Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Antikva

Index Antikva

Antikva eller antikvaskrift er en typografisk samlebetegnelse for skrifttyper med seriffer (små tverrstreker i enden av bokstavene) og ulik bredde på grunn- og tverrstrekene.

35 relasjoner: Adolf Hitler, Aldo Manuzio, Øyvin Rannem, Barokken, Bokkunst, Boktrykk, Det latinske alfabetet, Engelsk, Første verdenskrig, Fotnote, Fraktur (skrift), Gotisk skrift, Grotesk (skrift), Johann Gutenberg, Kalligrafi, Karolingisk minuskel, Klassisismen, Kursiv, Latin, Majuskel, Minuskel, NSDAP, Renessansen, Romanske språk, Romersk kunst, S, Schwabacher, Seriff, Skrifttype, Tekstur (skrift), Typografi, Venezia, 1474, 1500, 1800.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Antikva og Adolf Hitler · Se mer »

Aldo Manuzio

Aldo Manuzio. Manuzios utgave av Aristoteles, 1495-98 (Libreria Antiquaria Pregliasco, Torino) Ei side fra Francesco Colonnas ''Hypnerotomachia Poliphili'' Aldo Manuzio, latinisert Aldus Manutius (født 1450 i Sermoneta ved Roma, død 6. februar 1515), var en italiensk boktrykker og forlegger.

Ny!!: Antikva og Aldo Manuzio · Se mer »

Øyvin Rannem

Øyvin Rannem (født i 1938) er en norsk typograf som har skrevet flere bøker om typografi og skrifthistorie.

Ny!!: Antikva og Øyvin Rannem · Se mer »

Barokken

Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław) Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet.

Ny!!: Antikva og Barokken · Se mer »

Bokkunst

Gerhard Munthe til ''Olav den helliges saga'' i praktutgaven av ''Snorres kongesagaer'' 1899. Stilen kjennetegnes av en stilisert og dekorativ behandling av streker og flater inspirert av norsk folkekunst og billedvev. marger med bredde på én og to nideler og få satsspeil (trykkflate) med samme proporsjoner som enkeltsidene.Van de Graaf, J. A.. ''Nieuwe berekening voor de vormgeving.'' (1946) Bokkunst er det å lage og utforme visuelt vakre bøker.

Ny!!: Antikva og Bokkunst · Se mer »

Boktrykk

Tidlige trykkeribyer der det er trykket inkunabler, europeiske «vuggetrykk» før 1501. Boktrykk er den tradisjonelle betegnelsen for trykking med typografisk teknikk.

Ny!!: Antikva og Boktrykk · Se mer »

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Ny!!: Antikva og Det latinske alfabetet · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Antikva og Engelsk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Antikva og Første verdenskrig · Se mer »

Fotnote

En fotnote er en måte å legge inn notater til en tekst, ved å nummerere den og skrive den «ved foten» av teksten.

Ny!!: Antikva og Fotnote · Se mer »

Fraktur (skrift)

ligaturer, bokstavpar som var støpt sammen på én type for å lage et penere skriftbilde. Fraktur er en stilvariant av gotisk skrift, bokstaver i det latinske alfabetet formet med tunge stammer og brukne buer.

Ny!!: Antikva og Fraktur (skrift) · Se mer »

Gotisk skrift

sin trykte bibel fra 1455 på grunnlag av denne typen skriveskrift. Gotisk skrift er en samlebetegnelse for visse skriftvarianter av det latinske alfabetet der bokstavene er gjengitt med brukne buer og tunge stammer.

Ny!!: Antikva og Gotisk skrift · Se mer »

Grotesk (skrift)

Grotesk, grotesk skrift eller sans serif («uten seriffer») er en typografisk samlebetegnelse på skrifttyper som mangler seriffer, det vil si mangler tverrstreker eller «føtter» på enden av hovedstrekene.

Ny!!: Antikva og Grotesk (skrift) · Se mer »

Johann Gutenberg

Johann Gutenberg (født ca. 1400 i Mainz, døde samme sted i 1468) var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten, det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse (enkeltvise) bokstavtyper.

Ny!!: Antikva og Johann Gutenberg · Se mer »

Kalligrafi

Kinesisk kalligrafi Kalligrafi (fra gresk καλός (kalos), «skjønn» og γράφειν (graphein), «skrive») er skjønnskrift, kunsten å skrive vakkert, skrivning som kunst.

Ny!!: Antikva og Kalligrafi · Se mer »

Karolingisk minuskel

Karolingisk minuskel er en historisk skrifttype som oppstod i den karolingiske renessansen under Karl den store, på latin kalt Carolus Magnus, sist på 700-tallet.

Ny!!: Antikva og Karolingisk minuskel · Se mer »

Klassisismen

Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.

Ny!!: Antikva og Klassisismen · Se mer »

Kursiv

Kursiv skrift er skrift som er skråstilt, i motsetning til vertikalt rettstilt skrift (normal).

Ny!!: Antikva og Kursiv · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Antikva og Latin · Se mer »

Majuskel

Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma. En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en stor bokstav, altså A, B, … i motsetning til a, b, … som kalles en minuskel eller gemen.

Ny!!: Antikva og Majuskel · Se mer »

Minuskel

Minuskel (latin: minuscula (littera), «liten (bokstav)», diminutiv av minor, «mindre»), også kalt gemen, er innen typografi det som til daglig kalles en liten bokstav, altså a, b,...

Ny!!: Antikva og Minuskel · Se mer »

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Ny!!: Antikva og NSDAP · Se mer »

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.

Ny!!: Antikva og Renessansen · Se mer »

Romanske språk

rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.

Ny!!: Antikva og Romanske språk · Se mer »

Romersk kunst

Ektepar fra Pompeii, romersk veggmaleri, ''Paquius Proculus og hans hustru''. Napoli. Portrett av Gnæus Domitius Corbulo, romersk general, i marmor. Roma Romersk kunst omfatter de visuelle kunster som ble skapt i antikkens Roma og i områdene underlagt Romerriket.

Ny!!: Antikva og Romersk kunst · Se mer »

S

S S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.

Ny!!: Antikva og S · Se mer »

Schwabacher

små k, s og y. Schwabacher er en stilvariant av gotisk skrift som oppstod i Tyskland på 1400-tallet.

Ny!!: Antikva og Schwabacher · Se mer »

Seriff

Seriffer er de mer eller mindre tynne tverrstrekene som avslutter stammene til skrifttyper i antikva-familien (vanlig trykkskrift). Seriffer kalles også føtter. Et eksempel på en skrifttype med seriffer er Times New Roman. Selv om det har vært vanskelig å bevise, er det en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten gjennom å skape en sammenheng mellom bokstavene, men senker lesbarheten hvis skriften er veldig liten. Fonter med seriffer brukes derfor nesten utelukkende i bøker, men brukes langt mindre for tekst på skjerm. Teksten du leser nå er for eksempel satt i en sans-serif-font (uten seriffer). I videre forstand brukes også begrepet seriffer om andre dekorasjoner på skrifttegn, som dråper eller flammer på hebraiske bokstaver som ש. Selve ordet kommer via tysk fra nederlandsk schreef, dannet av schrijven, «skrive».

Ny!!: Antikva og Seriff · Se mer »

Skrifttype

En skrifttype, som når det gjelder trykte tekster og tekster på dataskjermer ofte også kalles skriftsnitt, typesnitt og font (eng. typeface eller font, fransk fonte), er det fysiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn (tegnsett).

Ny!!: Antikva og Skrifttype · Se mer »

Tekstur (skrift)

Gotisk skrift oppstod som en kantete og gitterpreget skriftstil i middelalderen. Eksempelet viser fonten ''Textura quadrata'' som bygger på bokstavformer i håndskrifter fra tysk høymiddelalder. Tekstur (på tysk kalt Textur eller Textura, på engelsk Textualis og svensk også munkeskrift) er det norske typografiske navnet på boktrykkeren Johann Gutenbergs opprinnelige gotiske trykkskrift fra siste halvdel av 1400-tallet.

Ny!!: Antikva og Tekstur (skrift) · Se mer »

Typografi

Løse bokstaver, en arv fra Gutenbergs oppfinnelse Typografi omfatter bruken av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design.

Ny!!: Antikva og Typografi · Se mer »

Venezia

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.

Ny!!: Antikva og Venezia · Se mer »

1474

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Antikva og 1474 · Se mer »

1500

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Antikva og 1500 · Se mer »

1800

1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Antikva og 1800 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Antikvabokstav, Antikvabokstaver, Antikvaskrift, Antikvaskriften.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »