Innholdsfortegnelse
40 relasjoner: Aleksander II av Russland, Apostlenes gjerninger, Barnabas’ brev, British Library, British Museum, Codex Alexandrinus, Codex Vaticanus Graece 1209, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Det russiske nasjonalbiblioteket, Digital informasjon, Egypt, Esras bok, Esters bok, Evangelium, Hermas hyrden, Johannes’ åpenbaring, Katarinaklosteret, Kodeks, Kolofon, Kolonne, Konstantin den store, Konstantin von Tischendorf, Kristendom, London, Paleografi, Paulus’ brev, Pergament, Scriptorium, Septuaginta, Sinai (fjell), Sovjetunionen, St. Petersburg, Uncialer, 1933, 1938, 1975, 2005, 6. århundre, 7. århundre.
Aleksander II av Russland
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич; født i Kreml,Moskva i Russland, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881.
Se Codex Sinaiticus og Aleksander II av Russland
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Se Codex Sinaiticus og Apostlenes gjerninger
Barnabas’ brev
Barnabas' brev er et kristent skrift fra oldkirken.
Se Codex Sinaiticus og Barnabas’ brev
British Library
British Library med karakteristisk logo British Library er det britiske nasjonalbiblioteket, tilsvarende Nasjonalbiblioteket i Norge og Kungliga biblioteket i Sverige.
Se Codex Sinaiticus og British Library
British Museum
British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.
Se Codex Sinaiticus og British Museum
Codex Alexandrinus
Side fra ''Codex Alexandrinus'' Codex Alexandrinus er et håndskrevet pergament-manuskript fra 400-tallet, og er en del av en gresk bibel.
Se Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus
Codex Vaticanus Graece 1209
Codex Vaticanus, fra ca. år 350 eller noe tidligere. Codex Vaticanus er et gammelt bibelsk håndskrift fra midten av 300-tallet, trolig det eldste og nesten en komplett kopi av det greske Gamle testamentet.
Se Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus Graece 1209
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Codex Sinaiticus og Det gamle testamentet
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Se Codex Sinaiticus og Det nye testamentet
Det russiske nasjonalbiblioteket
Bibliotekets «nye bygning» i Moskovskij prospekt. Det russiske nasjonalbiblioteket (russisk: Российская национальная библиотека, mellom 1932 og 1992 kjent som Det offentlige statsbiblioteket Saltykov-Schcedrin) i St. Petersburg er Russlands eldste offentlige bibliotek, grunnlagt i 1795 av Katarina den store og tegnet av arkitekten Jegor Sokolov, med utvidelser ved Carlo Rossi.
Se Codex Sinaiticus og Det russiske nasjonalbiblioteket
Digital informasjon
Digital informasjon er informasjon hvor alle opplysningene (data) er lagret som tallverdier.
Se Codex Sinaiticus og Digital informasjon
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Esras bok
Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.
Se Codex Sinaiticus og Esras bok
Esters bok
''Ester foran den persiske kongen Ahasveros'', av Artemisia Gentileschi, ca. 1628–1635 ''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', Rembrandt, 1660. Ester (hebraisk: – ʾÆstēr; gresk: – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet.
Se Codex Sinaiticus og Esters bok
Evangelium
Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.
Se Codex Sinaiticus og Evangelium
Hermas hyrden
Den gode hyrde, fra murmaleri i katakombe i Roma, fra ca. år 250 Hermas hyrden er en tekst som ble skrevet rundt 140 og ble lest under gudstjenester til langt opp i 400-tallet.
Se Codex Sinaiticus og Hermas hyrden
Johannes’ åpenbaring
Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker.
Se Codex Sinaiticus og Johannes’ åpenbaring
Katarinaklosteret
Katarinaklosteret Mosaikken i apsiden i klosterkirken Klosterets imponerende murer Basilikaen sett fra klostergården Munk ved Katarinaklosteret Ikon i biblioteket som viser Kristus laget i det 6. århundre. Dette er et av de få bildene som er bevart fra tiden før ikonoklasmen Katarinaklosteret (gresk Μονὴ τῆς Ἁγίας Αἰκατερίνης; arabisk دير سانت كاترين; offisielt Det hellige kloster av det gudbesøkte fjellet Sinai, gresk Ιερά Μονή ΘεοβαδίστουΌρους Σινά) er et ortodokst kloster som ligger ved foten av Sinaifjellet i Egypt og er oppkalt etter den hellige Katarina av Alexandria.
Se Codex Sinaiticus og Katarinaklosteret
Kodeks
''Codex Gigas'', 1200-tallet, Böhmen. Kodeks (latin: caudex, «trestamme», i betydningen «bok» eller «tretavle», ved at romerne skrev på vokstavler) Ordet betegner blant annet de gamle romernes bøker, håndskrevne bøker (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger.
Kolofon
Plopp og renkalven'': ''Pluppe jïh miesie'', utgitt av Gïelem nastedh i 2018. En kolofon er en kort tekst i en avis, et tidsskrift eller en bok som angir detaljopplysninger om produksjon og utgivelse.
Se Codex Sinaiticus og Kolofon
Kolonne
En kolonne er vanligvis et troppforband oppstilt med jevnstore underavdelinger på lik avstand fra hverandre.
Se Codex Sinaiticus og Kolonne
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Codex Sinaiticus og Konstantin den store
Konstantin von Tischendorf
Lobegott Friedrich Konstantin von Tischendorf (født 18. januar 1815 i Lengenfeld i det saksiske Voigtland i Tyskland, død 7. desember 1874 i Leipzig) var en tysk protestantisk teolog og bibeltekstkritiker.
Se Codex Sinaiticus og Konstantin von Tischendorf
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Codex Sinaiticus og Kristendom
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Paleografi
Et papyrusfragment i Berlin som inneholder deler av en tale avlevert ved senatet, tilskrevet tiden år 41 til 54 e.Kr. Paleografi (av gresk Παλαιός, palaios, «gammel», og γράφω, graphein, «skrive») er en teknikk og læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk.
Se Codex Sinaiticus og Paleografi
Paulus’ brev
Paulus som brevskriver. Rembrandt, ca. 1633. Paulus’ brev er den største delen av tekstene i Det nye testamente i Bibelen.
Se Codex Sinaiticus og Paulus’ brev
Pergament
Tysk illustrasjon fra 1568 som viser pergamentmaker Pergament (latin etter byen Pergamon i Anatolia) viser til skriftstykke skrevet på holdbart og elastisk, ugarvet skinn av esel, svin eller kalv.
Se Codex Sinaiticus og Pergament
Scriptorium
Portrett av ''Jean Miélot'' i et Scriptorium, fra ''Miracles de Notre Dame'' Scriptorium (flertall scriptoria) var rom i middelalderens klostre, der skrivermunker kopierte manuskripter.
Se Codex Sinaiticus og Scriptorium
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Se Codex Sinaiticus og Septuaginta
Sinai (fjell)
Sinai (hebraisk: הַר סִינַי, Har Sīnay; arameisk: ܛܘܪܐ ܕܣܝܢܝ Ṭūrāʾ dəSīnăy), også kjent som Jabal Musa (جَبَل مُوسَىٰ, arabisk for «Mosesfjellet») er et fjellområde sør på Sinaihalvøya i Egypt.
Se Codex Sinaiticus og Sinai (fjell)
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Se Codex Sinaiticus og Sovjetunionen
St. Petersburg
St.
Se Codex Sinaiticus og St. Petersburg
Uncialer
En side fra Book of Kells En side fra Codex sinaiticus Uncialer (fra lat. uncia, «tomme») er en skrifttype som historisk kan betraktes som en mellomform mellom majuskler og minuskler.
Se Codex Sinaiticus og Uncialer
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
Se Codex Sinaiticus og 6. århundre
7. århundre
7.
Se Codex Sinaiticus og 7. århundre