Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Antibiotika, England, Første verdenskrig, Fysikalsk kjemi, Fysiker, Harold Warris Thompson, Hydrogen, Kinesisk keramikk, Knight Bachelor, Leverhulmemedaljen, Litteratur, London, Nikolaj Semjonov, Nobelprisen i kjemi, Oksygen, Order of Merit, Sovjetunionen, Termodynamikk, University of Oxford, 1897, 19. juni, 1956, 1967, 9. oktober.
Antibiotika
Test av antibiotikas hemmende virkning på bakterietilvekst. Antibiotika (entall: antibiotikum, fra gresk anti - mot, bios - liv) er benevnelsen på en rekke medikamenter som hemmer formeringen av, eller dreper, mikroorganismer.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Antibiotika · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og England · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Første verdenskrig · Se mer »
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Fysikalsk kjemi · Se mer »
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Fysiker · Se mer »
Harold Warris Thompson
Harold Warris Thompson (født 15. februar 1908, død 31. desember 1983) var en britisk fysikalsk kjemiker som også var formann i the Football Association.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Harold Warris Thompson · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Hydrogen · Se mer »
Kinesisk keramikk
Kinesisk keramikk omfatter den keramiske produksjon i Kina fra de første primitive bruksgjenstander frem til det som man vanligvis forbinder med kinesisk porselen.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Kinesisk keramikk · Se mer »
Knight Bachelor
Insignia for en ''Knight Bachelor''. Knight Bachelor er en tittel i det britiske systemet for æresbevisninger.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Knight Bachelor · Se mer »
Leverhulmemedaljen
Leverhulmemedaljen er pris som har blitt delt ut av Royal Society hvert tredje år siden 1960.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Leverhulmemedaljen · Se mer »
Litteratur
Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett. Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008 Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Litteratur · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og London · Se mer »
Nikolaj Semjonov
Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Nikolaj Semjonov · Se mer »
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Nobelprisen i kjemi · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Oksygen · Se mer »
Order of Merit
Ordenstegnet for Order of Merit tilhørende Dorothy Crowfoot Hodgkin, ved the Royal Society, London Order of Merit er en britisk orden grunnlagt 23. juni 1902 av kong Edvard VII, med den prøyssiske ordenen Pour le Mérite som forbilde.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Order of Merit · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Sovjetunionen · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og Termodynamikk · Se mer »
University of Oxford
Radcliffe Camera, en av de mest kjente av universitetets bygninger University of Oxford (norsk: Universitetet i Oxford) ligger i byen Oxford i England og er det eldste universitetet i den engelsktalende verden.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og University of Oxford · Se mer »
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og 1897 · Se mer »
19. juni
1867: Arkebuseringen av keiser Maximilian av Mexico. Maleri av Édouard Manet. 2010: Victoria av Sverige gifter seg med Daniel Westling. 19.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og 19. juni · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og 1956 · Se mer »
1967
1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og 1967 · Se mer »
9. oktober
9.
Ny!!: Cyril Norman Hinshelwood og 9. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Cyril Hinshelwood, Sir Cyril Hinshelwood.
