Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Biokjemi

Index Biokjemi

Biokjemi er læren om livets kjemi, det vil si læren om biomolekylene som deltar i de kjemiske prosessene i levende organismer. Bildet viser en del av en DNA-dobbeltheliks. Biokjemi er læren om kjemiske strukturer og kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget for liv.

Innholdsfortegnelse

  1. 40 relasjoner: Albert Coray, Alfaheliks, Amylase, Andrew Z. Fire, Craig C. Mello, DNA, Eduard Buchner, Edward Lawrie Tatum, Enzym, Etanol, Fermentering, Francis Crick, Friedrich Wöhler, Gen, George Wells Beadle, Glukose, Glykolyse, In vitro, James D. Watson, Karbohydrat, Kjemi, Kjemiker, Kromatografi, Linus Pauling, Lipid, Maurice Wilkins, Molekyl, Molekylærbiologi, Nobelprisen, Organisk kjemi, Organisme, Protein, RNA-interferens, Rosalind Franklin, Sitronsyresyklus, Uorganisk kjemi, Urea, 19. århundre, 1950-årene, 20. århundre.

  2. Bioteknologi

Albert Coray

Albert J. Coray (etternavn også stavet Corey) (født 1878, død 3. august 1926) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.

Se Biokjemi og Albert Coray

Alfaheliks

α-heliks. Atomene i ryggraden er tegnet inn med tynne streker. Den generelle formen er indikert med en tykk grønn strek. En α-heliks er en vanlig sekundærstruktur i proteiner.

Se Biokjemi og Alfaheliks

Amylase

PDB http://www.rcsb.org/pdb/explore/explore.do?structureId.

Se Biokjemi og Amylase

Andrew Z. Fire

Andrew Z. Fire (født april 1959 i Palo Alto, California) er en amerikansk lege.

Se Biokjemi og Andrew Z. Fire

Craig C. Mello

Craig Cameron Mello (født 19. oktober 1960 i Worcester, Massachusetts) er en amerikansk biokjemiker, som sammen med Andrew Z. Fire ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2006, for deres oppdagelse av RNA-interferens.

Se Biokjemi og Craig C. Mello

DNA

Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.

Se Biokjemi og DNA

Eduard Buchner

Eduard Buchner (født 20. mai 1860 i München, død 13. august 1917 ved Focșani i Romania) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner.

Se Biokjemi og Eduard Buchner

Edward Lawrie Tatum

Edward Lawrie Tatum (født 14. desember 1909 i Boulder, Boulder County, Colorado, død 5. november 1975 i New York City, New York) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner.

Se Biokjemi og Edward Lawrie Tatum

Enzym

Modell av Purine Nucleoside Phosphorylase Enzym (fra gr en zyme, i gjær) er en betegnelse på forskjellige biologiske katalysatorer som er virksomme i levende organismer.

Se Biokjemi og Enzym

Etanol

Etanol eller etylalkohol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol».

Se Biokjemi og Etanol

Fermentering

Pågående gjæringsprosess Gjæring, eller fermentering, er en katabolsk prosess, det vil si nedbryting av organiske forbindelser til enklere kjemiske forbindelser ved hjelp av enzymer.

Se Biokjemi og Fermentering

Francis Crick

Francis Harry Compton Crick (født 8. juni 1916 Weston Favell i Northamptonshire, død 28. juli 2004 i San Diego i California) var en britisk fysiker og biolog.

Se Biokjemi og Francis Crick

Friedrich Wöhler

Friedrich Wöhler (født 31. juli 1800 Eschersheim (Frankfurt am Main), død 23. september 1882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828.

Se Biokjemi og Friedrich Wöhler

Gen

Gen og DNA Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer som okkuperer et spesielt locus på et kromosom.

Se Biokjemi og Gen

George Wells Beadle

George Wells Beadle (født 22. oktober 1903 i Wahoo, Nebraska, død 9. juni 1989 i Chicago, Illinois) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner.

Se Biokjemi og George Wells Beadle

Glukose

Glukose Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.

Se Biokjemi og Glukose

Glykolyse

Glykolysen (fra gresk glykys – «søt», og lysis – «løse opp») er den katabolske stoffskifteveien hvor glukose, som er et monosakkarid med seks karbon-atomer, spaltes og nedbrytes til to pyruvatmolekyler, som er trekarbonforbindelser.

Se Biokjemi og Glykolyse

In vitro

In vitro (fra latin, «i glass») er et uttrykk som brukes blant annet i biologien når man snakker om noe som foregår i et prøveglass, eller like utenfor en levende organisme (en celle).

Se Biokjemi og In vitro

James D. Watson

James Dewey Watson (født 6. april 1928 i Chicago i Illinois) er en amerikansk vitenskapsmann og en av oppdagerne av DNA-molekylets struktur, ofte forkortet ATCG.

Se Biokjemi og James D. Watson

Karbohydrat

Karbohydrater er en samlebetegnelse på organiske forbindelser bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.

Se Biokjemi og Karbohydrat

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Se Biokjemi og Kjemi

Kjemiker

En kjemiker som står ved et avtrekkskap. En kjemiker er en person som er utdannet i og engasjert innen vitenskapen kjemi.

Se Biokjemi og Kjemiker

Kromatografi

Eksempel på kromatografi av klorofyll Kromatografi omfatter flere metoder innenfor analytisk kjemi som benyttes til separasjon av kjemiske komponenter i gasser eller løsninger.

Se Biokjemi og Kromatografi

Linus Pauling

Linus Carl Pauling (født 28. februar 1901 i Portland i Oregon i USA, død 19. august 1994 i Big Sur i California i USA) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.

Se Biokjemi og Linus Pauling

Lipid

fosfolipidet fosfatidylkolin. I biokjemi og biologi er et lipid et makrobiomolekyl som er løselig i ikke-polare løsningsmidler.

Se Biokjemi og Lipid

Maurice Wilkins

Maurice Hugh Frederick Wilkins (født 15. desember 1916 i Pongaroa, Wairarapa, død 5. oktober 2004 i Blackheath, London) var en newzealandsk-britisk fysiker og nobelprisvinner.

Se Biokjemi og Maurice Wilkins

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Se Biokjemi og Molekyl

Molekylærbiologi

Skjematisk framstilling av sammenhengen mellom biokjemi, genetikk og molekylærbiologi Molekylærbiologi er læren om biologi på et molekylært nivå.

Se Biokjemi og Molekylærbiologi

Nobelprisen

Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.

Se Biokjemi og Nobelprisen

Organisk kjemi

Skisse av et molekyl av metan, den enkleste hydrokarbonforbindelsen Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser.

Se Biokjemi og Organisk kjemi

Organisme

rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.

Se Biokjemi og Organisme

Protein

α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.

Se Biokjemi og Protein

RNA-interferens

RNA-interferens (RNAi) er en molekylærbiologisk mekanisme som er påvist i en rekke organismer, blant annet planter og rundormer, deriblant Caenorhabtitis elegans.

Se Biokjemi og RNA-interferens

Rosalind Franklin

Rosalind Elsie Franklin (født 25. juli 1920, død 16. april 1958) var en britisk kjemiker, som gjorde betydningsfulle oppdagelser innen forståelsen av strukturene i DNA, hvor hun bidro til selve oppdagelsen av strukturen i 1953.

Se Biokjemi og Rosalind Franklin

Sitronsyresyklus

Sitronsyresyklusen (også kjent som Krebs’ syklus og trikarboksylsyresyklus) er en serie kjemiske reaksjoner som er svært viktige i alle levende celler som nyttegjør seg av oksygen som en del av celleåndingen.

Se Biokjemi og Sitronsyresyklus

Uorganisk kjemi

Silikon's anvendelse varierer fra brystimplantat til Silly Putty. *'''E:''' Grubbs' katalysator vant Nobelprisen i kjemi 2005 for Robert H. Grubbs. *'''F:''' Zeolitter er anvendelige som molekylfilter. *'''G:''' Kobber(II)acetat overrasket Teoretisk kjemi med sin diamagnetisme.

Se Biokjemi og Uorganisk kjemi

Urea

3D modell av molekylet Urea (urinstoff, karbamid) CON2H4 er en organisk forbindelse av stoffgruppen amider.

Se Biokjemi og Urea

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Biokjemi og 19. århundre

1950-årene

Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.

Se Biokjemi og 1950-årene

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.

Se Biokjemi og 20. århundre

Se også

Bioteknologi

Også kjent som Biokjemiker, Medisinsk biokjemi.