Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Det nyassyriske rike

Index Det nyassyriske rike

Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.

Innholdsfortegnelse

  1. 214 relasjoner: Adad-Nirari II, Adad-Nirari III, Adiabene, Ahab av Israel, Akamenidedynastiet, Akas av Juda, Akkad, Akkadisk, Aleppo, Alfabet, Amoritter, Anatolia, Antiokia ved Orontes, Arabere, Aram (bibelsk region), Aram-Damaskus, Arameere, Arameisk, Arbil, Armenere, Asarhaddon, Ashkelon, Assur (by), Assur (gud), Assur-Dan III, Assur-Nirari V, Assyria, Asur-uballit II, Asurbanipal, Asuretelillani, Asurnasirpal II, Atrahasis, Babylon, Babylonia, Bahrain, Bel, Belsassar, Berlin, Borgerkrig, British Museum, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Damaskus, Dareios II av Persia, Dødehavet, Den arabiske halvøy, Den hebraiske bibelen, Det akkadiske rike, Det arameiske alfabetet, Det iranske høylandet, ... Utvid indeks (164 mer) »

  2. 1000-tallet f.Kr.
  3. 609 f.Kr.
  4. Arkeologi i Irak
  5. Oldtidens Egypt
  6. Oldtidens Levanten
  7. Oldtidens Midtøsten
  8. Tidligere stater i Midtøsten

Adad-Nirari II

Adad-nirari II er betraktet som den første kongen av Assyria i den nyassyriske perioden.

Se Det nyassyriske rike og Adad-Nirari II

Adad-Nirari III

Adad-Nirari III (også stavet Adad-narari) var konge av Assyria fra 811 til 783 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Adad-Nirari III

Adiabene

Adiabene (fra gammelgresk: Ἀδιαβηνή, Adiabene, i seg selv avledet fra gammelsyrisk: ܚܕܝܐܒ, Ḥaḏy’aḇ eller Ḥḏay’aḇ, gammelpersisk: Nodshirakan, armensk: Նոր Շիրական, Nor Shirakan) var et oldtidskongedømme i Assyria i tiden 15–116.

Se Det nyassyriske rike og Adiabene

Ahab av Israel

Ahab (hebraisk: – ʾAḥʾāḇ, «bror av faren»; i eldre oversettelser Akab; gresk:; latin: Achab) var konge av Israel og sønn og etterfølger av Omri i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).

Se Det nyassyriske rike og Ahab av Israel

Akamenidedynastiet

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.

Se Det nyassyriske rike og Akamenidedynastiet

Akas av Juda

Akas eller Ahas (hebraisk:, ʼAḥaz, «har holdt»; gresk: Ἄχαζ, Ἀχάζ, Akhaz; latin: Achaz; en forkortelse av Jehoahaz, «Jahve har holdt» (hebraisk: יְהוֹאָחָז, Yəhō’aḥaz; akkadisk: Ia-ú-ḫa-zi) var konge av Judea, og sønn og etterfølger av Jotam.

Se Det nyassyriske rike og Akas av Juda

Akkad

Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike.

Se Det nyassyriske rike og Akkad

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Se Det nyassyriske rike og Akkadisk

Aleppo

Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب‎ Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.

Se Det nyassyriske rike og Aleppo

Alfabet

Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.

Se Det nyassyriske rike og Alfabet

Amoritter

Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Amoritter

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Det nyassyriske rike og Anatolia

Antiokia ved Orontes

Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.

Se Det nyassyriske rike og Antiokia ved Orontes

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Se Det nyassyriske rike og Arabere

Aram (bibelsk region)

Aram er en historisk region som er nevnt i Bibelen.

Se Det nyassyriske rike og Aram (bibelsk region)

Aram-Damaskus

Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Aram-Damaskus

Arameere

Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.

Se Det nyassyriske rike og Arameere

Arameisk

Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.

Se Det nyassyriske rike og Arameisk

Arbil

Det historiske citadellet er hjertet av Arbil Arbil (også kalt Erbil eller Irbil; kurdisk:, Hewlêr; arabisk: اربيل (Arbil), tyrkisk: Erbil, assyrisk: Arbela) er Iraks fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for Mosul.

Se Det nyassyriske rike og Arbil

Armenere

Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.

Se Det nyassyriske rike og Armenere

Asarhaddon

Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן‎; gresk: Ασαραδδων;. Newadvent.org. latin: Asor Haddan) var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Asarhaddon

Ashkelon

Ashkelon eller Ashqelon (hebraisk: אַשְׁקְלוֹן; tiberiensisk hebraisk ʾAšqəlôn; arabisk: عسقلان; latin: Ascalon) er en by i vestre Negev, i Sørdistriktet i Israel, med en befolkning på omtrent 117 000.

Se Det nyassyriske rike og Ashkelon

Assur (by)

Assur (eller Aššur, Asjsjur, stedet nå: Kalat Scherkât/Qal'at Šerqat) var en av de viktigste byene i oldtidens Assyria.

Se Det nyassyriske rike og Assur (by)

Assur (gud)

En nyassyrisk fjærkledd bueskytter som symboliserer Assur. Høyre hånd er utstrakt tilsvarende figuren Faravahar, mens den venstre holder en bue framfor en ring. Relieff fra 800- eller 700-tallet f.Kr. Assur (også gjengitt som Ashur, Aššur; skrevet som A-šur og Aš-šùr) er den fremste guden i den assyriske gudeverden.

Se Det nyassyriske rike og Assur (gud)

Assur-Dan III

Assur-Dan III (akkadisk: Aššur-dan) var konge i Assyria i tiden 773 til 755 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Assur-Dan III

Assur-Nirari V

Assur-Nirari V (akkadisk: Aššur-nirari, også stavet Assurnirari) var konge i Assyria i en 10 årsperiode, fra 755 til 745 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Assur-Nirari V

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Se Det nyassyriske rike og Assyria

Asur-uballit II

Asur-uballit II (akkadisk: Aššur-uballiṭ II) var den siste konge av Assyria.

Se Det nyassyriske rike og Asur-uballit II

Asurbanipal

Asurbanipal (akkadisk: Aššur-bāni-apli; arameisk: "ܐܵܫܘܿܪ ܒܵܢܝܼ ܐܵܦܠܝܼ"‎; «Assur er skaperen av en arving»; født 685 f.Kr., død ca. 627 f.Kr.) Disse er datoer i henhold til (engelsk tekst) var en assyrisk konge, sønn av Asarhaddon, og den siste sterke konge av det nyassyriske rike.

Se Det nyassyriske rike og Asurbanipal

Asuretelillani

Asuretelillani (også stavet Aššur-etil-ilani, «Assur er hersker av gudene») var konge av Assyria (ca. 631 f.Kr. - ca. 627 f.Kr.). Han etterfulgte sin far, Asurbanipal, og ble selv etterfulgt av Sin-sumu-lisur.

Se Det nyassyriske rike og Asuretelillani

Asurnasirpal II

Asurnasirpal II (akkadisk: Aššur-nāṣir-apli, «Assur er arvingens vokter») var konge av Assyria fra 883 til 859 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Asurnasirpal II

Atrahasis

Leirtavle med tekst fra eposet; eies av British Museum Atrahasis er et epos skrevet på akkadisk, og er et av de eldste kjente fortellingene i verdenslitteraturen.

Se Det nyassyriske rike og Atrahasis

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Babylon

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Se Det nyassyriske rike og Babylonia

Bahrain

Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf.

Se Det nyassyriske rike og Bahrain

Bel

Bel (symbol: B) er en måleenhet for logaritmen til forholdet mellom to effekter.

Se Det nyassyriske rike og Bel

Belsassar

Belsassar var sønn av Babylonias siste konge Nabonid og var regent i en periode sammen med sin far.

Se Det nyassyriske rike og Belsassar

Berlin

Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.

Se Det nyassyriske rike og Berlin

Borgerkrig

Deler av den finske byen Tammerfors ødelagt, etter slaget om Tammerfors, under den finske borgerkrigen (januar til mai, 1918) Borgerkrig er en indre krig i en nasjon mellom landets innbyggere.

Se Det nyassyriske rike og Borgerkrig

British Museum

British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.

Se Det nyassyriske rike og British Museum

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Se Det nyassyriske rike og Bronsealderen

Bronsealderens sammenbrudd

Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.

Se Det nyassyriske rike og Bronsealderens sammenbrudd

Damaskus

Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.

Se Det nyassyriske rike og Damaskus

Dareios II av Persia

Dareios II, opprinnelig kalt Ochos og ofte med tilnavnet Nothos (fra gresk νόθος, som betyr «bastard») var konge av Persia fra februar 423 f.Kr. til mars 404 f.Kr. Han var sønn av Artaxerxes I av Persia og Cosmartidene, en kvinne fra Babylon.

Se Det nyassyriske rike og Dareios II av Persia

Dødehavet

Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: Yam Hamelaḥ) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel.

Se Det nyassyriske rike og Dødehavet

Den arabiske halvøy

Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Den arabiske halvøy, forenklet til Arabia, er en halvøy i Vest-Asia liggende nordøst av Afrika på Den arabiske platen; mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i sør.

Se Det nyassyriske rike og Den arabiske halvøy

Den hebraiske bibelen

Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.

Se Det nyassyriske rike og Den hebraiske bibelen

Det akkadiske rike

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Se Det nyassyriske rike og Det akkadiske rike

Det arameiske alfabetet

mauriske keiser Ashoka den store ved Kandahar (dagens Afghanistan) på 200-tallet f.Kr. Det arameiske alfabet er et alfabet som utviklet seg fra det fønikiske alfabetet, og som er gjenkjennelig som en egen skrift fra omkring 700 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Det arameiske alfabetet

Det iranske høylandet

Det iranske høyland, eller Det iranske platå, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området.

Se Det nyassyriske rike og Det iranske høylandet

Det kaspiske hav

Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.

Se Det nyassyriske rike og Det kaspiske hav

Det nære østen

Det nære østen (i motsetningen til Det fjerne østen) er et tvetydig begrep som dekker ulike land for, på den ene siden, arkeologer og historikere, og på den andre siden for politiske forskere, økonomer og journalister.

Se Det nyassyriske rike og Det nære østen

Diaspora

Greske diasporaer Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø» Henry George Liddell & Robert Scott:. A Greek-English Lexicon.) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk («expats») fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.

Se Det nyassyriske rike og Diaspora

Dilmun

Dilmun (akkadisk Tilmun, gresk Týlos) er det sumeriske navnet på et paradisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øya Bahrain.

Se Det nyassyriske rike og Dilmun

Diyala

Diyala eller Sirvan (arabisk: نهر ديالى Nahr Diyālā; kurdisk: Sîrvan, farsi: سيروان Sīrvān) er en sideelv til Tigris.

Se Det nyassyriske rike og Diyala

Dur-Sharrukin

Assyrisk skulptur fra Khorsabad, 700-tallet f.Kr., nå i Louvre. Dur-Sharrukin (arabisk: دور شروكين, eller i dag Khorsabad) er en assyrisk by i nordlige Irak, 20 km nordøst for Mosul.

Se Det nyassyriske rike og Dur-Sharrukin

Edom

Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Edom

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Se Det nyassyriske rike og Egypt

Ekallatum

Ekallatum var en by i øvre Mesopotamia hvis nøyaktige plassering ennå ikke er identifisert, men den lå antagelig et sted langs venstre bredd av Tigris sør for Assur.

Se Det nyassyriske rike og Ekallatum

Ekbatana

Ekbatana (gammelpersisk: Haŋgmatana; gresk: Ἀγβάτανα, Agbatana hos Aiskhylos og Herodotos, andre steder Ἐκβάτανα, Ekbatana; Agámtanu hos Nabonidos; og Agamatanu i Behistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted», hebraisk:; latin: Ecbatana), tilsvarer dagens Hamadan i Iran, 400 km sørvest for Teheran og ligger 1 800 meter over havnivået.

Se Det nyassyriske rike og Ekbatana

Ekron

Ekron (hebraisk: עֶקְרוֹן, ʿeqrōn) var en av de fem byene i filistrenes pentapolis i oldtiden.

Se Det nyassyriske rike og Ekron

Elam

Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.

Se Det nyassyriske rike og Elam

Engel

Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.

Se Det nyassyriske rike og Engel

Enuma Elish

Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.

Se Det nyassyriske rike og Enuma Elish

Etiopia

Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.

Se Det nyassyriske rike og Etiopia

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Se Det nyassyriske rike og Etnisitet

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Se Det nyassyriske rike og Eufrat

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Se Det nyassyriske rike og Fønikia

Fønikisk alfabet

Fønikisk alfabet, også kalt for urkanaanittisk alfabet for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller abjad, det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv.

Se Det nyassyriske rike og Fønikisk alfabet

Festning

Mehrangarh Fort i Jodhpur (Rajasthan, India) En festning er en militær konstruksjon eller bygning beregnet til forsvar i krig.

Se Det nyassyriske rike og Festning

Filistere

Kart av sørlige Levanten, rundt 800 f.Kr. med vekt på kongedømmene Judea og Israel, og de rikene som lå rundt. Filisteres rike var bystater ute ved kysten, omtrent dagens Gazastripen (til venstre). Filistere (hebraisk: פְלִשְׁתִּים‎, p'lishtim) var et folk som i Midtøstens jernalder bodde ved Middelhavet på sørkysten av Kanaan, og i senere tider har dette området blitt referert til som Filistia og dekket omtrent det samme området som dagens Gazastripen.

Se Det nyassyriske rike og Filistere

Filistia

filistiske Pentapolis («fem byer»). Klikk på kartet for større utsnitt. Filistia (hebraisk: פלשת, Pleshet) var en havneby, en av et pentapolis, i sørvestlige Levanten, etablert av innvandrende stammer, muligens tilhørende havfolkene, som ble kalt for filistere.

Se Det nyassyriske rike og Filistia

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Se Det nyassyriske rike og Frygia

Gammelsyrisk

Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.

Se Det nyassyriske rike og Gammelsyrisk

Gilgamesj

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.

Se Det nyassyriske rike og Gilgamesj

Guteere

Umma... bygget ''E.GIDRU'' Septer tempelet ved Umma, gravla hans fundamentavsetning og regulerte ordrene. På den tiden var Siium konge av Gutum eller Kutum.» (Louvre) Guteere (også kalt gutiere eller guti) var et nomadisk folk fra Zagrosfjellene (på grensen av dagens Iran og Irak) i oldtiden.

Se Det nyassyriske rike og Guteere

Hadadeser

Hadadeser («Hadad er min støtte»), assyrisk Adad-Idri, arameisk Bar-Hadad II, hebraisk Bar Hadad II, var konge av Aram-Damaskus på den tid hvor slaget ved Qarqar, 853 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Hadadeser

Hama

Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.

Se Det nyassyriske rike og Hama

Harpiks

Insekt fanget i kvae. Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart, «harpiks» og fransk poix, av latin pix, «bek») eller kvae (norrønt kváða) som mange kaller det, er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.

Se Det nyassyriske rike og Harpiks

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Se Det nyassyriske rike og Harran (Mesopotamia)

Hasael

Hasael var en arameisk konge i Damaskus nevnt i Bibelen.

Se Det nyassyriske rike og Hasael

Hatra

Hatra (arabisk: الحضر‎ al-Ḥaḍr) er oldtidsby i den irakiske provinsen Ninawa.

Se Det nyassyriske rike og Hatra

Hattianere

Regionen Hatti markert innen hettitterriket Hattianere var et oldtidsfolk som allerede bodde i Anatolia da hettittene slo seg ned i den østre del av det sentrale Anatolia.

Se Det nyassyriske rike og Hattianere

Hattusa

Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.

Se Det nyassyriske rike og Hattusa

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Se Det nyassyriske rike og Hettittene

Hiskia av Juda

King Hezekiah i et 1600-talls maleri av en ukjent kunstner i Sankta Maria kirken i Åhus, Sverige. Hiskia (700-tallet f.Kr.) var ifølge Bibelen konge i Kongeriket Judea, også kalt tostammeriket i Israel.

Se Det nyassyriske rike og Hiskia av Juda

Hit

Hīt eller Heet (arabisk: هيت‎) er en irakisk by i guvernementet al-Anbar.

Se Det nyassyriske rike og Hit

Hosea av Israel

Hosea (hebraisk:, Hôšēăʻ; «Frelse»; latin: Osee) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Ela som ikke nødvendigvis er identisk med den israelittiske kong Ela.

Se Det nyassyriske rike og Hosea av Israel

Hurritter

Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.

Se Det nyassyriske rike og Hurritter

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Indoeuropeere

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Se Det nyassyriske rike og Irak

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.

Se Det nyassyriske rike og Iran

Irbid

Panoram over Yarmouk-universitet Al-Arabi Sports Club i Irbid Irbid (arabisk: إربد‎), tidligere kjent som Arabella eller Arbela, er hovedstaden og den største byen i Jordans guvernement Irbid.

Se Det nyassyriske rike og Irbid

Isin

Isin og andre betydelig bystater i Hammurabis Babylonia Isin var en oldtidsby i nedre Mesopotamia, rundt 32 km sør for Nippur på stedet for dagens Ishan al-Bahriyat i Iraks provins Al-Qadisiyya.

Se Det nyassyriske rike og Isin

Israelitter

Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.).

Se Det nyassyriske rike og Israelitter

Israels ti forsvunne stammer

Jødiske religiøse objekter, starinlys, etrogboks, shofar, Torapeker, Tanach, natla. Israels ti forsvunne stammer, eller Israels ti tapte stammer henviser til teorier om at de gamle jødiske stammer, etter at oldtidens Israel ble fullstendig ødelagt, ble sendt i eksil som slaver i det gamle Assyria og at mange jødiske grupper har sagntradisjoner om disse stammenes fortsatte, skjulte eksistens, eller om deres fremtidige tilbakevenden til Israel.

Se Det nyassyriske rike og Israels ti forsvunne stammer

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Det nyassyriske rike og Jøder

Jehu av Israel

Jehu (hebraisk:, Yēhû; i betydningen «Jahve er Ham») var en konge av Israel.

Se Det nyassyriske rike og Jehu av Israel

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Se Det nyassyriske rike og Jerusalem

Jesajaboken

Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.

Se Det nyassyriske rike og Jesajaboken

Jordan

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.

Se Det nyassyriske rike og Jordan

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Se Det nyassyriske rike og Jorden

Josjia av Juda

Josjia (hebraisk: – Yôšiyyā́hû, bokstavelig «leget av Jahve» eller «støttet av Jahve»; gresk: – Iōsías; i bibeloversettelsen fra 1930 Josias; latin: Josias; ca. 649–609 f.Kr.) var en konge av Judea (641–609 f.Kr.) som innførte betydelige religiøse reformer eller ensretning.

Se Det nyassyriske rike og Josjia av Juda

Kaldea

Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.

Se Det nyassyriske rike og Kaldea

Kanaan

Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊‏𐤍‏𐤏‏𐤍‏; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.

Se Det nyassyriske rike og Kanaan

Kappadokia

Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).

Se Det nyassyriske rike og Kappadokia

Karia

Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.

Se Det nyassyriske rike og Karia

Karkemisj

Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Se Det nyassyriske rike og Karkemisj

Kassitter

Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr. Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca.

Se Det nyassyriske rike og Kassitter

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Se Det nyassyriske rike og Kaukasus

Khabur

Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense. Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig. Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria.

Se Det nyassyriske rike og Khabur

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Se Det nyassyriske rike og Kileskrift

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Se Det nyassyriske rike og Kilikia

Kimmeriere

Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.

Se Det nyassyriske rike og Kimmeriere

Kirkuk

Kirkuk (arabisk: كركوك Kirkūk; kurdisk: Kerkûk ‌ركووك; tyrkisk, turkmensk: Kerkük; gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ, arap-ha - Arrapakha) er en by i det nordlige Irak, ved bredden av elva Khasa, rundt 250 kilometer nord for Bagdad.

Se Det nyassyriske rike og Kirkuk

Kisj

Kisj og andre byer i det tidlige Sumer Kisj (sumerisk: Kiš) er en sumerisk oldtidsby i Mesopotamia ved floden Eufrat, og er i dag Tell al-Uhaymir i Iraks provins Babil.

Se Det nyassyriske rike og Kisj

Kommagene

Kommagene (gresk Βασίλειον τῆς Kομμαγηνῆς; armensk Կոմմագենէի Թագավորութիւն) var et oldtidskongedømme i hellenistisk tid, Det var lokalisert i en østlig region av dagens Tyrkia.

Se Det nyassyriske rike og Kommagene

Kongedømmet Israel (Samaria)

Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).

Se Det nyassyriske rike og Kongedømmet Israel (Samaria)

Kongedømmet Judea

Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.

Se Det nyassyriske rike og Kongedømmet Judea

Kongedømmet Kusj

Kart over Kusj og omgivelsene, ca. 400 f.Kr. Kongedømmet Kusj (akkadisk Kusju, Kusu, egyptisk Kasj) var en afrikansk stat i oldtiden, sentralt beliggende ved sammenløpet til Den blå Nil, Hvite Nil, og Atbaraelven i hva som i dag er republikken Sudan.

Se Det nyassyriske rike og Kongedømmet Kusj

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Det nyassyriske rike og Kristendom

Kurkh-monolitten

Kurkh-monolitten Kurkh-monolitten er en stele som skildrer felttogene gjennomført av den assyriske konge Salmanasser III i løpet av hans seks førrste regjeringsår.

Se Det nyassyriske rike og Kurkh-monolitten

Kvinne

tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Josephine Baker5. rad (nederst): Isis, Laverne Cox, Elizabeth I, en kvinne av quechuafolket med barn I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pioneerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp.

Se Det nyassyriske rike og Kvinne

Kyaxares

Medias imperium under Kyaxares styre Kyaxares eller Hvakhshathra Keyxusru kurdisk (regjerte 625–585 f.Kr.) var den mest handlingsdyktige kongen i Media.

Se Det nyassyriske rike og Kyaxares

Lakish

Flyfoto av Lakish. Hovedporten i Lakish. Lakish, eller Tel Lakish, (hebraisk: תל לכיש‬; i den norske bibeloversettelsen: Lakisj) er et arkeologisk sted i Sjefela-regionen mellom Hebron-fjellet og Middelhavskysten i Israel.

Se Det nyassyriske rike og Lakish

Larsa

Mesopotamia under tiden til Hammurabi «Tilbederen fra Larsa», statuett dedikert til guden Amurru for Hammurabi's liv, tidlig 2. årtusen f.Kr., Louvre Larsa (sumerisk logogram: UD.UNUGKI, uttalt Larsamki) var en viktig by i det gamle Sumer, og senter for dyrkelsen av solguden Utu.

Se Det nyassyriske rike og Larsa

Legende

En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.

Se Det nyassyriske rike og Legende

Levanten

Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.

Se Det nyassyriske rike og Levanten

Lullubi

Detalj fra Naram-Sin-stelen, til minne om hans seier over Lullubum (Musée du Louvre). Tegning av Pascal Coste, ca. 1840, ev et seiersrelieff i stein med kong Annubanini og gudinnen Ishtar (Sar-I Pul i Iran Lullubi eller Lulubi var en gruppe av oldtidige stammer i et område kjent som Lulubum, som identifiseres med det som nå er sletten Sharazor i Zagros-fjellene.

Se Det nyassyriske rike og Lullubi

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Se Det nyassyriske rike og Lydia

Malatya

Byen og provinsen Malatya Malatya (armensk: Մալաթիա, Malat'ya; gresk: Μαλάτεια, Malateia; kurdisk:Mêlêtî; gammelsyrisk: ܡܠܝܛܝܢܐ‎ Malīṭīná) er en by i Malatyaprovinsen i Tyrkia.

Se Det nyassyriske rike og Malatya

Manasse av Juda

Manasse (hebraisk:, Mənašé; ca. 696–641 f.Kr.) var konge av kongedømmet Judea.

Se Det nyassyriske rike og Manasse av Juda

Medere

Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.

Se Det nyassyriske rike og Medere

Memfis (Egypt)

Memfis var den antikke hovedstaden til den første nomen i Nedre Egypt og til det gamle kongedømmet i Egypt fra dets grunnleggelse rundt 1300 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Memfis (Egypt)

Menahem av Israel

Menahem (hebraisk:, Mənaḥēm, fra det hebraiske ordet med meningen «trøster»/«velstand»; gresk: Manaem (i Septuaginta); latin: Manahem) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Gadi, og ble grunnlegger av Gadis hus (eventuelt Menahems hus).

Se Det nyassyriske rike og Menahem av Israel

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Se Det nyassyriske rike og Mesopotamia

Mesopotamisk mytologi

Tavle V Gilgamesjeposet fra den gammelbabylonske perioden, 2003-1595 f.Kr. Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum. Mesopotamisk mytologi omfatter mytene, religiøse tekster, og annen litteratur som kommer fra regionen til oldtidens Mesopotamia, i særdeleshet samfunnene i Sumer (ca.

Se Det nyassyriske rike og Mesopotamisk mytologi

Midas

Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.

Se Det nyassyriske rike og Midas

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Se Det nyassyriske rike og Middelhavet

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Se Det nyassyriske rike og Midtøsten

Mitanni

Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Mitanni

Moab

Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene på ingen måte var fastlagt. Moab (hebraisk: מוֹאָב, Mo'av; i betydningen «fars sæd/frø»; gresk Μωάβ Mōav; arabisk مؤاب, assyrisk Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab; egyptisk Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i Bibelen, for et land i fjellene øst for Dødehavet i jernalderen, langs handelsruten som forbandt Mesopotamia og Egypt.

Se Det nyassyriske rike og Moab

Nabateere

Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.

Se Det nyassyriske rike og Nabateere

Nabonidus

Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid.

Se Det nyassyriske rike og Nabonidus

Nabopolassar

Nabopolassar (600-tallet f.Kr.) var grunnleggeren av det nybabylonske rike.

Se Det nyassyriske rike og Nabopolassar

Nairi

Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet, Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia.

Se Det nyassyriske rike og Nairi

Nimrud

Nimrud eller Nimrod (arabisk:النمرود‎) er et ruinfelt omkring 40 kilometer sør for Mosul ved Tigris hvor oldtidens Kalhu eller Kalah lå, som var en viktig by i Assyria.

Se Det nyassyriske rike og Nimrud

Ninive

Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.

Se Det nyassyriske rike og Ninive

Nippur

Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.

Se Det nyassyriske rike og Nippur

Nord-Afrika

Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Se Det nyassyriske rike og Nord-Afrika

Nubia

katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.

Se Det nyassyriske rike og Nubia

Nubiere

Et nubisk bryllup i nærheten av Aswan, 2008 Nubiere er et afrikansk folk i sørlige Egypt og nordlige Sudan, først og fremst i Nubia (selv Kurdofan og Darfur).

Se Det nyassyriske rike og Nubiere

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Det nyassyriske rike og Oldtidens Egypt

Opis

Antikkens Østen Alexander den stores rute Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad.

Se Det nyassyriske rike og Opis

Osroene

Osrhoene som tributtstat under Tigranes I av Armenia, før 65 f.Kr. Osrhoene ca 50 f.Kr. Osrhoene som romersk provins på 400-tallet. Jesus. Restene det romerske Edessa finnes i dag som disse søylene ved stedet for borgen Urfa som dominerer bybildet i dagens Şanlı Urfa. Det osrhoënske rike (eller Osroene, Osrhoene; syrisk: ܡܠܟܘܬܐ ܕܒܝܬ ܥܣܪܐ ܥܝܢܶܐ Malkuṯā d-Bēt Ōsrā Īnē) var et gammelt rike ved Eufrat og Tigris i det nåværende søndre Tyrkia og nordre Syria.

Se Det nyassyriske rike og Osroene

Palestina (stat)

Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.

Se Det nyassyriske rike og Palestina (stat)

Papyrus

Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.

Se Det nyassyriske rike og Papyrus

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Se Det nyassyriske rike og Partia

Pergament

Tysk illustrasjon fra 1568 som viser pergamentmaker Pergament (latin etter byen Pergamon i Anatolia) viser til skriftstykke skrevet på holdbart og elastisk, ugarvet skinn av esel, svin eller kalv.

Se Det nyassyriske rike og Pergament

Pergamonmuseet

Pergamonmuseet (tysk: Pergamonmuseum) ligger på Museumsinsel i Berlin.

Se Det nyassyriske rike og Pergamonmuseet

Persepolis

Diego Delso Persepolis var en antikk hovedstad i Det persiske riket, 70 km nordøst for Marvdasht i dagens Iran, ikke langt fra stedet hvor den lille elven Pulwar flyter inn i Kur (Kyrus).

Se Det nyassyriske rike og Persepolis

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Det nyassyriske rike og Perserriket

Pest

Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.

Se Det nyassyriske rike og Pest

Puntland

Puntland (somali: Puntlaand, arabisk: أرض البنط, italiensk: Terra di Punt eller Paese di Punt), offisielt Puntland staten i Somalia (somali: Dowladda Puntland ee Soomaaliya, arabisk: بونتلاند دولة الصومال), er en region i det nordøstlige Somalia.

Se Det nyassyriske rike og Puntland

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Se Det nyassyriske rike og Republikken Kypros

Richard Nelson Frye

Richard Nelson Frye (født 10. januar 1920 i Birmingham i Alabama i USA, død 27. mars 2014 i Boston) var en forsker i sentralasiatiske studier og Aga Khan-professor i iranske studier ved Harvard University.

Se Det nyassyriske rike og Richard Nelson Frye

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Det nyassyriske rike og Roma

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Se Det nyassyriske rike og Russland

Salmanassar III

Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Salmanassar III

Salmanassar IV

Salmanassar IV (akkadisk: Šulmanu-ašared, Salmanassar er hans bibelsk navn) var konge i oldtidens Assyria i tiden 783 - 773 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Salmanassar IV

Salmanassar V

Salmanassar V (akkadisk: Šulmanu-ašarid; hebraisk: שַׁלְמַנְאֶסֶר; gresk: Σαλαμανασσαρ, Salamanassar; latin: Salmanasar) var konge av Assyria fra 727 til 722 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Salmanassar V

Samaria (by)

Ruiner av en søylerad langs en gate i Samaria. Samaria var en oldtidsby i Israels land og hovedstad i kongedømmet Israel på 800- og 700-tallet f.kr..

Se Det nyassyriske rike og Samaria (by)

Samaria (region)

Høydene i Samaria, 2011 Kart over de nordlige og sørlige kongerikene i oldtidens Israel og Judea. Samaria var hovedstaden til kongeriket Israel (i blått). 830-tallet f.Kr. Samaria eller Shomron (hebraisk: שומרון‎, Šoməron; gresk: Σαμάρεια; arabisk: سامريّون‎, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – også kjent som جبال نابلس, Jibal Nablus) er en fjellrik region i dagens Palestina (oldtidens Israel) i den nordlige delen av det geografiske området vest for Jordanelven, løselig tilsvarende til den nordlige delen av Vestbredden.

Se Det nyassyriske rike og Samaria (region)

Samarra

Samarra (arabisk: سامراء) er en by i provinsen Salah ad Din i Irak.

Se Det nyassyriske rike og Samarra

Sammuramat

Sammuramat venstre Sammuramat eller Sammur-amat var dronning av Assyria i tiden 811–808 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Sammuramat

Sankerib

Sankerib, eller Sanherib, (akkadisk: Sîn-ahhī-erība, «Sîn har erstattet (tapte) brødre for meg») var sønn av kong Sargon II av Assyria som han etterfulgte på den assyriske tronen (705 – 681 f.Kr.). Sankerib er hans bibelske navn.

Se Det nyassyriske rike og Sankerib

Sardis

Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.

Se Det nyassyriske rike og Sardis

Sargon av Akkad

Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre.

Se Det nyassyriske rike og Sargon av Akkad

Sargon II

Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.

Se Det nyassyriske rike og Sargon II

Sasanideriket

Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.

Se Det nyassyriske rike og Sasanideriket

Sayda (Libanon)

Sayda (tidligere Sidon; arabisk: صيدا – Ṣaydā) er Libanons tredje største by.

Se Det nyassyriske rike og Sayda (Libanon)

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Se Det nyassyriske rike og Selevkideriket

Semiramis

amasone i en italiensk illustrasjon fra 1700-tallet. ''Semiramis, dronning av Babylon,'' 1905, symbolistisk arbeid av Cesare Saccaggi fra Tortona Semiramis er navnet en av flere legendariske assyriske dronninger for antikkens grekere, hvor den nyeste var Semiramis II som Babylons hengende hager etter sigende ble bygd for.

Se Det nyassyriske rike og Semiramis

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Se Det nyassyriske rike og Semittiske språk

Sin-sumu-lisur

Sin-sumu-lisur, også stavet Sin-šumu-lišir, var en usurperkonge av en del av det assyriske rike i året 626 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Sin-sumu-lisur

Sinsharisjkun

Sinsharisjkun (Sin-shar-ishkun, ca. 627 - 612 f.Kr.) var en av de siste kongene i det assyriske rike.

Se Det nyassyriske rike og Sinsharisjkun

Sippar

Sippar er det akkadiske navnet på en oldtidsby i Mesopotamia.

Se Det nyassyriske rike og Sippar

Sjamsi-Adad I

Sjamsi-Adad I (akkadisk: Šamši-Adad I) var en krigsherre og konge på slutten av 1700-tallet f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Sjamsi-Adad I

Sjamsi-Adad V

Sjamsi-Adad V (akkadisk: Šamši-Adad) var konge av Assyria fra 824 til 811 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Sjamsi-Adad V

Skytia

Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.

Se Det nyassyriske rike og Skytia

Solformørkelse

Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.

Se Det nyassyriske rike og Solformørkelse

Stele

Suleimania, kurdiske Irak. Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein») er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt.

Se Det nyassyriske rike og Stele

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Se Det nyassyriske rike og Sumer

Sumerisk

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Sumerisk

Susa

Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.

Se Det nyassyriske rike og Susa

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Se Det nyassyriske rike og Svartehavet

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Se Det nyassyriske rike og Syria

Syrisk kristendom

Syriske kristne kan brukes som en betegnelse på to ulike kirkelige retninger som begge har sitt utspring i det gamle Syria, et område som var av større utstrekning en den moderne staten av samme navn.

Se Det nyassyriske rike og Syrisk kristendom

Syrisk-hettittiske stater

Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Syrisk-hettittiske stater

Taurusfjellene

Den vestlige delen av Taurusfjellene Taurusfjellene (tyrkisk: Toros Dağlari eller Bulğar-Dağ) er en fjellkjede i Tyrkia.

Se Det nyassyriske rike og Taurusfjellene

Teben (Egypt)

Teben (Niwt; gresk Θῆβαι, Thēbai; arabisk: طيبة‎, Ṭībah; dagens Luxor) var Egypts administrative og religiøse sentrum i store deler av Mellomriket helt frem til gresk-romersk tid.

Se Det nyassyriske rike og Teben (Egypt)

Tiglat-Pileser I

Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ‎ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.).

Se Det nyassyriske rike og Tiglat-Pileser I

Tiglat-Pileser II

Tiglat-Pileser II (fra den hebraiske formen av akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn») var konge av Assyria fra 967 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Tiglat-Pileser II

Tiglat-Pileser III

Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Tiglat-Pileser III

Trajan

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.

Se Det nyassyriske rike og Trajan

Tukulti-Ninurta I

Tukulti-Ninurta I (født 1243 f.Kr., død 1208 f.Kr.) var faren Salmannasar Is etterfølger på tronen i Assur.

Se Det nyassyriske rike og Tukulti-Ninurta I

Tyr

Tyr eller Sur (arabisk: صور – aṣ-Ṣūr; fønikisk: Ṣur; latin: Tyrus; akkadisk: Ṣurru; gresk: Τύρος – Týros) er distriktshovedstad i distriktet Tyr i guvernementet Sør-Libanon i Libanon.

Se Det nyassyriske rike og Tyr

Ur (Mesopotamia)

Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور‎; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير‎) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.

Se Det nyassyriske rike og Ur (Mesopotamia)

Urartu

Urartu (assyrisk: māt Urarṭu; hebraisk: Ararat; babylonsk: Urashtu; urartisk: Biai, Biainili) var i oldtiden et kongedømme i tidlig jernalder på det armenske høylandet i østlige Anatolia (Lilleasia), sentrert rundt de fjellrike regionene ved Vansjøen.

Se Det nyassyriske rike og Urartu

Urban

Urban og den latinske formen Urbanus har en rekke betydninger.

Se Det nyassyriske rike og Urban

Urmia

Urmia (også Orumiyeh eller Urumiah; persisk: ارومیه tyrkisk/aserbajdsjansk Urmiye, kurdisk Wurmê eller Urmiye) er en by i det nordvestlige Iran ved Urmiasjøen.

Se Det nyassyriske rike og Urmia

Uruk

Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.

Se Det nyassyriske rike og Uruk

Ussia av Juda

Ussia (også kalt Asarja) var ifølge Bibelen en av kongene i Kongedømmet Judea, også kalt tostammeriket i Israel på 800-tallet f.Kr.

Se Det nyassyriske rike og Ussia av Juda

25. egyptiske dynasti

25.

Se Det nyassyriske rike og 25. egyptiske dynasti

Se også

1000-tallet f.Kr.

609 f.Kr.

Arkeologi i Irak

Oldtidens Egypt

Oldtidens Levanten

Oldtidens Midtøsten

Tidligere stater i Midtøsten

Også kjent som Det ny-assyriske rike, Det nyassyriske riket, Nyassyrisk tid.

, Det kaspiske hav, Det nære østen, Diaspora, Dilmun, Diyala, Dur-Sharrukin, Edom, Egypt, Ekallatum, Ekbatana, Ekron, Elam, Engel, Enuma Elish, Etiopia, Etnisitet, Eufrat, Fønikia, Fønikisk alfabet, Festning, Filistere, Filistia, Frygia, Gammelsyrisk, Gilgamesj, Guteere, Hadadeser, Hama, Harpiks, Harran (Mesopotamia), Hasael, Hatra, Hattianere, Hattusa, Hettittene, Hiskia av Juda, Hit, Hosea av Israel, Hurritter, Indoeuropeere, Irak, Iran, Irbid, Isin, Israelitter, Israels ti forsvunne stammer, Jøder, Jehu av Israel, Jerusalem, Jesajaboken, Jordan, Jorden, Josjia av Juda, Kaldea, Kanaan, Kappadokia, Karia, Karkemisj, Kassitter, Kaukasus, Khabur, Kileskrift, Kilikia, Kimmeriere, Kirkuk, Kisj, Kommagene, Kongedømmet Israel (Samaria), Kongedømmet Judea, Kongedømmet Kusj, Kristendom, Kurkh-monolitten, Kvinne, Kyaxares, Lakish, Larsa, Legende, Levanten, Lullubi, Lydia, Malatya, Manasse av Juda, Medere, Memfis (Egypt), Menahem av Israel, Mesopotamia, Mesopotamisk mytologi, Midas, Middelhavet, Midtøsten, Mitanni, Moab, Nabateere, Nabonidus, Nabopolassar, Nairi, Nimrud, Ninive, Nippur, Nord-Afrika, Nubia, Nubiere, Oldtidens Egypt, Opis, Osroene, Palestina (stat), Papyrus, Partia, Pergament, Pergamonmuseet, Persepolis, Perserriket, Pest, Puntland, Republikken Kypros, Richard Nelson Frye, Roma, Russland, Salmanassar III, Salmanassar IV, Salmanassar V, Samaria (by), Samaria (region), Samarra, Sammuramat, Sankerib, Sardis, Sargon av Akkad, Sargon II, Sasanideriket, Sayda (Libanon), Selevkideriket, Semiramis, Semittiske språk, Sin-sumu-lisur, Sinsharisjkun, Sippar, Sjamsi-Adad I, Sjamsi-Adad V, Skytia, Solformørkelse, Stele, Sumer, Sumerisk, Susa, Svartehavet, Syria, Syrisk kristendom, Syrisk-hettittiske stater, Taurusfjellene, Teben (Egypt), Tiglat-Pileser I, Tiglat-Pileser II, Tiglat-Pileser III, Trajan, Tukulti-Ninurta I, Tyr, Ur (Mesopotamia), Urartu, Urban, Urmia, Uruk, Ussia av Juda, 25. egyptiske dynasti.