Raskere tilgang enn browser!
8 relasjoner: Dinitrogenoksid, Global oppvarming, GWP-verdi, Hydrofluorkarbon, Karbondioksid, Metan, Perfluorkarboner, Statistisk sentralbyrå.
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Ny!!: CO2-ekvivalent og Dinitrogenoksid · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: CO2-ekvivalent og Global oppvarming · Se mer »
GWP-verdi
GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes akkummulerte strålingspådriv målt mot det akkumulerte strålingspådrivet for samme masse CO2.
Ny!!: CO2-ekvivalent og GWP-verdi · Se mer »
Hydrofluorkarbon
Hydrofluorokarboner (HFK) er organiske forbindelser som inneholder hydrogen, karbon og fluor, og er den mest vanlige typen av perfluorkarboner.
Ny!!: CO2-ekvivalent og Hydrofluorkarbon · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: CO2-ekvivalent og Karbondioksid · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: CO2-ekvivalent og Metan · Se mer »
Perfluorkarboner
Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor.
Ny!!: CO2-ekvivalent og Perfluorkarboner · Se mer »
Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedmyndigheten for utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og produserer cirka 85 % av den offisielle norske statistikken.
