Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Arvesynd, Bibelen, Confessio Augustana, Dåp, Den hellige treenighet, Johannes Eck, Justus Jonas, Karl V av Det tysk-romerske rike, Kirkeordinansen, Konkordieboken, Konkordieformelen, Kristologi, Latin, Luthers lille katekisme, Nattverd, Philipp Melanchthon, Reformasjonen, Riksdagen i Worms, Sakrament, Skriftemål.
Arvesynd
Det Sixtinske kapell i Roma. Hovedscenen viser ursynden og fordrivelsen fra Paradis. Gud straffet Adam og Evas syndefall blant annet med arvesynd, en syndig tendens, en mangel på gudsfrykt og en nedarvet skyld som ethvert menneske siden blir født med. Ifølge den kristne tradisjon er arvesynd (latin peccatum originale, «opprinnelig synd») den allmenne tilstand av syndighet i mennesket (mangel på hellighet) som mennesker fødes i (Salme 51:5).
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Arvesynd · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Bibelen · Se mer »
Confessio Augustana
En utgave av Confessio Augustana trykket i 1531 Karl V. Confessio Augustana (ofte forkortet til CA) er et sentralt luthersk bekjennelsesskrift som vanligvis refereres til ved sitt latinske navn, som betyr den augsburgske konfesjon, eller Augsburg-bekjennelsen.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Confessio Augustana · Se mer »
Dåp
Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Dåp · Se mer »
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Den hellige treenighet · Se mer »
Johannes Eck
Johannes Eck, Johannes Eckius, egentlig Johannes (eller Johann) Mayr eller Maier men kalt etter fødestedet Eck (født 13. november 1486 i Eck (i dag Egg) i Allgäu, Bayern, død 13. februar 1543 i Ingolstadt, Bayern) var en katolsk teolog og skolastiker, humanist, motstander av Martin Luthers og de øvrige reformatorers lære.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Johannes Eck · Se mer »
Justus Jonas
Justus Jonas Justus Jonas (født 5. juni 1493 i Nordhausen, død 9. oktober 1555 i Eisfeld; egentlig Jodocus Koch) var en tysk reformator og teolog, nær medarbeider til Martin Luther.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Justus Jonas · Se mer »
Karl V av Det tysk-romerske rike
Karl (født 24. februar 1500 i Gent i dagens Belgia, død 21. september 1558 i klosteret San Geronimo de Yuste i Extremadura i Spania), keiser av Det tysk-romerske rike (som Karl V) i årene 1519–1556; han var også konge av Spania 1516–1556, egentlig som Karl I av Spania, men ofte omtalt som Karl V (Carlos Quinto eller Carlos V) i Spania og Latin-Amerika.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Karl V av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Kirkeordinansen
Ved kirkeordinansen av 1537 ble den evangelisk-lutherske kirke innført i Danmark-Norge.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Kirkeordinansen · Se mer »
Konkordieboken
Tittelblad fra en tyske 1580-utgave av Konkordieboken Konkordieboken eller Concordia (1580) er den historisk læremessige standard til den lutherske kirke, bestående av ti trosmessige dokumenter anerkjent som autorative innen lutheranismen siden 1600-tallet.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Konkordieboken · Se mer »
Konkordieformelen
Konkordieformelen (latin Formula concordiae, «felles-hjerte», enighet) fra 1577 er den siste lutherske bekjennelse og ble til på foranledning av kurfyrst August av Sachsen (1553–1586), som var gift med en datter av Christian III, Anna.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Konkordieformelen · Se mer »
Kristologi
Kristologi (fra gresk, «læren om Kristus») er et avgjørende felt innenfor kristen teologi som befatter seg med spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Kristologi · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Latin · Se mer »
Luthers lille katekisme
thumb Luthers lille katekisme ble skrevet av Martin Luther og publisert i 1529, beregnet på undervisning av barn i luthersk-protestantisk kristendom.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme · Se mer »
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Nattverd · Se mer »
Philipp Melanchthon
Philipp Melanchthon Philipp Melanchthon, egentlig Philipp Schwarzerdt (gresk μέλας.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Philipp Melanchthon · Se mer »
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Reformasjonen · Se mer »
Riksdagen i Worms
Luther står frem for riksdagen (kolorert tresnitt, 1557) Med Riksdagen i Worms (tysk: Wormser Reichstag) forstår man vanligvis Riksdagen i 1521, som endte med at Martin Luther ble erklært fredløs.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Riksdagen i Worms · Se mer »
Sakrament
Et sakrament (fra latin sacrare, 'å hellige') er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Sakrament · Se mer »
Skriftemål
Forseggjort skriftestol i en stor kirke på Sicilia. Skriftemål er en kristen praksis som består av at en person bekjenner sine synder for en prest (kalt skriftefar), eller i teologisk forstand for Gud gjennom en prest.
Ny!!: Apologi for Den augsburgske bekjennelse og Skriftemål · Se mer »
