Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Alexandru C. Cuza

Index Alexandru C. Cuza

Alexandru C. Cuza (kjent som A.C. Cuza, født 8. november 1857 i Iași i Romania, død 3. november 1947 i Sibiu) var en rumensk høyreekstrem og antisemittisk politiker og teoretiker.

55 relasjoner: Alkoholisme, Antisemittisme, Arthur de Gobineau, Ateisme, «Jødespørsmålet», București, Carol II av Romania, Corneliu Zelea Codreanu, Den ortodokse kirke, Det rumenske akademi, Diktatur, Dresden, Emansipasjonserklæringen, Fascisme, Første verdenskrig, Fordom, Hakekors, Høyere utdannelse, Høyreekstremisme, Humboldt-Universität zu Berlin, Iași, Jerngarden, Jordreform, Kammerherre, Konservatisme, Konversjon (religion), Korporativisme, Kostskole, Kristendom, Magistrat, Minister uten portefølje, Nicolae Iorga, Octavian Goga, Paramilitær, Politisk økonomi, Populisme, Pseudovitenskap, Rettsvitenskap, Romania, Romanias deputertkammer, Romanias historie, Rumensk, Sibiu, Sosialisme, Statsborgerskap, Statsvitenskap, Stemmerett, Svartskjorter, Transilvania, Tyskland, ..., Universitetet i Paris, 1857, 1947, 3. november, 8. november. Utvid indeks (5 mer) »

Alkoholisme

Alkoholisme, alkoholavhengighet, eller risikopreget alkoholbruk er en invalidiserende avhengighetslidelse.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Alkoholisme · Se mer »

Antisemittisme

det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Antisemittisme · Se mer »

Arthur de Gobineau

Joseph Arthur Comte de Gobineau (født 14. juli 1816, død 13. oktober 1882) var en fransk aristokrat og romanforfatter som ble kjent eller beryktet for å ha utviklet teorien om den ariske «herrerase» i sin bok Essai sur l'inégalité des races humaines («Essay om menneskerasenes ulikhet»), utgitt i to bind i 1853 og 1855.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Arthur de Gobineau · Se mer »

Ateisme

1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Ateisme · Se mer »

«Jødespørsmålet»

Brev fra den tyske riksmarksalk Hermann Göring til rikssikkerhetssjef Reinhard Heydrich datert juli 1941 der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («den endelige løsningen på jødespørsmålet») og lover all støtte til tiltakene. Heydrich var en av hovedmennene bak Holocaust, jødeutryddelsen, som fulgte. Deutsches Bundesarchiv «Jødespørsmålet» var et politisk uttrykk som opprinnelig henviste til spørsmålet om jødenes integrasjon eller assimilasjon i de kristelige samfunnene i Vest-Europa.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og «Jødespørsmålet» · Se mer »

București

București (historisk norsk Bukarest) er Romanias hovedstad og landets økonomiske og industrielle sentrum.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og București · Se mer »

Carol II av Romania

Carol II (født 15. oktober 1893, Sinaia i Romania, død 4. april 1953 i Estoril i Portugal) var konge av kongedømmet Romania i perioden 1930–1940.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Carol II av Romania · Se mer »

Corneliu Zelea Codreanu

Corneliu Zelea Codreanu (født 13. september 1899 i Huși i fylket Vaslui i Romania, død 30. november 1938 i Tâncăbești i fylket Ilfov) var en rumensk fascist­leder og grunnlegger av Jerngarden og partiet Totul Pentru Țară (TPT; «Alt for federlandet»).

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Corneliu Zelea Codreanu · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Den ortodokse kirke · Se mer »

Det rumenske akademi

Det rumenske akademi, Timișoara-filialen Det rumenske akademi (rumensk: Academia Română) er Romanias høyeste forum for vitenskap og kultur.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Det rumenske akademi · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Diktatur · Se mer »

Dresden

Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Dresden · Se mer »

Emansipasjonserklæringen

Henry Louis Stephens, akvarell uten tittel ca 1863: En mann leser en avis med tittelen «Presidenterklæring / Slaveri». Emansipasjonserklæringen (engelsk Emancipation Proclamation) var en presidenterklæring som ble utstedt av den amerikanske presidenten Abraham Lincoln 1. januar 1863.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Emansipasjonserklæringen · Se mer »

Fascisme

Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Fascisme · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Første verdenskrig · Se mer »

Fordom

En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Fordom · Se mer »

Hakekors

det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har tegnet siden blitt et ideologisk hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og høyreekstrem antisemittisme. Hakekors (etter tysk Hakenkreuz) er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Hakekors · Se mer »

Høyere utdannelse

Høyere utdannelse er utdanning på universitets- eller høyskolenivå, det vil si utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Høyere utdannelse · Se mer »

Høyreekstremisme

Høyreekstremisme er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme som anses å befinne seg på ytterkanten av høyresiden på den politiske venstre-høyre-aksen.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Høyreekstremisme · Se mer »

Humboldt-Universität zu Berlin

Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Humboldt-Universität zu Berlin · Se mer »

Iași

Iași (uttales på rumensk:, historisk omtalt som Jassy) er fylkeshovedstad i fylket med samme navn, i det nordøstlige Romania, i regionen Moldova.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Iași · Se mer »

Jerngarden

De fascistiske «legionærene» i Jerngarden ble kalt «grønnskjorter» (rumensk ''Cămăşile verzi'') etter sine grønne uniformsskjorter og -jakker. Foto fra begravelsen av partilederen Corneliu Zelea Codreanu i november 1938. Frimerke fra 1940 med portrett av Codreanu. Jerngarden (på rumensk Garda de Fier) var en ultranasjonalistisk, antisemittisk, fascistisk bevegelse og et politisk parti i Romania fra 1927 og til andre verdenskrig.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Jerngarden · Se mer »

Jordreform

Jordreform er en omfordeling av landbruksareal, normalt ved at store eiendommer stykkes opp frivillig eller tvangsmessig, og deles ut til eiendomsløse landarbeidere eller småbønder.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Jordreform · Se mer »

Kammerherre

Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Kammerherre er en tittel ved et hoff, opprinnelig for fremstående embedsmenn (gjerne medlemmer av adelen) som går en fyrste til hånde.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Kammerherre · Se mer »

Konservatisme

The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Konservatisme · Se mer »

Konversjon (religion)

type.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Konversjon (religion) · Se mer »

Korporativisme

Korporativisme (fra det latin corpus, «legeme», i overført betydning «organisasjon») betydde opprinnelig et system der de politiske organene ble sammensatt av utsendinger fra organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier i stedet for valg ved alminnelig stemmerett.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Korporativisme · Se mer »

Kostskole

The King's School i Canterbury antas å være verdens eldste kostskole, antatt etablert i 597 En kostskole eller pensjonatskole er en utdannelsesinstitusjon hvor noen eller alle elevene både blir undervist og bor.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Kostskole · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Kristendom · Se mer »

Magistrat

Magistrat (fra latin magistratus, øvrighet) er en tittel som er brukt i mange stater om ulike offentlige tjenestemenn.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Magistrat · Se mer »

Minister uten portefølje

En minister uten portefølje eller konsultativ statsråd er et regjeringsmedlem som ikke har ansvar for et eget departement og, i en del tilfeller, ikke engang har ansvar for noen spesielt definerte arbeidsoppgaver.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Minister uten portefølje · Se mer »

Nicolae Iorga

lei seddel Nicolae Iorga (født 17. januar 1871 i Botoșani i Romania, drept 27. november 1940 i Strejnicu i nærheten av Ploiești) var en rumensk statsminister, akademiker og forfatter.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Nicolae Iorga · Se mer »

Octavian Goga

Octavian Goga (født 1. april 1881 i Resinár i kongedømmet Ungarn i Østerrike-Ungarn, død 7. mai 1938 i Ciucea i Romania) var en rumensk forfatter og politiker.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Octavian Goga · Se mer »

Paramilitær

Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Paramilitær · Se mer »

Politisk økonomi

Politisk økonomi (Engelsk: political economy) gjelder studiet av nasjonaløkomien og dens relasjon til loven og til styresmaktene.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Politisk økonomi · Se mer »

Populisme

Populisme er politiske ideer og kommunikasjon som hevder at «folk flest» har helt andre interesser enn «makteliten». Populister har enkle forklaringer og spiller på mistillit. Occupy Wall Street, en internasjonal protestbevegelse som begynte i USA i 2011, stod for en sosial populisme som mente at «99 prosent» («folket») kjempet mot «1 prosent» («eliten»). Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Populisme · Se mer »

Pseudovitenskap

Maria Laanjärv, 2014 USA, 2007 Pseudovitenskap (fra gresk ψεύδω pséudō- «falsk») er noe som virker som eller utgir seg for å være vitenskapelig, men som ikke følger alminnelig anerkjente kriterier for å regnes som vitenskap eller ikke har status som vitenskap.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Pseudovitenskap · Se mer »

Rettsvitenskap

250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Rettsvitenskap · Se mer »

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Romania · Se mer »

Romanias deputertkammer

Romanias deputertkammer (på rumensk: Camera Deputaților) er underhuset i det rumenske parlamentet og har 345 medlemmer.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Romanias deputertkammer · Se mer »

Romanias historie

Romersk statue av en mann fra Trakia, det første historiske folket i Romania. Romanias historie handler om et land som aldri har vært en konstant størrelse, men variert opp gjennom tidene.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Romanias historie · Se mer »

Rumensk

Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Rumensk · Se mer »

Sibiu

Sibiu (tysk: Hermannstadt, ungarsk: Nagyszeben) er en by i det historiske landskapet Transilvania i Romania.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Sibiu · Se mer »

Sosialisme

Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Sosialisme · Se mer »

Statsborgerskap

Albert Einstein får amerikansk statsborgerskap i 1940 naturalisert statsborger av Canada En familie viser frem statsborgerbrev som beviser at de har fått australsk statsborgerskap Blivende statsborgere avlegger ed under en naturaliseringsseremoni i USA Statsborgerskap kan – som i Europarådkonvensjonen av 1997 – defineres som det rettslige båndet mellom en person og en stat og består av både plikter og rettigheter.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Statsborgerskap · Se mer »

Statsvitenskap

Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt. Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Statsvitenskap · Se mer »

Stemmerett

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg til en nasjonalforsamling eller et annet bestemmende politisk organ.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Stemmerett · Se mer »

Svartskjorter

Benito Mussolini, leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets «svartskjorter» (''camicie nere''), den militært organiserte militsen, under marsjen mot Roma 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt 200 000 medlemmer, hvorav inntil 30 000 deltok i marsjen. 1925 Salò-republikken (Salò-republikken) i Nord-Italia fra 1943 til 1945. Svartskjorter (på italiensk camicie nere, forkortet CC.NN., i flertall, camicia nera i entall) er kallenavn for Benito Mussolinis væpnede, uniformerte grupper som deltok i marsjen mot Roma, fascistenes statskupp i Italia høsten 1922.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Svartskjorter · Se mer »

Transilvania

Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Transilvania · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Tyskland · Se mer »

Universitetet i Paris

Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket. Universitetet i Paris, kalt Sorbonne etter bygningen der det opprinnelig holdt til, var et universitet i Paris, beliggende på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og Universitetet i Paris · Se mer »

1857

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og 1857 · Se mer »

1947

1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og 1947 · Se mer »

3. november

3.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og 3. november · Se mer »

8. november

8.

Ny!!: Alexandru C. Cuza og 8. november · Se mer »

Omdirigeringer her:

A. C. Cuza, A.C. Cuza, Alexandru C. Cuza (død 3. november 1947), Alexandru C. Cuza (født 8. november 1857).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »