Raskere tilgang enn browser!
45 relasjoner: Adam og Eva, Akkad, Akkadisk, Aleksander den store, Amoritter, Aratta, Assyria, Babylon, Den hebraiske bibelen, Det akkadiske rike, Det babylonske fangenskap, Det gamle testamentet, Det nyassyriske rike, Det nybabylonske rike, Dokumenthypotesen, Edens hage, Enki, Enmerkar, Eridu, Etiologi, Første Mosebok, Folkeetymologi, Hebraisk, Hybris, Jødedom, Josefus, Julius Wellhausen, Louvre, Marduk, Mesopotamisk mytologi, Mosebøkene, Moses, Myte, Nabopolassar, Nebukadnesar II, Nimrod, Språk, Sumer, Syndflod, Tora, Trappepyramide, Uruk, Wien, Ziggurat, 1863.
Adam og Eva
Adam og Eva var de første menneskene på jorda ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene. Her er paret framstilt med Kunnskapens tre i Edens hage og slangen i Paradis på prekestolen i Stavanger domkirke. Prekestolen er fra 1658 og laget av Anders Lauritzen Smith. Adam og Eva er i de abrahamittiske religionene navnet på de første menneskene som Gud skapte.
Ny!!: Babels tårn og Adam og Eva · Se mer »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Babels tårn og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Babels tårn og Akkadisk · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Babels tårn og Aleksander den store · Se mer »
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: Babels tårn og Amoritter · Se mer »
Aratta
Gudinnen Inanna er stridens kjerne mellom Uruk og landet Aratta. Aratta er et mytisk og eventyrland som opptrer i sumerisk og mesopotamisk mytologi og myter som forteller om Enmerkar og Lugalbanda, to tidlige og antagelig legendariske konger i Uruk som også nevnes i den sumeriske kongeliste.
Ny!!: Babels tårn og Aratta · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Babels tårn og Assyria · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Babels tårn og Babylon · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Babels tårn og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det akkadiske rike
Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.
Ny!!: Babels tårn og Det akkadiske rike · Se mer »
Det babylonske fangenskap
«Deportasjon av jødene fra Jerusalem», illustrasjon fra ''Die Schedelsche Weltchronik'', fra 1493 «Fangenes flukt», illustrasjon av James Tissot, 1896-1902. Det babylonske fangenskap eller eksilet i Babylon er en periode i jødisk historie da deler av det jødiske folket fra det gamle kongedømmet Judea ble ført bort og holdt som fanger i Babylonia.
Ny!!: Babels tårn og Det babylonske fangenskap · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Babels tårn og Det gamle testamentet · Se mer »
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Ny!!: Babels tårn og Det nyassyriske rike · Se mer »
Det nybabylonske rike
Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.
Ny!!: Babels tårn og Det nybabylonske rike · Se mer »
Dokumenthypotesen
Manuskript fra 1000-tallet e.Kr. med Den hebraiske Bibelen. Dokumenthypotesen (også kjent som flerkildehypotesen) er en av tre modeller brukt til å forklare opphavet til Bibelens fem første bøker, samlet kjent som Mosebøkene, Pentateuken eller Toraen; de to andre er «fragmenthypotesen» og «supplementhypotesen».
Ny!!: Babels tårn og Dokumenthypotesen · Se mer »
Edens hage
Adam og Eva, slangen og Kunnskapens tre i Edens hage, framstilt som trefigurer på prekestolen i Stavanger domkirke. Takmaleri i Flistad kirke i Sverige fra 1747. Adam og Eva i Edens hage med Gud markert med de hebraiske bokstavene for JHVH. Edens hage (hebraisk: – gan-ʿḖḏæn) er et mytologisk sted og vakker hage der de første menneskene Adam og Eva skal ha bodd ifølge skapelsesfortellingene i Første Mosebok i Bibelen.
Ny!!: Babels tårn og Edens hage · Se mer »
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Ny!!: Babels tårn og Enki · Se mer »
Enmerkar
Enmerkar (sumerisk: 𒂗𒈨𒅕𒃸 EN.me.er.kar2) er en legendarisk konge som i henhold til sumerske kongelister den som bygget den sumeriske byen Uruk.
Ny!!: Babels tårn og Enmerkar · Se mer »
Eridu
Hammurabis Babylonia. Eridu (sumerisk: eriduki; akkadisk: irîtu) er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak.
Ny!!: Babels tårn og Eridu · Se mer »
Etiologi
Etiologi (av gresk aitia, «årsak») er læren om årsaker.
Ny!!: Babels tårn og Etiologi · Se mer »
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).
Ny!!: Babels tårn og Første Mosebok · Se mer »
Folkeetymologi
Folkeetymologi (av etymologi, læren om opprinnelsen til ord og uttrykk) er et begrep som kan ha to forskjellige betydninger.
Ny!!: Babels tårn og Folkeetymologi · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Babels tårn og Hebraisk · Se mer »
Hybris
Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.
Ny!!: Babels tårn og Hybris · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Babels tårn og Jødedom · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Babels tårn og Josefus · Se mer »
Julius Wellhausen
Julius Wellhausen (født 17. mars 1844 i Hameln i Tyskland, død 7. januar 1918 i Göttingen) var en tysk orientalist og bibelforsker.
Ny!!: Babels tårn og Julius Wellhausen · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Babels tårn og Louvre · Se mer »
Marduk
Marduk (kileskrift: 𒀭𒀫𒌓 dAMAR.UTU; sumerisk: amar utu.k, «solens kalv»; gresk: Μαρδοχαῖος, Mardokhaios; hebraisk:, Mərōdaḵ) var en guddom av sen generasjon fra oldtidens Mesopotamia og skytsgud for byen Babylon.
Ny!!: Babels tårn og Marduk · Se mer »
Mesopotamisk mytologi
Tavle V Gilgamesjeposet fra den gammelbabylonske perioden, 2003-1595 f.Kr. Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum. Mesopotamisk mytologi omfatter mytene, religiøse tekster, og annen litteratur som kommer fra regionen til oldtidens Mesopotamia, i særdeleshet samfunnene i Sumer (ca. 5300 – 2334 f.Kr.), Akkad (ca. 2334 – 2218 f.Kr.), Assyria (ca. 2500 – 609 f.Kr.) og Babylonia (1895 – 539 f.Kr.). Det var sivilisasjoner som eksisterte i regionen mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak.
Ny!!: Babels tårn og Mesopotamisk mytologi · Se mer »
Mosebøkene
Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.
Ny!!: Babels tårn og Mosebøkene · Se mer »
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Ny!!: Babels tårn og Moses · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Babels tårn og Myte · Se mer »
Nabopolassar
Nabopolassar (600-tallet f.Kr.) var grunnleggeren av det nybabylonske rike.
Ny!!: Babels tårn og Nabopolassar · Se mer »
Nebukadnesar II
Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk:, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 642 f.Kr., død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca.
Ny!!: Babels tårn og Nebukadnesar II · Se mer »
Nimrod
Babels tårn'' viser en tradisjonell Nimrod i forgrunnen mens han mottar steinhuggernes hyldest. Nimrod (hebraisk: נִמְרוֹדֿ Nimrōḏ, arameisk: ܢܡܪܘܕ, arabisk: نمرود, Namrood) er en person som omtales i Bibelen som en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter vannflommen.
Ny!!: Babels tårn og Nimrod · Se mer »
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Ny!!: Babels tårn og Språk · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Babels tårn og Sumer · Se mer »
Syndflod
Miniatyrmaleri av Noahs ark som er strandet på fjellet, fra fortellingen om syndfloden i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) der Gud straffer syndige mennesker ved å drukne alt liv på jorda bortsett fra Noah, familien hans og utvalgte dyr og fugler i en voldsom oversvømmelse. Illustrasjon fra et jødisk manuskript nedtegnet i Nord-Frankrike på 1200-tallet. Syndflod er en oversvømmelse som ifølge religiøse myter utsletter hele eller store deler av jordens befolkning.
Ny!!: Babels tårn og Syndflod · Se mer »
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Ny!!: Babels tårn og Tora · Se mer »
Trappepyramide
Trappepyramide eller en trappetrinnpyramide er en arkitektonisk struktur som benytter flate plattformer, eller trappetrinn, som skråner fra bakkenivået og oppover.
Ny!!: Babels tårn og Trappepyramide · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Babels tårn og Uruk · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Babels tårn og Wien · Se mer »
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
Ny!!: Babels tårn og Ziggurat · Se mer »
1863
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Babels tårn og 1863 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Babels Tårn, Babelsk forvirring.
