Innholdsfortegnelse
31 relasjoner: Athanasius av Alexandria, Bibelen, Brevet til hebreerne, Caesarea Maritima, Codex Alexandrinus, Codex Ephraemi Rescriptus, Codex Sinaiticus, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Egypt, Eusebius av Cæsarea, Gresk, Johannes Bessarion, Johannes’ åpenbaring, Konstans, Konstantin den store, Majuskel, Minuskel, Napoléon Bonaparte, Nikolas V, Paris, Pastoralbrevene, Paulus’ brev til Filemon, Pergament, Textus Receptus, Vatikanbiblioteket, 10. århundre, 1448, 16. århundre, 340, 4. århundre.
Athanasius av Alexandria
Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Athanasius av Alexandria
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Bibelen
Brevet til hebreerne
Brevet til hebreerne eller Hebreerbrevet er en bok i Det nye testamente, nummer 19 ifølge testamentets kanoniske rekkefølge.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Brevet til hebreerne
Caesarea Maritima
Havnen ved Caesarea Caesarea Maritima (gresk: παράλιος Καισάρεια), også kalt for Caesarea Palæstina fra år 133 og framover, var antatt opprinnelig Pyrgos Stratonos («Stratons» fyrtårn), som ble grunnlagt av fønikerne, og siden utbygget av Herodes den store i tiden 25 – 13 f.Kr.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Caesarea Maritima
Codex Alexandrinus
Side fra ''Codex Alexandrinus'' Codex Alexandrinus er et håndskrevet pergament-manuskript fra 400-tallet, og er en del av en gresk bibel.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Codex Alexandrinus
Codex Ephraemi Rescriptus
Codex Ephraemi Rescriptus Codex Ephraemi Rescriptus er et håndskrevet pergament-manuskript fra 400-tallet, og er en del av en gresk bibel.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Codex Ephraemi Rescriptus
Codex Sinaiticus
En side fra '''Codex Sinaiticus''' Ester 2:3-8 Codex Sinaiticus (London, British Library, Add. 43725; Gregory-Aland no. \aleph (Aleph) eller 01) er en Bibel skrevet med greske uncialer på pergament en gang mellom år 330 og år 350.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Codex Sinaiticus
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Det gamle testamentet
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Det nye testamentet
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Egypt
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Eusebius av Cæsarea
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Gresk
Johannes Bessarion
Basilius Bessarion Johannes Bessarion, opprinnelig navn Basilius Bessarion, (født antagelig 2. januar 1403 i Trebizond, død 18. november 1472 i Ravenna) var en ortodoks biskop og katolsk kardinal.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Johannes Bessarion
Johannes’ åpenbaring
Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Johannes’ åpenbaring
Konstans
Konstans (latin: Flavius Julius Constans Augustus;Jones (1971), s. 220 født ca. 323, død 350) var romersk keiser fra 337 til 350.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Konstans
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Konstantin den store
Majuskel
Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma. En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en stor bokstav, altså A, B, … i motsetning til a, b, … som kalles en minuskel eller gemen.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Majuskel
Minuskel
Minuskel (latin: minuscula (littera), «liten (bokstav)», diminutiv av minor, «mindre»), også kalt gemen, er innen typografi det som til daglig kalles en liten bokstav, altså a, b,...
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Minuskel
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Napoléon Bonaparte
Nikolas V
Pave Nikolas V, opprinnelig Tommaso Parentucelli (født 15. november 1397 i Sarzana i Liguria i Italia, død 24. mars 1455 i Roma) var pave fra 1447 til sin død.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Nikolas V
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Paris
Pastoralbrevene
Pastoralbrevene er en fellesbetegnelse på tre bøker eller brev i Det nye testamente: Paulus' første og andre brev til Timoteus og Paulus' brev til Titus.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Pastoralbrevene
Paulus’ brev til Filemon
Paulus' brev til Filemon, også kalt Filemonbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den attende boken i Det nye testamente.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Paulus’ brev til Filemon
Pergament
Tysk illustrasjon fra 1568 som viser pergamentmaker Pergament (latin etter byen Pergamon i Anatolia) viser til skriftstykke skrevet på holdbart og elastisk, ugarvet skinn av esel, svin eller kalv.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Pergament
Textus Receptus
Tittelside til bibeloversettelsen ''Textus Receptus'', Erasmus av Rotterdams greskspråklige versjon av Det nye testamente fra 1516. Textus Receptus (latinsk for «Den mottatte tekst») er en greskspråklig grunntekst til Det nye testamente som ble satt sammen av Erasmus av Rotterdam på 1500-tallet.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Textus Receptus
Vatikanbiblioteket
''Vatikanbiblioteket'' Vatikanbiblioteket (latin: Bibliotheca Apostolica Vaticana) er Den hellige stols bibliotek, og ligger i Vatikanet.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og Vatikanbiblioteket
10. århundre
10.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og 10. århundre
1448
Russisk-født metropolitt innsatt som leder for den russiske kirke uten godkjenning fra Konstantinopel.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og 1448
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og 16. århundre
340
Konstantin II, romersk keiser Kategori:340.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og 340
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Se Codex Vaticanus Graece 1209 og 4. århundre
Også kjent som Codex Vaticanus, Codex Vaticanus Graece 1209, B/03.