »
Gamla
Utsyn over ruinene av festningen på Gamle. Navnet betyr kamelpukkel, hvilket henspiller på stedets form. Gamla (hebraisk: גמלא, Gamla eller Gamala) var jødisk oldtidsby på Golanhøydene.
Ny!!: Alexander Jannaios og Gamla · Se mer »
Golanhøydene
Golanhøydene med naboområder. Detaljert kart. Golanhøydene er et høydedrag på opp til om lag 1 000 moh., 1 150 km² stort, og ligger der landene Jordan, Syria, Libanon og Israel møtes.
Ny!!: Alexander Jannaios og Golanhøydene · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Alexander Jannaios og Hebraisk · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Alexander Jannaios og Jødedom · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Alexander Jannaios og Jøder · Se mer »
Johannes Hyrkanos
Johannes Hyrkanos (Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus, hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ἰωάννης Ὑρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmoneiske (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Alexander Jannaios og Johannes Hyrkanos · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Alexander Jannaios og Josefus · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Alexander Jannaios og Judea · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Alexander Jannaios og Makkabeerne · Se mer »
Masada
Angrepsrampen sett fra Masadas topp Masada (hebraisk:, metzadá «festning») er befestningsverk fra oldtiden som ligger i Sørdistriktet av Israel, lokalisert på toppen av en avsondret fjellplatå i den østlige utkanten av Judeaørkenen og med utsyn utover Dødehavet.
Ny!!: Alexander Jannaios og Masada · Se mer »
Nabateere
Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.
Ny!!: Alexander Jannaios og Nabateere · Se mer »
Obodas I
Obodas I var konge av nabateerne 96 f.Kr.
Ny!!: Alexander Jannaios og Obodas I · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Alexander Jannaios og Romerriket · Se mer »
Salome Alexandra
Salome Alexandra eller Alexandra av Jerusalem (født ca. 140 f.Kr., død 67 f.Kr.), (hebraisk: שְׁלוֹמְצִיּוֹן אלכסנדרה, Shelomtzion eller Shlom Tzion) var den eneste jødiske regentdronningen i historien, med unntak av hennes egen ektemanns mor som han hadde forhindret fra å styre slik hans dødende far hadde ønsket, og av den langt tidligere usurper (tronraneren) Atalja.
Ny!!: Alexander Jannaios og Salome Alexandra · Se mer »
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Ny!!: Alexander Jannaios og Talmud · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Alexander Jannaios og Tyrann · Se mer »
81 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Alexander Jannaios og 81 f.Kr. · Se mer »
93 f.Kr.
093.
Ny!!: Alexander Jannaios og 93 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aleksander Jannai, Alexander Jannaeus, Alexander Janneus.
